BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen om etablering av en nettkode om nødsituasjoner og gjenoppretting (NC ER) er hjemlet i grensehandelsforordningen (Regulation (EC) 714/2009). Grensehandelsforordningen introduserer et nytt system for å etablere bindende felleseuropeiske regler gjennom nettkoder og retningslinjer. Formålet er å skape et velfungerende indre energimarked gjennom bindende samarbeid og harmoniserte regler for alle som er involvert i planlegging, drift og utnyttelse av det europeiske energisystemet. Det lages et harmonisert regelverk om marked, nettilknytning og drift av kraftsystemet.

Forordningen setter krav til at TSOene skal utarbeide to ulike beredskapsplaner, én for å beskytte kraftsystemet så langt som mulig, og én for å raskt gjenopprette funksjonen i kraftsystemet dersom det har vært en blackout. TSOen må orientere nasjonale myndigheter om innholdet i beredskapsplanene, og deler av innholdet skal også godkjennes av nasjonale myndigheter.

Planen for å beskytte kraftsystemet inneholder tekniske og organisatoriske tiltak som skal motvirke skade og opprettholde funksjonen i kraftsystemet så langt som mulig. Planen skal tas i bruk dersom systemet er i en nødsituasjon eller dersom det er nødvendig basert på en analyse av driftssikkerheten. TSOene skal også utarbeide en gjenopprettingsplan som skal tas i bruk dersom systemet er i en nødsituasjon eller i blackout. Planen skal inneholde prosedyrer for å spenningssette kraftsystemet igjen etter utfall. Planen skal også inneholde prosedyrer for frekvenshåndtering og resynkronisering. Det er også bestemmelser om prosedyrer for suspensjon av markedsaktiviteter i bestemte tilfeller. Videre er det også bestemmelser om informasjonsutveksling, krav til kommunikasjonssystemer, samt bestemmelser om testing av utstyr.

Hovedinnhold i bestemmelsene

Del 1 Generelle bestemmelser

Generelle bestemmelser (artikkel 1-10)

Formålet med forordningen er å opprettholde driftssikkerheten, og forhindre at hendelser forårsaker utstrakte ubalanser eller utfall, samt å legge til rette for effektiv og rask gjenoppretting av systemet etter en nødsituasjon eller blackout.

I henhold til artikkel 4 skal medlemsstater, TSOer og regulatorer opptre ikke-diskriminerende, sørge for transparens og påse at TSOen bruker markedsmessige mekanismer så langt det er mulig. TSOen skal utvikle vilkår for leverandører av tjenester som skal bidra til å beskytte og gjenopprette systemet, og utvikle regler for suspensjon og gjenoppretting av markedsaktiviteter, herunder også oppgjør og avregning. Dette skal godkjennes av den nasjonale regulatoren, og medlemsstatene kan også kreve at nasjonale myndigheter skal godkjenne andre vilkår, krav eller betingelser som reguleres av forordningen.

Artikkel 5 gir bestemmelser om hvordan TSOen skal konsultere og koordinere med berørte parter. TSOene skal i henhold til artikkel 6 sørge for at planene for å beskytte og gjenopprette systemet i synkronområdet er konsistente med andre TSOers planer, og RSCen[1] skal lage en teknisk rapport om hvorvidt spesifikke tiltak i disse planene er konsistente. Det er også bestemmelser om blant annet konsultasjoner, koordinering og konfidensialitet.

Del 2: Plan for å beskytte kraftsystemet

Generelle bestemmelser (artikkel 11-14)

TSOen skal i henhold til artikkel 11 utvikle en plan for beskytte kraftsystemet i konsultasjon med relevante DSOer, TSOer og viktige nettbrukere (SGUer)[2]. Denne planen skal inneholde blant annet karakteristikker av systemet, grenser for driftssikkerhet mv, samt lister over ulike tiltak som skal implementeres av TSOen, DSOene og SGUer. Det skal også defineres en liste over høyt prioriterte SGUer (HPSGU) og betingelser for frakobling av disse. Dette er SGUer med særskilte betingelser for frakobling og gjeninnkobling. Artikkel 14 sier at TSOen skal bidra med assistanse gjennom forbindelser til en TSO som er i en nødsituasjon, med det forbehold at det ikke skal medføre en nødsituasjon eller blackout.

