BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.6.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av ametoktradin, klorotalonil, difenylamin, flonikamid, fluazinam, fluoksastrobin, halauksifen-metyl, propamokarb, protiokonazole, tiakloprid og trifloksystrobin i og på visse produkter.

EU Kommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for ametoktradin, klorotalonil, difenylamin, flonikamid, fluazinam, fluoksastrobin, halauksifen-metyl, propamokarb, protiokonazole, tiakloprid og trifloksystrobin og produkttyper etter artikkel 10 til fo. (EU) 396/2005. De nye grenseverdiene for ametoktradin, klorotalonil, difenylamin, flonikamid, fluazinam, fluoksastrobin, halauksifen-metyl, propamokarb, protiokonazole, tiakloprid og trifloksystrobin er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAHPR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.

Grenseverdiene som endres av denne rettsakten er under behandling i EU og EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.

Av disse plantevernmidlene er flonikamid, propamokarb og protiokonazol godkjent for bruk i Norge.

Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.

EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;

• Ametoktradin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4153 . Det er fastsatt MRL på 20 mg/kg for amektoktradin i salvie og basilikum.

• Klorotalonil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4193 . USA søkte om importtoleranse for klorotalonil i tranebær. Foreslått MRL ble senket og vedtatt.

• Difenylamin; Defenylamin er ikke tillatt brukt i EU. For epler og pærer ble det knyttet en fotnote. Denne sier at på grunn av krysskontaminering opprettholdes MRL på 0,01 mg/kg for difenylamin inntil to år fra publisering av forordningen. Det vil i løpet av denne perioden være mulig å samle inn nødvendig data for å foreta ny vurdering av stoffet.

• Flonikamid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4103 . MRL er gitt ved Limit of quatification (LOQ) for mange produkter, og for svært mange produkter er MRL senket LOQ. Det er også flere hvor en finner økning. I Norge er flonikamid tillatt brukt til vår- og høsthvete, potet, eple og pære. For potet er MRL senket fra 0,1 mg/kg til 0,09 mg/kg. De andre produktene forblir uendret.

• Fluazinam; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4154 . MRL er satt til 0,3 mg/kg for fluazainam i tomater.

• Fluoksastrobin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4143 . MRL er satt til 0,04 mg/kg for sjalottløk . LOQ er forøvrig 0,05 mg/kg for andre produkter.

• Halauksifen-metyl; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3913 . Definisjon er summen av halauksifen-metyl og X11393729 (halauksifen), uttrykt som halauksifen-metyl. Halauksifen-metyl er et nytt aktivt stoff, og ble godkjent i august 2015 I EU. MRLverdier er satt til LOQ for alle produkter.

• Propamokarb; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4084 . MRL er satt til 20 mg/kg for purre. Propamokarb er godkjent for bruk til poteter i Norge.

• Protiokonazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4105 . MRL er satt til 0,05 mg/kg protiakonazol for sjalottløk . LOQ er forøvrig satt til 0,02 mg/kg for produkter hvor MRL ikke er fastsatt. Protiokonazol er godkjent for bruk til korn, rasp og ryps i Norge.

• Tiakloprid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4191 . MRL for jordskokk er satt til 0,05 mg/kg.

• Trifloksystrobin; MRL er satt til 0,03 mg/kg trifloksystrobin for sjalottløk . Ved gjennomgang av stoffet trifloksystrobin ble MRL for sjalottløk satt midlertidig, og med utløpsdato 12. februar 2016. Etter ny vurdering, er MRL nå fastsatt og verdien skal gjelde fra 12. februar 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

I overensstemmelse med WTO avtalen om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) skal MRLer tilpasses de internasjonale standarder med mindre det foreligger vitenskapelig begrunnelse for opprettholde et høyere beskyttelsesnivå enn hva som er fastsatt i en internasjonal standard. USA har bedt om MRL for klorotalonil i tranebær. MRL ble fastsatt etter vurdering fra EFSA.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.