BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.6.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av klorpyrifos i og på visse produkter.

Grunnen til endringer av MRL for klorpyrifos er nye toksikologiske referanseverdier for stoffet. Dette ble gjort etter revurdering av klorpyrifos.

EFSA konkluderte, at de nåværende maksimalgrenseverdiene (MRL) for mandariner, epler, pærer, ferskener, spisedruer, bjørnebær, bringebær, solbær og rips, stikkelsbær, kiwier, ananas, poteter, tomater, pepperfrukter, auberginer, meloner, vannmeloner, hodekål, kinakål, artiskokker, løk og sukkerroer kan gi grunn til bekymring for forbrukerbeskyttelse. EFSA anbefalte derfor å senke de gjeldende maksimalgrenseverdier for disse varer.

http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4142

MRL er satt til LOQ (limit of quantification) for; epler, pærer, ferskener, spisedruer, bjørnebær, bringebær, solbær og rips, stikkelsbær, kiwier, ananas, poteter, tomater, pepperfrukter, meloner, vannmeloner, hodekål, kinakål, artiskokker, løk og sukkerroer. For produktene mandarin og aubergine er MRL senket.

Klorpyrofos er ikke tillatt brukt i Norge, men i enkelte EU land.

De nye grenseverdiene for klorpyrifos er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAHPR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.

Grenseverdiene som endres er under vurdering i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.

Rettsakten trår i kraft den 10. august 2016 i EU. Hvis rettsakten vedtas i Norge før denne dato, vil den også gjelde fra 10. august også i Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

I dette tilfellet har man på grunn av bekymring for forbrukernes helse, senket MRL for produktene mandarin og aubergine. MRL er satt til LOQ for epler, pærer, ferskener, spisedruer, bjørnebær, bringebær, solbær og rips, stikkelsbær, kiwier, ananas, poteter, tomater, pepperfrukter, meloner, vannmeloner, hodekål, kinakål, artiskokker, løk og sukkerroer.

MRLene som ikke er på LOQ nivået har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten trår i kraft den 10. august 2016 i EU. Hvis rettsakten vedtas i Norge før denne dato, vil den også gjelde fra 10. august også i Norge.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.