BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.8.2020)

Direktiv om bygningers energiytelse inneholder i hovedsak bestemmelser om energikrav til bygninger, krav om å ha en energimerkeordning for bygninger og krav knyttet til tekniske anlegg i bygninger.

EUs første bygningsdirektiv trådte i kraft i EU i 2002 (bygningsenergidirektiv I). Bygningsenergidirektiv I er innlemmet i norsk rett som en del av EØS-avtalen. Direktivet ble revidert i 2010 (bygningsenergidirektiv II), se eget EØS-notat. Norge har foreløpig ikke innlemmet bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen. Bygningsenergidirektiv II er i EØS-prosess, men er ikke sluttbehandlet. Det arbeides med utkast til EØS-vedtak.

EU-kommisjonen fremmet 30. november 2016 forslag til nok en endring av bygningsenergidirektivet som ledd i arbeidet med energiunionen og fremleggelse av pakken "Clean Energy for All Europeans". Det ble formell enighet i EU om endringsdirektivet i mai 2018. Endringsdirektivteksten (2018/844/EU) ble publisert i Official Journal 19. juni 2018.

Innhold

Endringsdirektivet fra 2018 fremkommer som tillegg og endringer til bygningsenergidirektiv II. Noen av bestemmelsene er helt nye, mens andre er revidering av tidligere bestemmelser basert på erfaringer med de tidligere direktivene. Hovedelementene i endringene presenteres i det følgende.

Strategi for rehabilitering av bygninger (ny artikkel 2a)

Hele artikkel 4 i energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 flyttes til bygningsenergidirektivet og utvides. Her stilles det krav om å lage en langsiktig strategi for rehabilitering av alle bygninger med henblikk på å gjøre bygningsmassen svært energieffektiv og karbonfri i 2050. Strategien skal legge grunnlag for en kostnadseffektiv omdannelse av eksisterende bygninger til nesten nullenergibygninger. Strategien skal blant annet inneholde et veikart med tiltak og målbare indikatorer for fremdrift med milepæler i 2030, 2040 og 2050. Det skal sees hen til målet om å redusere EUs klimagassutslipp med 80-95 % i 2050 og beskrives hvordan strategien bidrar til å nå energieffektiviseringsmålet i energieffektiviseringsdirektivet. Det skal legges til rette for adgang til mekanismer som kan mobilisere investeringer i rehabilitering. Strategien skal sendes på offentlig høring.

Tekniske bygningssystemer (endret artikkel 2, 8, 14 og 15)

Flere av bestemmelsene knyttet til tekniske bygningssystemer revideres og det legges til nye bestemmelser:

• Definisjonen av tekniske bygningssystemer utvides til å inkludere bygningsautomasjon- og kontrollsystemer og elektrisitetsproduksjon på tomten, i tillegg til teknisk utstyr for romoppvarming, romkjøling, ventilasjon, tappevann og fastmontert belysning.
• Energiytelsen for alle nye eller oppgraderte tekniske installasjoner skal vurderes og dokumenteres.
• Alle nye bygninger skal ha selvregulerende utstyr for temperatur i hvert rom/hver oppvarmingssone. I eksisterende bygninger kreves installasjon av slikt utstyr når varmegeneratorer byttes ut. Kravene gjelder kun dersom det er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
• Innen 2025 må alle yrkesbygninger med varme- og klimaanlegg over 290 kW ha automasjons- og kontrollsystemer dersom dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
• Krav om jevnlig inspeksjon av varme- og klimaanlegg utvides til å gjelde alle varmeanlegg (inkludert varmepumper og elkjeler som ikke var omfattet tidligere) og kombinerte anlegg med ventilasjon. Grensen for hvilke anlegg som omfattes av kravene heves fra 20 kW for varmeanlegg og 12 kW for klimaanlegg i dag, til 70 kW for begge typer anlegg. Det innføres unntak fra kravet for systemer som er dekket av krav om energieffektivitet, en kontraktsmessig avtale for forbedret energieffektivitet eller opereres av en driftsansvarlig eller en nettoperatør. Anlegg som er utstyrt med automasjons- og kontrollsystemer og boliger med elektronisk overvåkning og kontrollsystemer kan også unntas fra kravet. Muligheten til å innføre en alternativ metode til jevnlige inspeksjoner videreføres.
• Kommisjonen skal utvikle en smartindikator for bygninger som blant annet sier noe om hvor godt tilpasset bygningen er for bruk av IT for styring av energibruk osv. Det er frivillig for medlemslandene å ta smartindikatoren i bruk.

