Krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter: endringsbestemmelser om bruk av toleranser i verifiseringsprosedyrer
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/254 av 30. november 2016 om endring, når det gjelder bruk av toleranser i verifikasjonsprosedyrene, av delegert kommisjonsforordning (EU) 1059/2010, (EU) 1060/2010, (EU) 1061/2010, (EU) 1062/2010, (EU) 626/2011, (EU) 392/2012, (EU) 874/2012, (EU) 665/2013, (EU) 811/2013, (EU) 812/2013, (EU) 65/2014, (EU) 1254/2014, (EU) 2015/1094, (EU) 2015/1186, (EU) 2015/1187
Commission Delegated Regulation (EU) 2017/254 of 30 November 2016 amending Delegated Regulations (EU) No 1059/2010, (EU) No 1060/2010, (EU) No 1061/2010, (EU) No 1062/2010, (EU) No 626/2011, (EU) No 392/2012, (EU) No 874/2012, (EU) No 665/2013, (EU) No 811/2013, (EU) No 812/2013, (EU) No 65/2014, (EU) No 1254/2014, (EU) 2015/1094, (EU) 2015/1186 and (EU) 2015/1187 with regard to the use of tolerances in verification procedures
Norsk forskrift kunngjort 3.11.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.11.2017)
Sammendrag av innhold
Delegert kommisjonsforordning nr. 2017/254 om endring av regler for bruk av toleranser i verifikasjonsprosedyren i forbindelse med tilsyn med de produktspesifikke reglene er gjennomført i Norge ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Erfaringer fra EU-landenes tilsyn har vist at noen leverandører misbruker måletoleransene i egen favør når de skal kalkulere og oppgi bestemte verdier i den tekniske dokumentasjonen for produktet. Misbruket innebærer at produktet oppnår en bedre energiklasse enn om måletoleransen ikke var innkalkulert i beregningene. Måletoleransen er ment å skulle benyttes kun av myndighetene i forbindelse med tilsyn med reglene. I forordningen presiseres det at toleransene er ment til bruk for verifikasjonsformål i rettsaktenes bilag om verifikasjonsprosedyre. Dette innebærer at toleransene
• ikke må utnyttes av leverandøren til å fastlegge verdiene i den tekniske dokumentasjon, og
• at de verdier og energiklasser som opplyses av leverandøren, ikke må være mere fordelaktige for han/henne enn verdiene i den tekniske dokumentasjon.
Forordningen har til hensikt å sikre like konkurranseforhold og pålitelig informasjon til forbrukerne om produktenes energieffektivitet og andre relevante egenskaper som inngår i merkingen for det aktuelle produkt.
Endringene gjelder for alle produktspesifikke delegerte rettsakter under energimerkedirektivet som har trådt i kraft i EU fram til og med 2015:
(EU) 1059/2010, (EU) 1060/2010, (EU) 1061/2010, (EU) 1062/2010, (EU) 626/2011, (EU) 392/2012, (EU) 874/2012, (EU) 665/2013, (EU) 811/2013, (EU) 812/2013, (EU) 65/2014, (EU) 1254/2014, (EU) 2015/1094, (EU) 2015/1186, (EU) 2015/1187
For fremtidige nye produktspesifikke delegerte rettsakter som trer i kraft i EU etter 2015, forventes endringene å bli innarbeidet direkte i rettsaktene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.
Delegert kommisjonsforordning nr. 2017/254 er gjennomført i Norge ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at rettsakten vil ha få eller ingen økonomiske konsekvenser i Norge verken for offentlige myndigheter, næringslivet eller privatpersoner. Dette skyldes at forordningen kun presiserer eksisterende krav i et regelverk som allerede er gjennomført i Norge.
NVE vurderer rettsakten til å høre hjemme i gruppe 2.
Arbeidsdokument for delegert rettsakt ble publisert på NVEs nettsider 1. april 2016 der vi ba om synspunkter forut for behandling i forskriftskomiteen i EU. NVE mottok ingen synspunkter. Kommisjonens forslag (i pipeline) ble sommeren 2016 også sendt på nasjonal høring i forbindelse med høring om forskriftsendring av energimerkeforskriften for produkter. NVE mottok heller ikke i denne omgangen noen synspunkter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverksutformingen for toleranser er ikke blant NVEs prioriterte regelverksprosesser. NVE vurderer forordningen til å ikke ha noen negative virkninger for norske myndigheter og interessenter.
