Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for acetamiprid og 19 andre stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2017/626 av 31. mars 2017 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedrørende endring av grenseverdier for acetamiprid, cyantraniliprol, cypermetrin, cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroksad, imazapic, imazapyr, lambda-cyhalotrin, mesotrione, profenofos, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat, tebukonazol, triazofos og trifloksystrobin i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2017/626 of 31 March 2017 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for acetamiprid, cyantraniliprole, cypermethrin, cyprodinil, difenoconazole, ethephon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroxad, imazapic, imazapyr, lambda-cyhalothrin, mesotrione, profenofos, propiconazole, pyrimethanil, spirotetramat, tebuconazole, triazophos and trifloxystrobin in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 26.9.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene; acetamiprid, cyantraniliprol, cypermetrin, cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroksad, imazapic, imazapyr, lambda-cyhalotrin, mesotrione, profenofos, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat, tebukonazol, triazofos og trifloksystrobin. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger for å vurdere at disse MRLer er trygge for europeiske forbrukere. Endringene skjer på bakgrunn av implementering av internasjonalt fastsatte CODEX grenseverdier for plantevernmiddelrester.
Av stoffene er acetamiprid, cyantraniliprol, cypermetrin, cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroksad, lambda-cyhalotrin, mesotrione, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat, tebukonazol og trifloksystrobin godkjente aktive stoffer i EU (og Norge). Imazapic, imazapyr, profenofos og triazofos er ikke godkjente aktive stoffer i EU og Norge.
Det er godkjent bruk av preparater som inneholder cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, lambda-cyhalotrin, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat og trifloksystrobin i Norge.
MRLer for mesotrione ble vedtatt i CODEX (CAC-møte) i 2015. De øvrige CODEX MRLene som er vurdert implementert av EFSA var vedtatt i CODEX i 2016 (CAC-møte).
For lambda-cyhalothrin: er det behov for å endre restdefinisjonen forstoffet og man har ventet på en vurdering (reasoned opinion) fra EFSA. Funn av cyhalothrin må vurderes samlet, enten ved en restdefinisjon som inkluderer alle eller 3 ulike kolonner (oppførte stoffer). MRLer for cyhalotrin i animalskeprodukter er fastsatt pga godkjent bruk som veterinære legemidler. Endring av restdefinisjon for cyhalothrin disktuseres fortsatt i EU-komiteen.
Rettsakten er fastsatt i EU 31.mars 2017 og endringene gjelder fra 27. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 27. april 2017). Rettsakten er under behandling i EØS landene og vil tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene; acetamiprid, cyantraniliprol, cypermetrin, cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroksad, imazapic, imazapyr, lambda-cyhalotrin, mesotrione, profenofos, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat, tebukonazol, triazofos og trifloksystrobin. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger for å vurdere at disse MRLer er trygge for europeiske forbrukere. Endringene skjer på bakgrunn av implementering av internasjonalt fastsatte CODEX grenseverdier for plantevernmiddelrester.
Av stoffene er acetamiprid, cyantraniliprol, cypermetrin, cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, flutriafol, fluxapyroksad, lambda-cyhalotrin, mesotrione, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat, tebukonazol og trifloksystrobin godkjente aktive stoffer i EU (og Norge). Imazapic, imazapyr, profenofos og triazofos er ikke godkjente aktive stoffer i EU og Norge.
Det er godkjent bruk av preparater som inneholder cyprodinil, difenokonazol, etefon, fluopyram, lambda-cyhalotrin, propikonazol, pyrimetanil, spirotetramat og trifloksystrobin i Norge.
MRLer for mesotrione ble vedtatt i CODEX (CAC-møte) i 2015. De øvrige CODEX MRLene som er vurdert implementert av EFSA var vedtatt i CODEX i 2016 (CAC-møte).
For lambda-cyhalothrin: er det behov for å endre restdefinisjonen forstoffet og man har ventet på en vurdering (reasoned opinion) fra EFSA. Funn av cyhalothrin må vurderes samlet, enten ved en restdefinisjon som inkluderer alle eller 3 ulike kolonner (oppførte stoffer). MRLer for cyhalotrin i animalskeprodukter er fastsatt pga godkjent bruk som veterinære legemidler. Endring av restdefinisjon for cyhalothrin disktuseres fortsatt i EU-komiteen.
Rettsakten er fastsatt i EU 31.mars 2017 og endringene gjelder fra 27. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 27. april 2017). Rettsakten er under behandling i EØS landene og vil tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komitemøtet.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues" (SCPAFF-PR). De er basert på "European Food Safety Authority's" (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.