Avgifter og gebyrer f.o.m. 1.6.2007 pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrå EASA
Kommisjonsforordning (EF) nr. 593/2007 av 31. mai 2007 om avgifter og gebyrer som pålegges av Det europeiske flysikkerhetsbyrå
Commission Regulation (EC) No 593/2007 of 31 May 2007 on the fees and charges levied by the European Aviation Safety Agency
Bakgrunn
Bakgrunn (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
En fullstendig revisjon av EASAs gebyrregulativ ble vedtatt i EU 31. mai d.å. og trådte i kraft i EU fra 1. juni 2007. Forordningen erstatter Kommisjonsforordning 488/2005 med senere endring i Kommisjonsforordning 779/2006. Forordningen gjelder i de tilfeller der EASA opptrer direkte ovenfor fysiske og juridiske personer i medlemsstatene.
Den viktigste forandringen i forhold til tidligere gebyrregulativ er at kombinasjonen av faste og variable gebyrer i hovedsak vil erstattes av faste gebyrsatser. Timesatser vil kun anvendes for et begrenset antall søknader. Det er tildels større økninger i gebyrene, selv om det for enkelte grupper er en mindre nedgang i disse. Det er viktig å merke seg at geografisk plassering ikke skal være en diskriminerende faktor i gebyrregulativet. De nærmere utregninger av gebyrene følger av anneksene.
Merknader
Gebyrregulativet er hjemlet i Rådsforordning 1592/2002, senere gjennomført i norsk rett, som opprettet Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA. Kommisjonsforordningen er sendt ut på høring av Luftfartstilsynet, med høringsfrist 26. juli.
Det kan konstateres at endringene innebærer til dels betydelige økninger av gebyrene. Prinsippet er at brukerne i større grad skal dekke EASAs reelle kostnader. Men det er viktig å være klar over at forordningen i første rekke omhandler gebyrene for luftdyktighetssertifiseringer som EASA utsteder. Det vil si der EASA i henhold til EASA-regelverket er kompetent myndighet innenfor EU (EØS). Hva gjelder godkjennelse av vedlikeholdsorganisasjoner, tekniske skoler mv. vil Luftfartstilsynet fortsatt være kompetent myndighet i forhold til nasjonale aktører i Norge - og tilsvarende i andre EU/EØS-land, mens EASA vil være slik myndighet for 3. lands aktører. (F.eks. aktører utenfor EU-/EØS-området som søker godkjennelse av EASA for å utføre vedlikehold av luftfartøyer hjemmehørende i EU/EØS.) Av den grunn vil forordningen kun medføre endrede økonomiske eller administrative konsekvenser innenfor området luftdyktighet for virksomheter hjemmehørende i Norge. Men etter det departementet kjenner til finnes det for tiden ingen designorganisasjoner i Norge med så høy omsetning at de blir berørt av gebyrøkningene for luftdyktighetssertifisering. Det kom ikke nye opplysninger i høringen om dette.
Sakkyndige instansers merknader
Det kom ikke inn høringsuttalelser i høringen som ble avsluttet 26. juli 2007.
Norges Luftsportsforbund påpeker generelt i et brev som er sendt Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet (utenom høringen) sin bekymring for den generelle og løpende finansiering av EASA, og mener at kostnadene som belastes sluttbrukerne og industrien bør være forutsigbare og på et forsvarlig nivå.
Luftfartstilsynet anser at disse hensynene er tilstrekkelig ivaretatt ved den foreliggende revisjonen av EASAs gebyrregulativ.
Vurdering
Gebyrene øker tildels betydelig i forhold til de gebyrer som gjelder i EØS-området i dag. Det er noe uklart i hvilken grad gebyrene vil slå ut konkret for norske virksomheter. Det kom ingen høringsuttalelser i høringen som ble avsluttet 26. juli 2007. Det er på et forholdsvis begrenset område at EASA opptrer direkte ovenfor norsk industri, dette skyldes at det er relativt få norske designorganisasjoner. Europeisk industri har igjennom relevante bransjeorganisasjoner vist stor bekymring for nivået på gebyrene, som de mener kan svekke konkurransevilkårene. Økningen i gebyrene er en naturlig konsekvens av prinsippet nedfelt i forordning 1592/02 om at EASAs sertifiseringsvirksomhet skal være selvfinansierende, med separat budsjett, og at alle utgifter knyttet til denne virksomheten skal dekkes av gebyrene.
Et hovedpoeng er at innkrevingen av gebyrene skal være enklere både for EASA og for brukerne, dette vil være positivt for industrien. Det legges også til rette for å øke forutsigbarheten rundt størrelsen av gebyrene, dette har også vært etterlyst av industrien. Det har vist seg vanskelig å skape et rettferdig gebyrsystem som sikrer EASA de nødvendige inntekter. Det legges opp til at størrelsen på gebyrene skal vurderes årlig, og at berørte parter skal gis anledning til å høres før eventuelle endringer foretas.
Gebyrfordordningen er en direkte og nødvendig konsekvens av Norges medlemsskap i EASA, det anbefales derfor at forordningen tas inn i EØS-avtalen.
Status:
Den nye gebyrforordningen bygger på en bred beslutningsprosess i EASA og senere i Kommisjonen og Kommisjonens komitologikomite i EASA-saker. Saken ble også forberedt med tildels omfattende utredninger for EASAs styre. Europeiske bransjeorganer, representert gjennom det såkalte "EASA Advisory Board" deltok aktivt i beslutningsprosessen. EASAs styre godkjente på sitt møte 28. mars forslaget til gebyrforordning. Det ble deretter behandlet av Kommisjonens EASA-komite den 12. april. Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 31. mai 2007 og trådte i kraft i EU 1. juni 2007.