Andre opplysninger
Eksempel på endret framgangsmåte for verifisering for produkter som omfattes av krav til energimerking
1. Medlemsstatenes myndigheter skal kontrollere én enkelt enhet av modellen.
2. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav hvis
a) verdiene gitt i den tekniske dokumentasjonen (oppgitte verdier) og, eventuelt, verdiene brukt til å beregne disse verdiene ikke er gunstigere for leverandøren enn de verdiene som går fram av testrapportene
b) verdiene som er offentliggjort på etiketten og i databladet, ikke er gunstigere for leverandøren enn de oppgitte verdiene og den angitte energieffektivitetsklassen ikke er gunstigere for leverandøren enn klassen fastsatt på grunnlag av de oppgitte verdiene og
c) verdiene medlemsstatenes myndigheter kommer fram til når de tester enheten av modellen (verdiene for de relevante parameterne slik de framkommer gjennom måling, og verdiene som beregnes ut fra disse målingene), er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene slik de er angitt i vedlegget
3. Hvis resultatene nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b) ikke oppnås, skal modellen (og alle tilsvarende modeller som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen) anses for ikke å være i samsvar med forordningen om det aktuelle produktet.
4. Hvis resultatet nevnt i nr. 2 bokstav c) ikke oppnås, skal medlemsstatenes myndigheter teste ytterligere tre enheter av samme modell (eller, alternativt, av en eller flere av de tilsvarende modellene som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen).
5. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav hvis det aritmetiske gjennomsnittet av verdiene man kommer fram til for disse tre enhetene, er i samsvar med de respektive toleransene angitt i
6. Hvis resultatet nevnt i nr. 5 ikke oppnås, skal modellen (og alle tilsvarende modeller som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen) anses for ikke å være i samsvar med denne forordningen om det aktuelle produktet.
7. Medlemsstatenes myndigheter skal uten opphold legge fram alle relevante opplysninger for de andre medlemsstatenes myndigheter og for Kommisjonen når det er truffet en beslutning i henhold til nr. 3 eller 6 om at en modell ikke oppfyller kravene.
Medlemsstatenes myndigheter skal bare anvende de verifiseringstoleransene som er angitt i forordningen om det aktuelle produktet. Det skal ikke anvendes andre toleranser, f.eks. toleranser angitt i harmoniserte standarder eller i andre målemetoder.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 30. november 2016.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 27.10.2017 og gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter 2.11.2017.
Sammendrag av innhold
Delegert kommisjonsforordning nr. 2017/254 om endring av regler for bruk av toleranser i verifikasjonsprosedyren i forbindelse med tilsyn med de produktspesifikke reglene er gjennomført i Norge ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Erfaringer fra EU-landenes tilsyn har vist at noen leverandører misbruker måletoleransene i egen favør når de skal kalkulere og oppgi bestemte verdier i den tekniske dokumentasjonen for produktet. Misbruket innebærer at produktet oppnår en bedre energiklasse enn om måletoleransen ikke var innkalkulert i beregningene. Måletoleransen er ment å skulle benyttes kun av myndighetene i forbindelse med tilsyn med reglene. I forordningen presiseres det at toleransene er ment til bruk for verifikasjonsformål i rettsaktenes bilag om verifikasjonsprosedyre. Dette innebærer at toleransene
• ikke må utnyttes av leverandøren til å fastlegge verdiene i den tekniske dokumentasjon, og
• at de verdier og energiklasser som opplyses av leverandøren, ikke må være mere fordelaktige for han/henne enn verdiene i den tekniske dokumentasjon.
Forordningen har til hensikt å sikre like konkurranseforhold og pålitelig informasjon til forbrukerne om produktenes energieffektivitet og andre relevante egenskaper som inngår i merkingen for det aktuelle produkt.
