Krav til yting av lufttrafikktjenester: gjennomføringsbestemmelser om bemannet luftfart i U-space
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/666 av 22. april 2021 om endring av forordning (EU) nr. 923/2012 med hensyn til krav til bemannet flyging i U-space-luftrom
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/666 of 22 April 2021 amending Regulation (EU) No 923/2012 as regards requirements for manned aviation operating in U-space airspace
EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.5.2021)
Kommisjonen fastsatte 22. april 2021 en ny forordning om U-space, forordning (EU) 2021/664, heretter kalt U-space-forordningen. Denne forordningen nedfeller at statene kan fastsette områder i luftrommet (U-space-luftrom) der droner bare kan fly dersom de benytter seg av et sett digitale og automatiserte tjenester (U-space-tjenester), slik som flygetillatelse, identifikasjonstjeneste, stedsbevissthet, med mer. Forordningen er nærmere omtalt i eget EØS-notat.
I tilknytning til U-space-forordningen gav kommisjonen også ut to «endringsforordninger», det vil si det vil si to forordninger som kun består i å gjøre endringer i eksisterende forordninger. Disse er:
1. Forordning (EU) 2021/665 som gjør endring i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
2. Forordning (EU) 2021/666 som gjør endring i forordning (EU) nr. 923/2012 om felles lufttrafikkregler (SERA).
Dette EØS-notatet gjelder den andre av disse endringsforordningene.
Sammendrag av innholdet i forordning (EU) 2021/666
Forordningen gjør utelukkende endringer i forordning (EU) nr. 923/2012 om standardiserte felleseuropeiske flygeregler (SERA).
Forordningen tar to sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i artikkel 2 i forordning (EU) nr. 923/2012, som er en bestemmelse som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace» og «U-space services».
Det gjøres i tillegg en endring i bestemmelsen SERA.6005, som står i den delen av forordningen som gjelder luftromsklassifisering, og som omtaler krav til radio- og transponderpåbudssoner. Nytt element i bestemmelsen blir at det tilføyes:
• et punkt om U-space-luftrom, som sier at bemannet luftfart i U-space-luftrom hele tiden skal gjøre seg elektronisk synlig for aktuell USSP, dersom de ikke mottar flygekontrolltjenester fra den ordinære lufttrafikktjenesten.
• et krav om at luftrom fastsatt som U-space-luftrom skal fremkomme av AIP (luftfartspublikasjonen).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som per i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.
Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, som gjennomfører forordning (EU) nr. 923/2012 i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til operatører av bemannet luftfart som flyr i U-space-luftrom som ikke er kontrollert luftrom. De må her gjøre seg "elektronisk synlig". Hvordan dette konkret skal gjøres vil trolig bli opp til nasjonale myndigheter å beslutte, selv om det forventes at det vil komme felleseuropeiske anbefalinger ("acceptable means of compliance") for hvilken teknologisk løsning som bør brukes.
Det er uklart hvilken teknologi som forventes anbefalt brukt, men mulige løsninger er ADS-B eller en form for "remote ID" i likhet med det droneoperatørene vil ta i bruk. Valgt løsning vil trolig uansett medføre en anskaffelseskostnad for operatører innen bemannet luftfart. Denne kostnaden må de formodentlig dekke selv. Kostnaden antas imidlertid ikke å bli av betydelig omfang for den enkelte.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen vesentlige merknader er fremmet.
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for Transport. Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket om U-space.
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/665.
Kommisjonen fastsatte 22. april 2021 en ny forordning om U-space, forordning (EU) 2021/664, heretter kalt U-space-forordningen. Denne forordningen nedfeller at statene kan fastsette områder i luftrommet (U-space-luftrom) der droner bare kan fly dersom de benytter seg av et sett digitale og automatiserte tjenester (U-space-tjenester), slik som flygetillatelse, identifikasjonstjeneste, stedsbevissthet, med mer. Forordningen er nærmere omtalt i eget EØS-notat.
I tilknytning til U-space-forordningen gav kommisjonen også ut to «endringsforordninger», det vil si det vil si to forordninger som kun består i å gjøre endringer i eksisterende forordninger. Disse er:
1. Forordning (EU) 2021/665 som gjør endring i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
2. Forordning (EU) 2021/666 som gjør endring i forordning (EU) nr. 923/2012 om felles lufttrafikkregler (SERA).
Dette EØS-notatet gjelder den andre av disse endringsforordningene.
Sammendrag av innholdet i forordning (EU) 2021/666
Forordningen gjør utelukkende endringer i forordning (EU) nr. 923/2012 om standardiserte felleseuropeiske flygeregler (SERA).
Forordningen tar to sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i artikkel 2 i forordning (EU) nr. 923/2012, som er en bestemmelse som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace» og «U-space services».
Det gjøres i tillegg en endring i bestemmelsen SERA.6005, som står i den delen av forordningen som gjelder luftromsklassifisering, og som omtaler krav til radio- og transponderpåbudssoner. Nytt element i bestemmelsen blir at det tilføyes:
• et punkt om U-space-luftrom, som sier at bemannet luftfart i U-space-luftrom hele tiden skal gjøre seg elektronisk synlig for aktuell USSP, dersom de ikke mottar flygekontrolltjenester fra den ordinære lufttrafikktjenesten.
• et krav om at luftrom fastsatt som U-space-luftrom skal fremkomme av AIP (luftfartspublikasjonen).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som per i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.
Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, som gjennomfører forordning (EU) nr. 923/2012 i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til operatører av bemannet luftfart som flyr i U-space-luftrom som ikke er kontrollert luftrom. De må her gjøre seg "elektronisk synlig". Hvordan dette konkret skal gjøres vil trolig bli opp til nasjonale myndigheter å beslutte, selv om det forventes at det vil komme felleseuropeiske anbefalinger ("acceptable means of compliance") for hvilken teknologisk løsning som bør brukes.
Det er uklart hvilken teknologi som forventes anbefalt brukt, men mulige løsninger er ADS-B eller en form for "remote ID" i likhet med det droneoperatørene vil ta i bruk. Valgt løsning vil trolig uansett medføre en anskaffelseskostnad for operatører innen bemannet luftfart. Denne kostnaden må de formodentlig dekke selv. Kostnaden antas imidlertid ikke å bli av betydelig omfang for den enkelte.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen vesentlige merknader er fremmet.
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i Spesialutvalget for Transport. Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket om U-space.
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/665.