Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for acequinocyl og 8 andre stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2017/623 av 30. mars 2017 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedrørende endring av grenseverdier for acequinocyl, amitraz, coumafos, diflufenikan, flumequine, metribuzin, permetrin, pyraklostrobin og streptomycin i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2017/623 of 30 March 2017 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for acequinocyl, amitraz, coumaphos, diflufenican, flumequine, metribuzin, permethrin, pyraclostrobin and streptomycin in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 26.9.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene; acequinocyl, amitraz, coumafos, diflufenikan, flumequine, metribuzin, permetrin, pyraklostrobin og streptomycin. Endringene i denne rettsakten skjer på bakgrunn av søknader samt endring av MRL for noen "dual-use"-stoffer som også brukes som veterinære legemidler for å ta hensyn til rester som kan skyldes godkjent bruk av veterinære legemidler. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger av nye EU MRLer for disse stoffene og endringene skjer på bakgrunn av disse anbefalingene.
Av stoffene er acequinocyl, diflufenican, metribuzin og pyraklostrabin godkjente aktive stoffer i EU (og Norge). Det er godkjent bruk av preparater som inneholder stoffene diflufenican, metribuzin og pyraklostrabin i Norge. For stoffene coumafos, flumequine og streptomycin var det ikke fastsatt noen MRLer før endringene og standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg i artikkel 18(1)(b) gjelder.
I forbindelse med søknad om godkjenning av et plantevernmiddelpreparat med acequinocyl som aktivt stoff for bruk i sylteagurker ble det sendt inn en søknad om endring av eksisterende MRL.
For stoffene diflufenican og metribuzin, ble det søkt om endring av MRL for oliven til oljeproduksjon. For pyraklostrobin ble det søkt om endring av MRL for mangold/bladbete (chards engelsk).
Amitraz, flumequine, permetrin og streptomycin brukes som farmakologiske aktive stoffer i veterinærmedisin. På grunn av dette bør MRLer for disse stoffene i animalske produkter fastsettes i forordning 396/2005 på samme nivå som MRLer fastsatt for samme stoff/produkter i Kommisjonsforordning (37/2010) fordi eksponering fra bruk i veterinærmedisin er forventet å være høyere enn fra bruk av plantevernmidler (stoffer ikke i bruk som plantevernmiddel i EU).
MRLer for plantevernmiddelrester gjelder og det er derfor viktig å endre MRLene på bakgrunn av godkjent bruk som legemidler for produkter der dette er relevant (aktuelt for visse animalske produkter).
For stoffet coumaphos har EFSA identifisert bekymring med hensyn til kronisk risikovurdering som må vurderes med hensyn til risikohåndtering. Forordning (EU) No 37/2010 (regelverk om legemiddelrester) fastsetter kun MRL for coumafos i honning og dette produktet bidrar lite til forbrukereksponering. Derfor fastsettes MRL for honning inklusive andre apikultur produkter i forordning (EF) nr. 396/2005 på samme nivå.
EFSA støtter likevel risikovurderingen fra som er gjort i forhold til MRL for veterinære legemiddelrester og støtter fastsettelse av MRL for honning pga legemiddelbruk direkte på honningbier. Alle andre MRLer for stoffet er ved 0.01 mg/kg. Stoffet er ikke godkjent som plantevernmiddel i EU. Det blir overskridelse av ADI om produktet vurderes som eksponert ved LOQ ved eksisterende MRLer for alle produkter ifht toksikologisk vurdering av kronisk inntak, Det er enighet om at det er en veldig konservativ beregning av eksponering. Det er problemer knyttet til kronisk inntak ADI for coumafos. Stoffet må først inkluderes i vedlegget for at man kan fastsette spesifikke MRLer i forordning 396/2005.
For steptomycin, pyraklostrabin og amitraz implementerer forslaget MRLer for geit, de øvrige MRLene for disse stoffene er fortsatt fastsatt ved LOQ (0.01 mg/kg).
Rettsakten er fastsatt i EU 30. mars 2017 og endringene gjelder fra 26. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 26. april 2017). Rettsakten er under behandling i EØS landene og vil tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Det er nødvendig i forhold til forvaltningsmessig oppfølging at MRLer for samme stoffer er fastsatt på samme nivå i forskjellig EU-regelverket i tilfeller hvor stoffer har flere ulike bruksområder/definisjoner som f.eks legemiddel og plantevernmiddel.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Overgangsordning for produkter produsert før endringene trer i kraft gjelder ikke for MRLer som er vurdert å være fastsatt for høyt (mulig helsefare for forbruker med dagens MRL).
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene; acequinocyl, amitraz, coumafos, diflufenikan, flumequine, metribuzin, permetrin, pyraklostrobin og streptomycin. Endringene i denne rettsakten skjer på bakgrunn av søknader samt endring av MRL for noen "dual-use"-stoffer som også brukes som veterinære legemidler for å ta hensyn til rester som kan skyldes godkjent bruk av veterinære legemidler. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger av nye EU MRLer for disse stoffene og endringene skjer på bakgrunn av disse anbefalingene.
Av stoffene er acequinocyl, diflufenican, metribuzin og pyraklostrabin godkjente aktive stoffer i EU (og Norge). Det er godkjent bruk av preparater som inneholder stoffene diflufenican, metribuzin og pyraklostrabin i Norge. For stoffene coumafos, flumequine og streptomycin var det ikke fastsatt noen MRLer før endringene og standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg i artikkel 18(1)(b) gjelder.
I forbindelse med søknad om godkjenning av et plantevernmiddelpreparat med acequinocyl som aktivt stoff for bruk i sylteagurker ble det sendt inn en søknad om endring av eksisterende MRL.
For stoffene diflufenican og metribuzin, ble det søkt om endring av MRL for oliven til oljeproduksjon. For pyraklostrobin ble det søkt om endring av MRL for mangold/bladbete (chards engelsk).
Amitraz, flumequine, permetrin og streptomycin brukes som farmakologiske aktive stoffer i veterinærmedisin. På grunn av dette bør MRLer for disse stoffene i animalske produkter fastsettes i forordning 396/2005 på samme nivå som MRLer fastsatt for samme stoff/produkter i Kommisjonsforordning (37/2010) fordi eksponering fra bruk i veterinærmedisin er forventet å være høyere enn fra bruk av plantevernmidler (stoffer ikke i bruk som plantevernmiddel i EU).
MRLer for plantevernmiddelrester gjelder og det er derfor viktig å endre MRLene på bakgrunn av godkjent bruk som legemidler for produkter der dette er relevant (aktuelt for visse animalske produkter).
For stoffet coumaphos har EFSA identifisert bekymring med hensyn til kronisk risikovurdering som må vurderes med hensyn til risikohåndtering. Forordning (EU) No 37/2010 (regelverk om legemiddelrester) fastsetter kun MRL for coumafos i honning og dette produktet bidrar lite til forbrukereksponering. Derfor fastsettes MRL for honning inklusive andre apikultur produkter i forordning (EF) nr. 396/2005 på samme nivå.
EFSA støtter likevel risikovurderingen fra som er gjort i forhold til MRL for veterinære legemiddelrester og støtter fastsettelse av MRL for honning pga legemiddelbruk direkte på honningbier. Alle andre MRLer for stoffet er ved 0.01 mg/kg. Stoffet er ikke godkjent som plantevernmiddel i EU. Det blir overskridelse av ADI om produktet vurderes som eksponert ved LOQ ved eksisterende MRLer for alle produkter ifht toksikologisk vurdering av kronisk inntak, Det er enighet om at det er en veldig konservativ beregning av eksponering. Det er problemer knyttet til kronisk inntak ADI for coumafos. Stoffet må først inkluderes i vedlegget for at man kan fastsette spesifikke MRLer i forordning 396/2005.
For steptomycin, pyraklostrabin og amitraz implementerer forslaget MRLer for geit, de øvrige MRLene for disse stoffene er fortsatt fastsatt ved LOQ (0.01 mg/kg).
Rettsakten er fastsatt i EU 30. mars 2017 og endringene gjelder fra 26. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 26. april 2017). Rettsakten er under behandling i EØS landene og vil tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Det er nødvendig i forhold til forvaltningsmessig oppfølging at MRLer for samme stoffer er fastsatt på samme nivå i forskjellig EU-regelverket i tilfeller hvor stoffer har flere ulike bruksområder/definisjoner som f.eks legemiddel og plantevernmiddel.
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Overgangsordning for produkter produsert før endringene trer i kraft gjelder ikke for MRLer som er vurdert å være fastsatt for høyt (mulig helsefare for forbruker med dagens MRL).