Endringene gjelder for alle produktspesifikke delegerte rettsakter under energimerkedirektivet som har trådt i kraft i EU fram til og med 2015:
(EU) 1059/2010, (EU) 1060/2010, (EU) 1061/2010, (EU) 1062/2010, (EU) 626/2011, (EU) 392/2012, (EU) 874/2012, (EU) 665/2013, (EU) 811/2013, (EU) 812/2013, (EU) 65/2014, (EU) 1254/2014, (EU) 2015/1094, (EU) 2015/1186, (EU) 2015/1187
For fremtidige nye produktspesifikke delegerte rettsakter som trer i kraft i EU etter 2015, forventes endringene å bli innarbeidet direkte i rettsaktene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.
Delegert kommisjonsforordning nr. 2017/254 er gjennomført i Norge ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at rettsakten vil ha få eller ingen økonomiske konsekvenser i Norge verken for offentlige myndigheter, næringslivet eller privatpersoner. Dette skyldes at forordningen kun presiserer eksisterende krav i et regelverk som allerede er gjennomført i Norge.
NVE vurderer rettsakten til å høre hjemme i gruppe 2.
Arbeidsdokument for delegert rettsakt ble publisert på NVEs nettsider 1. april 2016 der vi ba om synspunkter forut for behandling i forskriftskomiteen i EU. NVE mottok ingen synspunkter. Kommisjonens forslag (i pipeline) ble sommeren 2016 også sendt på nasjonal høring i forbindelse med høring om forskriftsendring av energimerkeforskriften for produkter. NVE mottok heller ikke i denne omgangen noen synspunkter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Regelverksutformingen for toleranser er ikke blant NVEs prioriterte regelverksprosesser. NVE vurderer forordningen til å ikke ha noen negative virkninger for norske myndigheter og interessenter.
Andre opplysninger
Eksempel på endret framgangsmåte for verifisering for produkter som omfattes av krav til energimerking
1. Medlemsstatenes myndigheter skal kontrollere én enkelt enhet av modellen.
2. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav hvis
a) verdiene gitt i den tekniske dokumentasjonen (oppgitte verdier) og, eventuelt, verdiene brukt til å beregne disse verdiene ikke er gunstigere for leverandøren enn de verdiene som går fram av testrapportene
b) verdiene som er offentliggjort på etiketten og i databladet, ikke er gunstigere for leverandøren enn de oppgitte verdiene og den angitte energieffektivitetsklassen ikke er gunstigere for leverandøren enn klassen fastsatt på grunnlag av de oppgitte verdiene og
c) verdiene medlemsstatenes myndigheter kommer fram til når de tester enheten av modellen (verdiene for de relevante parameterne slik de framkommer gjennom måling, og verdiene som beregnes ut fra disse målingene), er i samsvar med de respektive verifiseringstoleransene slik de er angitt i vedlegget
3. Hvis resultatene nevnt i nr. 2 bokstav a) eller b) ikke oppnås, skal modellen (og alle tilsvarende modeller som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen) anses for ikke å være i samsvar med forordningen om det aktuelle produktet.
4. Hvis resultatet nevnt i nr. 2 bokstav c) ikke oppnås, skal medlemsstatenes myndigheter teste ytterligere tre enheter av samme modell (eller, alternativt, av en eller flere av de tilsvarende modellene som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen).
5. Modellen skal anses for å oppfylle gjeldende krav hvis det aritmetiske gjennomsnittet av verdiene man kommer fram til for disse tre enhetene, er i samsvar med de respektive toleransene angitt i
6. Hvis resultatet nevnt i nr. 5 ikke oppnås, skal modellen (og alle tilsvarende modeller som måtte være oppført i den tekniske dokumentasjonen) anses for ikke å være i samsvar med denne forordningen om det aktuelle produktet.
7. Medlemsstatenes myndigheter skal uten opphold legge fram alle relevante opplysninger for de andre medlemsstatenes myndigheter og for Kommisjonen når det er truffet en beslutning i henhold til nr. 3 eller 6 om at en modell ikke oppfyller kravene.
Medlemsstatenes myndigheter skal bare anvende de verifiseringstoleransene som er angitt i forordningen om det aktuelle produktet. Det skal ikke anvendes andre toleranser, f.eks. toleranser angitt i harmoniserte standarder eller i andre målemetoder.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 30. november 2016.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 27.10.2017 og gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter 2.11.2017.