EU-høring om reduksjonsmål for marin forsøpling

Tittel

Consultation on the establishment of a quantitative reduction headline target for marine litter

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 28.11.2013

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2013)

EU-kommisjonen har igangsatt en web-basert høring vedrørende marin forsøpling, med høringsfrist 18. desember 2013. Målgruppen for høringen er både organisasjoner, næringsliv, myndigheter og andre. Målet med høringen er å innhente synspunkter på tiltak som kan iverksettes for å redusere problemet med marin forsøpling. Resultatene fra høringen vil inngå i underlaget for å utforme et europeisk hovedmål for reduksjon av marin forsøpling.

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har varslet at de ønsker å vedta et europeisk kvantitativt reduksjonsmål for marin forsøpling. For å få et bredt beslutningsgrunnlag og sette et riktig ambisjonsnivå, arrangerer kommisjonen en web-basert høring om mulige tiltak som kan iverksettes for å håndtere marin forsøpling. Spørsmålene som reises, gjelder hovedsakelig tiltak i forhold til ulike aktører som konsumenter, lokale og nasjonale myndigheter, EU, organisasjoner, plastindustrien, dagligvarehandelen, turistsektoren, avfallssektoren, fiskerisektoren, skipsfartsektoren og havnemyndigheter. Frist for innspill til kommisjonen er 18. desember 2013. Basert på utfallet av høringen og en gjennomgang av målene i rammedirektivet for avfall, emballasjedirektivet og deponidirektivet, ønsker Kommisjonen å utvikle et reduksjonsmål for marin forsøpling. Et slikt mål kan inngå i en bredere meddelelse om avfall, som skal vedtas i 2014. Høringen vil også være underlag for å vurdere nye tiltak, herunder tiltak for styrket implementering av eksisterende regelverk, for å bidra til reduksjon av marin forsøpling.

DG Environment er i gang med å undersøke rett nivå på omfang og ambisjon på et slikt reduksjonsmål i forhold til ulike senarioer der en ser for seg å styrke avfallsregelverket på ulike måter.

Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge Det er usikkert på dette stadiet hvor juridisk bindene et reduksjonsmål vil bli. En meddelelse i seg selv er juridisk ikke bindende, men kan få rettslige konsekvenser dersom prosessen leder til revisjon av regelverk som berører avfall og avløp da både avløpsrenseanlegg og mangelfull avfallshåndtering betraktes som mulige kilder til marin forsøpling. Regelverk i EU som kan bli berørt er rammedirektivet for avfall, emballasjedirektivet, deponidirektivet, avløpsdirektivet, skipsavfallsdirektivet, direktivet om forurensning fra skip og havstrategidirektivet (ikke implementert i Norge). Administrative konsekvenser for Norge

Dersom gjeldende avfallsregelverk i EU revideres, vil dette utløse behov for endringer i norsk regelverk. Det er foreløpig ikke mulig å si noe om hva slags konsekvenser mulige endringer kan få.

Et reduksjonsmål vil trolig føre til at Norge ville måtte utrede og tallfeste sine utslippskilder og reduksjonspotensial. Kilder kan være avløpsanlegg, generell forsøpling, elvetilførsel, uvær, fiskeri, akvakultur, turisme med videre. Økonomiske konsekvenser for Norge for privateDersom reduksjonsmålet også leder til økte materialgjenvinningsmål, deponiforbud eller andre lovendringer som direkte berører markedene og avfalls- og avløpsløsninger, vil dette kunne få økonomiske konsekvenser for næringsliv, forbrukere og offentlig virksomhet. Økte krav til opprydding av strender og i sjøen vil også kunne medføre merkostnader. Reduksjon av kilder til marin forsøpling vil på sikt kunne bidra til reduserte kostnader blant annet knyttet til opprydning, fjerning av søppel fra fiskegarn med videre.

Vurdering
Det er vanskelig å skulle si noe om konsekvensene for Norge ved innføringen av et reduksjonsmål på et så tidlig stadium. I tillegg til den faktiske størrelsen på reduksjonsmålet vil konsekvensen avhenge av:

• Den geografiske avgrensingen til reduksjonsmålet

- Omfanget av reduksjonsmålet. Dette inkluderer hvor langt ut fra kysten reduksjonsmålet skal gjelde for, og om det omfatter både strand, vannsøylen og havbunnen

• Hvordan reduksjonen skal måles

- Gjelder reduksjonen i tonn eller antall gjenstander, og i så fall skal mikropartikler tas med? Vil det gjelde det alle typer avfallsfraksjoner eller bare tungt nedbrytbare (f.eks. plast)?

- Vil det bli felles indikatorer for alle EU-land eller kan hvert enkelt land tilpasse dette selv?

- Vil man måtte skille på avfall med opprinnelse i eget land, eller skal man også ta med avfall som flyter fra andre land?

Det arbeides parallelt under OSPAR med å utvikle en felles handlingsplan og 2020 reduksjonsmål for marin forsøpling. Arbeidet i EU og OSPAR bør, og forventes, å bli sett i sammenheng. Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og søppelet og dets nedbrytningsprodukter spres med havstrømmer på tvers av landegrenser. Et høyt fokus i EU på reduksjon av marin forsøpling er derfor positivt for Norge. Det kan videre støtte opp om arbeidet under OSPAR som er en viktig prioritering for Norge. Norge har en lang og kronglete kystlinje som gjør overvåkning av strandsøppel utfordrende, men Norge har som del av tiltakene under OSPAR allerede overvåking av strandsøppel på noen utvalgte referansestrender. De ulike EU-landene har ikke kommet like langt i oppfølgingen av EUs avfallsrelaterte direktiver, og potensialet for bidrag til reduksjon i marin forsøpling vil derfor variere fra land til land. Reduksjonsmålet kan muligens få konsekvenser for norske avløpsanlegg hvis reduksjonsmålet også omfatter mikroplast[1] og avløpsanleggene viser seg å være en kilde til utslipp av mikroplast fra plasttekstiler, kosmetikk og vaskemidler.
[1] Små plastfragmenter som stammer fra "skrubbematerialer" i rengjøringsprodukter eller kosmetikk, eller som slitasjeprodukt fra større plastpartikler. Mikroplast brytes svært sakte ned og kan tas opp i næringskjeden og akkumuleres i det marine miljø.

Status