Elbillading (endret artikkel 8)

Endringsdirektivet innfører krav om elbillading i tilknytning til bygninger. For nye bygg gjelder kravene kun for parkeringsplasser som er inne i bygningen eller fysisk grenser opp til bygningen. For hovedombygging gjelder kravet der hovedombyggingen omfatter parkeringsplasser eller den elektriske infrastrukturen i bygget dersom parkeringsplasser er inne i bygget.

Krav for nybygg og hovedombygging med > 10 p-plasser:

• Yrkesbygninger:
  • Minst ett ladepunkt
  • Opplegg (ledningsrør) for lading på hver femte p-plass
• Boliger:
  • Opplegg (ledningsrør) for lading på alle p-plasser

Krav for eksisterende bygninger med > 20 p-plasser:

• Yrkesbygninger:
  • Medlemslandene må fastsette krav som gjelder fra 2025 om installasjon av et minsteantall ladepunkter (antall ikke spesifisert)
  • Det kan gis unntak fra de ovennevnte kravene for yrkesbygninger og boliger
  • eid og i bruk av små og mellomstore bedrifter.
  • der byggesøknad er levert innen 32 mnd etter at kravet trådte i kraft.
  • i micro isolated systems (definert) eller i spesifikke utkantstrøk (definert).
  • der kostnaden overstiger 7 prosent av totalkostnaden ved hovedombyggingen.
  • som er offentlig eide og dekkes av Alternative Fuels Directive.

Medlemslandene skal legge til rette for forenkling av administrative prosedyrer knyttet til elbillading.

Finansielle insentiver og energimerking av bygninger (endret artikkel 10)

Eventuelle finansielle insentiver for rehabilitering av bygninger skal knyttes til oppnådd eller målsatt energisparing gjennom for eksempel energimerking av bygninger eller gjennom andre metoder endringsdirektivet lister opp slik at energiytelse før og etter tiltaket synliggjøres.

Energimerking av bygninger skal registreres i en nasjonal database, i det minste offentlige bygninger. Anonymisert og aggregert informasjon fra databasen skal, med hensyn til personvernlovgivning, gjøres tilgjengelig på forespørsel til statistiske og forskningsmessige formål og til bygningseier.

Rammeverk for beregning av bygningers energiytelse (endret vedlegg I)

Vedlegget til direktivet som setter et rammeverk for beregning av bygningers energiytelse endres noe. Både energikrav og energiytelse i energiattester skal uttrykkes i primærenergi. Beregning av energiytelse skal beskrives gjennom tillegg til en internasjonal standard for å gjøre beskrivelsene mest mulig transparente og sammenlignbare. Det understrekes at helse, inneklima og komfort skal vektlegges, og at energiytelsen til selve bygningskroppen er viktig. Primærenergifaktorer skal fortsatt fastsettes nasjonalt og det presiseres at disse kan fastsettes slik at man ikke diskriminerer sentraliserte fornybare energiløsninger sammenlignet med desentraliserte løsninger.

Sakkyndige instansers merkander

Endringsdirektivet fra 2018 har vært på offentlig høring.

Status

Endringene til direktivet (2018/844/EU) ble vedtatt publisert i Official Journal 19. juni 2018. Direktivet fremkommer som tillegg og endringer til revidert bygningsenergidirektiv II og må leses sammen med denne direktivteksten for å gi et fullstendig blide av bestemmelsene.