Grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser om klothianidin og thiamethoksam
Kommisjonsforordning (EU) 2017/671 av 7. april 2017 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedrørende grenseverdier for klothianidin og thiamethoksam i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2017/671 of 7 April 2017 amending Annex II to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for clothianidin and thiamethoxam in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 26.9.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene klothianidin og thiamethoksam. Begge stoffene er godkjent som aktive stoffer (plantevernmidler) i EU, men det er ikke godkjent preparater som inneholder disse stoffene i Norge. Endringene skjer på bakgrunn av implementering av internasjonalt fastsatte CODEX grenseverdier for plantevernmiddelrester. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger for å vurdere at disse MRLer er trygge for europeiske forbrukere.
I 2015 vedtok, the Codex Alimentarius Commission (CAC) Codex maksimale grenseverduer (CXLer) for stoffene klothianidin og thiamethoksam. EU-landene har tidligere lagt inn reservasjon mot fastsettelse av MRLer for stoffene for visse produkter. EFSA har nå vurdert at CXLene for klothianidin i produktene avokado, mango og humle samt CXLene for thiametoksam i avokado, basilikum og spiselige blomster, mango og humle ikke vil medføre noen helsefare for europeiske forbrukere og at disse kan tas inn i EU regelverk for plantevernmiddelrester. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues (SCPAFF-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Rettsakten er fastsatt i EU 7.april 2017 og endringene gjelder fra 28. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 28. april 2017).
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer grenseverdier (MRLer) for de aktive stoffene klothianidin og thiamethoksam. Begge stoffene er godkjent som aktive stoffer (plantevernmidler) i EU, men det er ikke godkjent preparater som inneholder disse stoffene i Norge. Endringene skjer på bakgrunn av implementering av internasjonalt fastsatte CODEX grenseverdier for plantevernmiddelrester. EFSA har utført vitenskapelige vurderinger for å vurdere at disse MRLer er trygge for europeiske forbrukere.
I 2015 vedtok, the Codex Alimentarius Commission (CAC) Codex maksimale grenseverduer (CXLer) for stoffene klothianidin og thiamethoksam. EU-landene har tidligere lagt inn reservasjon mot fastsettelse av MRLer for stoffene for visse produkter. EFSA har nå vurdert at CXLene for klothianidin i produktene avokado, mango og humle samt CXLene for thiametoksam i avokado, basilikum og spiselige blomster, mango og humle ikke vil medføre noen helsefare for europeiske forbrukere og at disse kan tas inn i EU regelverk for plantevernmiddelrester. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, pesticide residues (SCPAFF-PR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
Rettsakten er fastsatt i EU 7.april 2017 og endringene gjelder fra 28. april i EU. I Norge vil endringene gjelde umiddelbart når de tas inn i regelverket (etter 28. april 2017).
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan man finne ved (enkle) søk i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. MRLene det var søkt om er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere.