EU-handlingsplan om bærekraftig finansiering

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen: Handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst

Communication from the Commission: Action plan on financing sustainable growth

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 30.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2019)

Innledning
EU har vært en sterk støttespiller til lavutslippsutvikling, mer effektiv ressursutnyttelse og bærekraftig vekst. Gjennom Paris-avtalen har EU forpliktet seg til å redusere utslippene med 40% sammenlignet med 1990. Aktører i finansmarkedene har en viktig rolle i å bidra i denne omstillingen. EU-kommisjonen la i mars 2018 fram en omfattende handlingsplan med flere tiltak som skal underbygge et finansielt system som støtter bærekraftig vekst.

Beskrivelse av handlingsplanen

I 2016 etablerte EU-kommisjonen ekspertgruppen "High level expert group on sustainable finance". Gruppen leverte sin rapport i januar 2018 og på bakgrunn av denne har EU-kommisjonen lagt frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig utvikling som skal ivareta EUs kommende arbeid med bærekraft i de finansielle markedene. Handlingsplanens målsettinger er:

• Omdirigere kapitalflyten til bærekraftige investeringer for å oppnå en bærekraftig og inkluderende vekst

• Håndtere finansiell risiko som kommer fra klimaendringer, miljøproblemer og sosiale utfordringer

• Fremme transparens og langsiktighet i finansielle markeder og i økonomien som helhet

Handlingsplanen presenterer en rekke tiltak gruppert i 10 kategorier, med en definert fremdriftsplan:

1. Etablere et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig virksomhet.

2. Lage standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter.

3. Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter.

4. Integrere bærekraft i finansiell rådgivning.

5. Utvikle referanseverdier for bærekraft.

6. Integrere bærekraft i kredittvurderinger og markedsanalyser.

7. Klargjøre institusjonelle investorer og kapitalforvalteres plikter.

8. Integrere bærekraft i soliditetsregelverket.

9. Styrke rapportering og regnskapsregler om bærekraft.

10. Fremme bærekraftig foretaksstyring og dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene.

Kommisjonen har fulgt opp handlingsplanen gjennom å legge frem den første pakken med konkret forslag til regelverk om bærekraftig finans i mai 2018. Forslaget omfatter følgende tre forordninger:

1. Forordning om opprettelsen av en ramme for å tilrettelegge for bærekraftige investeringer. Se eget EØS-notat.

2. Forordning om offentliggjøring av opplysninger om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko. Se eget EØS-notat.

3. Forordning som endrer referanseverdiforordningen - om referanseverdier for lavkarbonutslipp og positiv karboneffekt. Se eget EØS-notat.

Det ble oppnådd politisk enighet i EU om de to sistnevnte forslagene i februar/mars 2019.

Som ledd i handlingsplanen har Kommisjonen etablert en teknisk ekspertgruppe (Technical Expert Group on Sustainable Finance – TEG) som skal bistå Kommiesjonen med å:

• utvikle et felles klassifiseringssystem (taksonomi) som grunnlag for å avgjøre om en aktivitet er bærekraftig,

• og utvikle en EU-standard for grønne obligasjoner, referanseverdier for investeringsstrategier med lavkarbonprofil og kvantifisering av klimarelatert rapportering.

TEG skal i utgangspunktet jobbe fram til juni 2019, men det er varslet mulig forlengelse til slutten av 2019. På EU-Kommisjonens nettsider ligger en oversikt over TEGs planlagte høringer.

EUs finanstilsynsmyndigheter (EBA, ESMA, EIOPA), hvor alle nasjonale finanstilsyn i EØS deltar, er også involvert i arbeidet.

Relatert arbeid i Norge

Klimarisikoutvalget

Regjeringen nedsatte i oktober 2017 et ekspertutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet. Utvalget hadde et mandat med følgende hovedpunkter:

• Vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og fremstille klimarisiko på nasjonalt nivå.

• Identifisere antatt viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet.

• Vurdere eventuell metodikk for at private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner, skal få et faglig grunnlag for å kunne analysere og håndtere klimarisiko på best mulig måte.

Klimarisikoutvalget leverte sin rapport til Finansdepartementet 12. desember 2018 – se rapporten her. Utvalget anbefaler blant annet at relevante norske myndigheter som Finanstilsynet og Norges Bank bør bygge kompetanse om klimarisiko og delta i den internasjonale fagdebatten om klimarelatert risiko i finansmarkedene. Videre anbefaler utvalget at norske virksomheter bør støtte opp om TCFD-arbeidet (om selskapsrapportering om klimarelatert risiko) og rapportere om håndtering av klimarisiko i tråd med anbefalingene. Slik rapportering kan bevisstgjøre selskaper om hvilken risiko klimaendringene kan utgjøre for deres forretningsmodell, og vil legge til rette for mer informerte investeringsbeslutninger. Utvalget mener likevel at norske myndigheter bør vente med å innføre detaljerte lovkrav til rapportering om klimarisiko, men rette oppmerksomheten mot regelverksutviklingen i EU og i hvilken grad TCFD-anbefalingene følges opp i markedet.

Finans Norges veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen

Finans Norge la i juni 2018 frem rapporten «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen». Rapporten identifiserer utfordringer for finansnæringen og Finans Norge gir en rekke anbefalinger til finansnæringen. Bransjeorganisasjonen peker i rapporten på at finansnæringen har en sentral rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn gjennom å være en pådriver for omstilling i andre næringer. I rapporten anbefaler Finans Norge at finansnæringen, og særlig de store aktørene, både tar i bruk TCFD-rammeverket selv og fremmer TCFD-anbefalingene i andre næringer gjennom å stille forventninger i utlånsprosesser eller i eierskapsutøvelsen

Grønne obligasjoner

I januar 2015 ble Oslo Børs den første børsen i verden med en egen liste for grønne obligasjoner (les mer hos Oslo Børs). Listen ble etablert for å synliggjøre grønne investeringsvalg. Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere miljøriktige formål. Kvalifiserte grønne prosjekter kan potensielt dreie seg om fornybar energi, energieffektivisering, bærekraftig avfallshåndtering, bærekraftig arealbruk, bevaring av biologisk mangfold, ren transport, klimaendring eller klimatilpasning.

Det kreves en uavhengig vurdering av prosjektet for at lånet skal bli notert på den grønne listen. Vurderingen skal offentliggjøres slik at investorene skal ha innsyn i prosjektets miljømessige sider. Ved børsnotering får investorer også innsyn i utviklingen av prosjektet underveis. Utstedere av obligasjonslån har en informasjonsplikt som innebærer at selskapet uoppfordret og umiddelbart skal offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår lånet. Børsnotering innebærer også annen løpende rapportering, blant annet resultatrapportering, som sikrer gjennomlysning og innsyn for investorer gjennom hele lånets livsløp.

Vurdering
Norge følger arbeidet som gjøres i regi av Kommisjonen og EUs finanstilsynsmyndigheter med å legge til rette for finansiering av bærekraftig vekst. Norge støtter målene i Kommisjonens handlingsplan. Etableringen av et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet kan bidra til å dreie kapital mot bærekraftige investeringer og hindre grønnvasking av finansielle produkter. Samtidig er det viktig at klassifiseringssystemet utformes slik at det ikke er mer komplekst enn nødvendig for å oppnå formålet, og slik at det blant annet ikke er utilsiktet til hinder for omstilling av selskaper.

TCFD-rammeverket bør være standarden for selskapsrapportering om klimarisiko, og store norske selskaper bør rapportere i tråd med anbefalingene. Regjeringen vil vurdere behovet for lovfestede krav om selskapsrapportering om klimarisiko i lys av regelverksutviklingen i EU og i hvilken grad TCFD-anbefalingene følges opp i markedet.

Selve handlingsplanen er ikke relevant for å innlemmes i EØS-avtalen, men enkelttiltakene som følger etter handlingsplanen vil sannsynnligvis være EØS-relevante.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Handlingsplanen ble publisert av EU-kommisjonen 8. mars 2018. De enkelte tiltakene vil blant annet bli fulgt opp som konkrete regelverksforslag.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
08.03.2018
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet