EØS-finansieringsordningene 2014-2021
Avtale mellom Den europeiske union, Island, Liechtenstein og Norge om en EØS-finansieringsordning 2014-2021 og Avtale mellom Den europeiske union og Norge om en norsk finansieringsordning 2014-2021
Agreement between the European Union, Iceland, the Principality of Liechtenstein and the Kingdom of Norway on an EEA Financial Mechanism 2014-2021 and Agreement between the Kingdom of Norway and the European Union on a Norwegian Financial Mechanism for the period 2014-2021
Avtalegrunnlag
EØS-finansieringsordningene
Samtykkeproposisjon fremmet av Utenriksdepartementet 11.5.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Utenriksdepartementets pressemelding 3.5.2016)
EØS-midlene: Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa
– EØS-midlene skal i de kommende år først og fremst rettes inn mot å stimulere til nyskaping og vekst i Europa basert på samarbeid mellom Norge og mottakerlandene, sier EØS/EU-minister Elisabeth Aspaker.
I dag signerte regjeringen og EU avtalene om nye norske bidrag til de mindre velstående landene i EØS. Norge skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (ca. 391,4 millioner euro) hvert år i perioden 2014 til 2021.
Regjeringen vil prioritere å bruke EØS-midlene på innovasjon, forskning og utdanning. Energisikkerhet, klimaendringer og utvidet politi- og justissamarbeid mellom Norge og mottakerlandene vil også bli vektlagt.
EØS-midlene har bidratt til å styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Videreutvikling av det bilaterale samarbeidet skal vektlegges i denne nye perioden.
– Vi legger til rette for at blant annet norske bedrifter, forskere, kommuner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner fortsatt kan delta i programmer og samarbeidsprosjekter. Dette gir norske aktører internasjonal erfaring og tilgang til viktige nettverk i Europa som er vårt største eksportmarked, sier Aspaker.
Grunnleggende rettigheter
Regjeringen vil også fortsette å bruke EØS-midlene på å styrke demokratiske prosesser og respekten for menneskerettigheter i Europa. Dette inkluderer å bedre romfolks levekår.
Det opprettes også et regionalt fond på 100 millioner euro. Det er en rekke utfordringer i Europa som gjelder flere land eller regioner og krever innsats over landegrensene. Fondet skal støtte opp om slike tiltak, og kan også inkludere land som ikke er mottakere av EØS-midler. Dette åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova. Om lag 2/3 av fondet er øremerket tiltak mot ungdomsledighet.
Fakta om EØS-midlene
EØS-midlene består av to ordninger. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (Norway Grants) og utgjør 179,1 millioner euro per år for perioden 2014-21. Den andre ordningen (EEA Grants) utgjør 221,2 millioner euro per år, og inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein på tilsammen om lag fire prosent av beløpet.
Landene som mottar EØS-midler i denne perioden er Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.
Regjeringen vil om kort tid oversende en proposisjon til Stortinget og be om ratifisering av avtalene som er signert i dag. Regjeringen har parallelt forhandlet om bedre markedsadgang for norsk sjømat som har resultert i nye tollfrie kvoter.
• Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa (faktaark)
• Avtaletekster for EØS-midlene 2014-2021
EØS-midlene: Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa
– EØS-midlene skal i de kommende år først og fremst rettes inn mot å stimulere til nyskaping og vekst i Europa basert på samarbeid mellom Norge og mottakerlandene, sier EØS/EU-minister Elisabeth Aspaker.
I dag signerte regjeringen og EU avtalene om nye norske bidrag til de mindre velstående landene i EØS. Norge skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (ca. 391,4 millioner euro) hvert år i perioden 2014 til 2021.
Regjeringen vil prioritere å bruke EØS-midlene på innovasjon, forskning og utdanning. Energisikkerhet, klimaendringer og utvidet politi- og justissamarbeid mellom Norge og mottakerlandene vil også bli vektlagt.
EØS-midlene har bidratt til å styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Videreutvikling av det bilaterale samarbeidet skal vektlegges i denne nye perioden.
– Vi legger til rette for at blant annet norske bedrifter, forskere, kommuner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner fortsatt kan delta i programmer og samarbeidsprosjekter. Dette gir norske aktører internasjonal erfaring og tilgang til viktige nettverk i Europa som er vårt største eksportmarked, sier Aspaker.
Grunnleggende rettigheter
Regjeringen vil også fortsette å bruke EØS-midlene på å styrke demokratiske prosesser og respekten for menneskerettigheter i Europa. Dette inkluderer å bedre romfolks levekår.
Det opprettes også et regionalt fond på 100 millioner euro. Det er en rekke utfordringer i Europa som gjelder flere land eller regioner og krever innsats over landegrensene. Fondet skal støtte opp om slike tiltak, og kan også inkludere land som ikke er mottakere av EØS-midler. Dette åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova. Om lag 2/3 av fondet er øremerket tiltak mot ungdomsledighet.
Fakta om EØS-midlene
EØS-midlene består av to ordninger. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (Norway Grants) og utgjør 179,1 millioner euro per år for perioden 2014-21. Den andre ordningen (EEA Grants) utgjør 221,2 millioner euro per år, og inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein på tilsammen om lag fire prosent av beløpet.
Landene som mottar EØS-midler i denne perioden er Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.
Regjeringen vil om kort tid oversende en proposisjon til Stortinget og be om ratifisering av avtalene som er signert i dag. Regjeringen har parallelt forhandlet om bedre markedsadgang for norsk sjømat som har resultert i nye tollfrie kvoter.
• Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa (faktaark)
• Avtaletekster for EØS-midlene 2014-2021
Avtalegrunnlag
EØS-finansieringsordningene