Innhold i planen for å beskytte systemet (artikkel 15-22)

Artikkel 15 sier at planen blant annet skal inneholde et system for automatisk underfrekvensvern, som skal inkludere automatisk frakopling av forbruk som følge av lav frekvens. Etter artikkel 16 skal det også utarbeides et tilsvarende system for automatisk over-frekvensvern, som skal inneholde en automatisk reduksjon i produksjon ved for høy frekvens. Tilsvarende skal planen også inneholde et automatisk system for å unngå spenningskollaps og en prosedyre for å håndtere både spenningsavvik, frekvensavvik, samt kraftflyten; se artiklene 17 til 20. Før en potensiell suspensjon av markedet, har TSOer i henhold til artikkel 21 rett til å etterspørre bistand fra tilbydere av balansetjenester, SGUer og andre TSOer. Artikkel 22 gir TSOen rett til å definere et forbruksvolum som kan frakobles manuelt dersom dette er nødvendig for å unngå å forverre en nødsituasjon.

Del 3: Gjenopprettingsplan

Generelle bestemmelser (artikkel 23-25)

TSOen skal i henhold til artikkel 23 utarbeide en gjenopprettingsplan i konsultasjon med relevante DSOer, SGUer og TSOer. Planen skal inneholde prosedyrer for å gjenopprette kraftsystemet etter utfall, og prosedyrer for å håndtere frekvens og resynkronisering. Planen skal også inneholde en liste over HPSGUer og betingelser for frakobling og gjeninnkobling av disse. Prosedyrene i gjenopprettingsplanen skal kun iverksettes dersom kraftsystemet er i en nødsituasjon eller i blackout; se artiklene 24 til 25.

Spenningssetting (artikkel 26-27)

Metoden for spenningssetting som skal utarbeides i gjenopprettingsplanen, skal inneholde en strategi for å spenningssette kraftsystemet ovenfra og ned, og en for å spenningssette systemet nedenfra og opp.

Frekvenskontroll (artikkel 28-31)

Metoden for å håndtere frekvensen skal inneholde tiltak for å gjenopprette normal frekvens; se artikkel 28. Metoden skal iverksettes i spesifikke tilfeller; for å forberede resynkronisering, eller ved frekvensavvik eller spenningssetting. Artikkel 29 sier at i gjenopprettingsfasen skal TSOene i synkronområdet utpeke en frekvensansvarlig TSO, som kan være forhåndsdefinert. I henhold til artikkel 30 og 31 er det den frekvensansvarlige TSOen som skal håndtere manuell aktivering av reserver i synkronområdet i en gjenopprettingssituasjon.

Resynkronisering (artikkel 32-34)

I henhold til artikkel 32 til 34 skal prosedyren for resynkronisering av systemet inneholde bestemmelser om utpeking av resynkroniseringsansvarlig TSO, en strategi for resynkroniseringen, samt tekniske krav.

Del 4: Interaksjon med markedet

Bestemmelser om suspensjon av markedsaktiviteter, oppgjør mv (artikkel 35-39)

Artikkel 35 sier at TSOen midlertidig kan suspendere en eller flere markedsaktiviteter i helt spesielle situasjoner opplistet i underpunkt (1), eksempelvis i blackout. Punkt (2) gir informasjon om hvilke markedsaktiviteter som kan bli suspendert. TSOen skal også koordinere med en rekke aktører som andre TSOer, NEMOer[3], mv. Etter artikkel 36 skal hver TSO utvikle et forslag til regelverk om suspensjon og gjenoppretting av markedsaktiviteter, som skal godkjennes av regulatoren. Tre år etter at forordningen har trådt i kraft skal ENTSO-E utarbeide en rapport til ACER med en vurdering av hvor harmonisert TSOenes regler for å suspendere og gjenopprette markedsaktivitetene er. Artikkel 37 inneholder bestemmelser om prosedyrer for gjenoppretting av markedsaktiviteter. Videre stiller artikkel 38 krav om at planene for suspensjon og gjenoppretting av markedsaktiviteter også skal inneholde en kommunikasjonsprosedyre med detaljer om hvilke handlinger som er forventet fra aktørene i en slik situasjon. Artikkel 39 gir bestemmelser om at hver TSO skal utarbeide regler for oppgjør i forbindelse med perioden hvor markedsaktiviteter var suspendert, og slår fast at TSOen kan foreslå de samme reglene som brukes i vanlige driftssituasjoner. Reglene skal gi TSOen insentiver til å kun suspendere markedet hvis det er strengt nødvendig, og til å gjenopprette markedsaktivitetene så raskt som mulig.