Sammendrag av innhold
En fullstendig revisjon av EASAs gebyrregulativ ble vedtatt i EU 31. mai d.å. og trådte i kraft i EU fra 1. juni 2007. Forordningen erstatter Kommisjonsforordning 488/2005 med senere endring i Kommisjonsforordning 779/2006. Forordningen gjelder i de tilfeller der EASA opptrer direkte ovenfor fysiske og juridiske personer i medlemsstatene.
Den viktigste forandringen i forhold til tidligere gebyrregulativ er at kombinasjonen av faste og variable gebyrer i hovedsak vil erstattes av faste gebyrsatser. Timesatser vil kun anvendes for et begrenset antall søknader. Det er tildels større økninger i gebyrene, selv om det for enkelte grupper er en mindre nedgang i disse. Det er viktig å merke seg at geografisk plassering ikke skal være en diskriminerende faktor i gebyrregulativet. De nærmere utregninger av gebyrene følger av anneksene.
Merknader
Gebyrregulativet er hjemlet i Rådsforordning 1592/2002, senere gjennomført i norsk rett, som opprettet Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA. Kommisjonsforordningen er sendt ut på høring av Luftfartstilsynet, med høringsfrist 26. juli.
Det kan konstateres at endringene innebærer til dels betydelige økninger av gebyrene. Prinsippet er at brukerne i større grad skal dekke EASAs reelle kostnader. Men det er viktig å være klar over at forordningen i første rekke omhandler gebyrene for luftdyktighetssertifiseringer som EASA utsteder. Det vil si der EASA i henhold til EASA-regelverket er kompetent myndighet innenfor EU (EØS). Hva gjelder godkjennelse av vedlikeholdsorganisasjoner, tekniske skoler mv. vil Luftfartstilsynet fortsatt være kompetent myndighet i forhold til nasjonale aktører i Norge - og tilsvarende i andre EU/EØS-land, mens EASA vil være slik myndighet for 3. lands aktører. (F.eks. aktører utenfor EU-/EØS-området som søker godkjennelse av EASA for å utføre vedlikehold av luftfartøyer hjemmehørende i EU/EØS.) Av den grunn vil forordningen kun medføre endrede økonomiske eller administrative konsekvenser innenfor området luftdyktighet for virksomheter hjemmehørende i Norge. Men etter det departementet kjenner til finnes det for tiden ingen designorganisasjoner i Norge med så høy omsetning at de blir berørt av gebyrøkningene for luftdyktighetssertifisering. Det kom ikke nye opplysninger i høringen om dette.
Sakkyndige instansers merknader
Det kom ikke inn høringsuttalelser i høringen som ble avsluttet 26. juli 2007.
Norges Luftsportsforbund påpeker generelt i et brev som er sendt Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet (utenom høringen) sin bekymring for den generelle og løpende finansiering av EASA, og mener at kostnadene som belastes sluttbrukerne og industrien bør være forutsigbare og på et forsvarlig nivå.
Luftfartstilsynet anser at disse hensynene er tilstrekkelig ivaretatt ved den foreliggende revisjonen av EASAs gebyrregulativ.
Vurdering
Gebyrene øker tildels betydelig i forhold til de gebyrer som gjelder i EØS-området i dag. Det er noe uklart i hvilken grad gebyrene vil slå ut konkret for norske virksomheter. Det kom ingen høringsuttalelser i høringen som ble avsluttet 26. juli 2007. Det er på et forholdsvis begrenset område at EASA opptrer direkte ovenfor norsk industri, dette skyldes at det er relativt få norske designorganisasjoner. Europeisk industri har igjennom relevante bransjeorganisasjoner vist stor bekymring for nivået på gebyrene, som de mener kan svekke konkurransevilkårene. Økningen i gebyrene er en naturlig konsekvens av prinsippet nedfelt i forordning 1592/02 om at EASAs sertifiseringsvirksomhet skal være selvfinansierende, med separat budsjett, og at alle utgifter knyttet til denne virksomheten skal dekkes av gebyrene.
Et hovedpoeng er at innkrevingen av gebyrene skal være enklere både for EASA og for brukerne, dette vil være positivt for industrien. Det legges også til rette for å øke forutsigbarheten rundt størrelsen av gebyrene, dette har også vært etterlyst av industrien. Det har vist seg vanskelig å skape et rettferdig gebyrsystem som sikrer EASA de nødvendige inntekter. Det legges opp til at størrelsen på gebyrene skal vurderes årlig, og at berørte parter skal gis anledning til å høres før eventuelle endringer foretas.
Gebyrfordordningen er en direkte og nødvendig konsekvens av Norges medlemsskap i EASA, det anbefales derfor at forordningen tas inn i EØS-avtalen.
Status:
Den nye gebyrforordningen bygger på en bred beslutningsprosess i EASA og senere i Kommisjonen og Kommisjonens komitologikomite i EASA-saker. Saken ble også forberedt med tildels omfattende utredninger for EASAs styre. Europeiske bransjeorganer, representert gjennom det såkalte "EASA Advisory Board" deltok aktivt i beslutningsprosessen. EASAs styre godkjente på sitt møte 28. mars forslaget til gebyrforordning. Det ble deretter behandlet av Kommisjonens EASA-komite den 12. april. Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 31. mai 2007 og trådte i kraft i EU 1. juni 2007.