Del 5: Informasjonsutveksling, kommunikasjon mv

Informasjonsutveksling, kommunikasjon mv (artikkel 40-42)

Artikkel 40 gir TSOen rett og plikt til å motta og dele informasjon med relevante aktører som DSOer, SGUer og andre TSOer, dersom kraftsystemet er i en nødsituasjon, blackout eller i gjenopprettingsfasen. I henhold til artikkel 41 skal TSOen, samt DSOer og SGUer som er identifisert i henhold til artikkel 23 (4), samt leverandører av tjenester som skal bidra til å gjenopprette systemet, ha et system for talekommunikasjon som har tilstrekkelig redundans og reservestrøm til minst 24 timer. Medlemsstatene kan bestemme at minimumskravet settes høyere enn 24 timer. Artikkel 42 inneholder bestemmelser om blant annet reserveløsninger for driftskontrollsentral.

Del 6: Testing og fornyelse av planverk

Testing av egenskaper (artikkel 43-49)

TSOen skal regelmessig teste funksjonen til utstyr og egenskaper som inngår i beredskapsplanene, for å vurdere om utstyret oppfyller kravene i planen. Det skal utarbeides en testplan for dette i konsultasjon med berørte aktører. Elementer som skal testes er blant annet produksjons- og forbruksenheter som leverer tjenester som skal bidra til å gjenopprette eller beskytte kraftsystemet. Systemene for automatisk belastningsfrakobling skal også testes. Kommunikasjonssystemene skal også testes regelmessig.

Testing og gjennomgang av beredskapsplanene (artikkel 50-51)

Planen for å beskytte systemet skal gjennomgås minst hvert 5. år for å vurdere planens effektivitet. Her skal TSOen blant annet hensynta nettutvikling, nye tilknyttede enheter, resultat av tester og driftsdata fra hendelser. Gjenopprettingsplanen skal også gjennomgås minst hvert 5. år og TSOen skal teste tiltakene i planen gjennom datasimuleringer. Planene skal endres dersom TSOens analyser viser behov for det.

Del 7: Implementering

Overvåking og kontroll (artikkel 52-53)

ENTSO-E skal i henhold til artikkel 52 overvåke implementeringen av forordningen, og blant annet identifisere nasjonale forskjeller i vilkår som utvikles i artikkel 4 (2), TSOenes vurdering av hvor konsistente beredskapsplanene er, og graden av harmonisering i regelverket for suspensjon og gjenoppretting av markedsaktivitetene. ACER, i samarbeid med ENTSO-E, skal utarbeide en liste over hvilken informasjon som skal formidles av ENTSO-E til ACER. Relevante TSOer skal formidle den informasjonen som er nødvendig til ENTSO-E for at ENTSO-E skal kunne utføre overvåknings- og kontrollfunksjonene forbundet med implementeringen av forordningen.

Etter artikkel 53 skal ACER, i samarbeid med ENTSO-E, gjennomføre høringsmøter for markedsaktører og andre relevante aktører for å identifisere eventuelle problemer og foreslå forbedringer i kravene etter forordningen. I henhold til artikkel 54 skal innhold i kontrakter og vilkår for TSOer, DSOer og SGUer relatert til systemdrift, oppfylle kraven i denne forordningen.

Ikrafttredelse (artikkel 55)

Forordningen trer i kraft 20 dager etter at den er publisert i Official Journal of the European Union. Bestemmelsene i artikkel 15 (5) til (8), 41 og 42 (1), (2) og (5) får først virkning 5 år etter at forordningen trer i kraft.

Merknader

Rettslige konsekvenser
NC ER er hjemlet i forordning 714/2009 om grensekryssende handel (grensehandelsforordningen). Grensehandelsforordningen utgjør en del av tredje energimarkedspakke, som er vurdert som EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen. NC ER henger tett sammen med andre nettkoder, spesielt retningslinjen for systemdrift (SOGL), som er vurdert som EØS-relevant fra EU-siden.

Forordningen om nødsituasjoner og gjenoppretting er vurdert som EØS-relevant av Kommisjonen. Samarbeid om kraftforsyningsberedskap faller utenfor EØS-avtalens snevre anvendelsesområde.[4] Norske myndigheter har ikke ferdigstilt sin vurdering av EØS-relevans. I forlengelsen av EØS-relevansvurderingen må behov for eventuelle EØS-tilpasninger også vurderes nærmere.

Det vil også foretas en gjennomgang av innholdet i rettsakten sammenholdt med norsk regelverk ved eventuell gjennomføring i norsk rett. Vurderingen av rettslige konsekvenser er ikke ferdigstilt.

Sakkyndige instansers merknader
Departementet sendte 13. juli 2016 utkast til nettkode om "Electricity emergency and restoration" (NC ER) på tidlig høring.

Høringsdokumentene finnes på departementets hjemmesider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tidlig-horing---nettkode-om-nodsituasjoner-og-gjenoppretting/id2507863/

Det kom inn 12 høringsuttalelser. Av disse hadde 7 ingen merknader (Kunnskapsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.)

Advokatforeningen, Energi Norge, Norsk Hydro, Norsk Industri og Statnett hadde substansielle merknader til utkastet til regelverk.

Høringsinstans

Advokatforeningen

Advokatforeningen viser til sine høringsuttalelser til tidligere nettkoder. De vurderer at det ikke er tilstrekkelig grunnlag eller tid til å sette seg inn i det aktuelle forslaget, spesielt fordi OED foreløpig heller ikke har vurdert forslagets EØS-relevans. Advokatforeningen understreker at denne forordningen må ses i sammenheng med øvrig internasjonal regelverksutvikling på området. Norske myndigheter bør gjøre en vurdering av EØS-relevans snarest mulig.

EnergiNorge

Energi Norge påpeker at det er viktig å sikre en god prosess for gjennomgang og implementering av de ulike kodene, da de henger tett sammen. Koden er av stor betydning for aktørene i kraftsystemet, og det er viktig med godt avklarte ansvars- og rolleforhold.

Energi Norge peker på at nettselskaper og produsenter tillegges en rekke plikter, men at deres rettigheter er uklare og derfor bør tydeliggjøres. Kodene som utvikles, skaper uklarheter for nettselskapenes rolle som driftsoperatør for egne anlegg og koordineringen innenfor områdekonsesjonen mot tilgrensende nett.

For produsentene er det viktig at rettigheter til økonomisk godtgjørelse for leverte tjenester slås fast. Regelverket slik Energi Norge ser det, innebærer at det utvikles gode markedsløsninger som gir økonomiske insentiver til å levere de ønskede tjenestene. Energi Norge støtter dette, ettersom det gir riktigere insentiver for fremskaffelse og prising av systemtjenester, herunder tjenester for å beskytte og gjenoppbygge kraftsystemet etter utfall.

TSOen får en rekke rettigheter og plikter overfor tilknyttede kunder og DSOer, og det er viktig å sikre transparens for aktørene og resiprositet med tanke på krav til gjennomføring av tiltak, informasjonsinnhenting mv.

Energi Norge støtter prinsippet om at tilgrensende TSOer skal hjelpe hverandre i nødsituasjoner, men mener det ikke framgår hvordan kostnadene for dette skal fordeles og hvordan de som leverer tjenester skal godtgjøres.

Energi Norge har også kommentarer til flere av bestemmelsene.

Når det gjelder artikkel 3, så er ikke "significant grid user" definert i forordningen, noe som er uheldig. Det samme gjelder for "high priority grid user" og "k-factor". I artikkel 4 mener Energi Norge at alle krav, vilkår og betingelser og metoder utviklet av TSOen bør godkjennes av regulator, med klagerett for aktørene. I artikkel 21 fremgår det ikke hvordan kostnader og godtgjørelser skal fordeles.

Kapittel 4 omhandler markedsinteraksjon, og Energi Norge fremhever at å suspendere markeder er svært alvorlig. Det må derfor utarbeides klare regler for hvordan de ulike markedsaktørene skal godtgjøres, hvordan inngåtte forpliktelser skal håndteres, og hvem som har det økonomiske ansvaret når markeder suspenderes. Det fremgår heller ikke hvor lenge en slik markedssuspensjon kan vare. Energi Norge mener det er vanskelig å se hvordan regler for oppgjør når markedet er suspendert, kan være like som i en normaldriftssituasjon, og foreslår derfor dette endret. TSOen bør gis sterke insentiver til å avstå fra å suspendere markedet med mindre det er tvingende nødvendig.

Norsk Hydro AS

Hydro støtter etablering av denne typen regelverk. Regelverket må ses i sammenheng med annet regelverk som utvikles i EU. Forsyningssikkerhet er av stor viktighet for Hydro, og en innfrysing av et metallverk har betydelige økonomiske konsekvenser. Samtidig representerer metallverk en betydelig effekt for utkobling og mulighet for momentan fleksibilitet som kan være verdifull i en beredskapssammenheng. Det er viktig at de i en slik situasjon raskt må ha forsyningen tilbake. Det er viktig at regler og praktisering av ut- og innkobling, så langt det lar seg gjøre, hensyntar kostnader for samfunnet og virksomheter. Det er viktig å sikre at nasjonale forhold kan ivaretas og at regelverkene implementeres på en konsistent måte. Hydro har også lagt ved synspunkter som IFIEC Europe har oversendt til Kommisjonens høring av utkastet.

Norsk Industri

Norsk Industri mener etablering av denne typen regelverk er viktig. Avbrudd i andre land kan påvirke norske kraftpriser, kraftflyt og forsyningssikkerhet. Det er fornuftig at det etableres rutiner for informasjonsdeling og retningslinjer for hvordan avbrudd kan avverges og håndteres. Regelverket må ses i sammenheng med annet regelverk som utvikles i EU. Forsyningssikkerhet er av stor viktighet, og en eventuell innfrysing av et industriverk har betydelige økonomiske konsekvenser. Samtidig representerer industribedriftenes anlegg en vesentlig andel av kraftsystemets fleksibilitet gjennom effekt for utkobling og mulighet for momentan forbrukstilpasning. Anleggene må imidlertid ha forsyningen raskt tilbake. Det er viktig at regler og praktisering av ut- og innkobling, så langt det lar seg gjøre, hensyntar kostnader for samfunnet og virksomheter, og at en sikrer at nasjonale forhold kan ivaretas. Norsk Industri har også lagt ved synspunkter fra IFIEC Europe.

Statnett

Statnett støtter forslaget om å innføre en europeisk nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting. Statnett har konkrete synspunkter på noen av artiklene i koden.

Statnett mener at konseptet med frekvensleder i artikkel 29 i stor grad er konsistent med hvordan frekvensen gjenopprettes i Norden i dag. Koden legger opp til en sanntidsestimering for å utpeke frekvensleder. I Norden vil være en fordel med mulighet til å forhåndsdefinere hvem som blir frekvensleder. De foreslår derfor å ta inn denne muligheten i bestemmelsen.

Artikkel 21 gir TSOer i en gjenopprettingsfase og TSOer som har identifisert manglende kapasitet i day-ahead eller intradag, adgang til å be om assistanse fra andre TSOer. Statnett påpeker at TSOer som har identifisert manglende kapasitet, ikke vil være i nødsituasjon, men i normal eller anstrengt drift. Dette skal håndteres av retningslinjen for systemdrift, ikke nettkoden for nødsituasjoner og gjenoppretting. De foreslår derfor endring.

Artikkel 35 gjelder muligheter for TSOen til å suspendere markedsaktiviteter i en nødsituasjon. Imidlertid inneholder artikkelen en avgrenset liste som ikke tar høyde for endringer i markedsstrukturen, eventuelle nye markedsaktiviteter og annet. Statnett foreslår derfor et tillegg til denne bestemmelsen.

Vedlegg 2 beskriver parametere for lastutkobling i nødsituasjoner. Statnett mener denne listen er for detaljert, og foreslår å redusere detaljeringsgraden i vedlegget.

[1] Regional Security Coordinators, som opprettes av TSOene i regionen i henhold til retningslinjen om systemdrift (GL SysOP)

[2] Eksempler på SGUer er store produsenter og forbrukere tilknyttet transmisjonsnettet, se artikkel 2(2).

[3] Nominated Electricity Market Operators (kraftbørser)

[4] St. prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), pkt. 4.10.4.

Vurdering
Regelverket henger tett sammen med øvrig regelverk som nettkoder og retningslinjer som er utviklet under tredje elmarkedspakke.

EØS-relevansen og behovet for eventuelle norske tilpasninger vil fortløpende vurderes.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Kommisjonsforordningen er vedtatt i EU og ble publisert i Official Journal den 28. november 2017.