EU-strategi for plast

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. En europeisk strategi for plast i en sirkulær økonomi

Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. A European Strategy for Plastics in a Circular Economy

Siste nytt

Svensk departementsnotat offentliggjort 19.2.2018

Europakommisjonen presenterte 16. januar 2018 en strategi for smartere bruk av plast, noe som vil kunne redusere de negative miljø- og klimaeffektene over livsløpet for plast. Kommisjonen la samtidig fram forslag til revisjon av skipsavfallsdirektivet med nye bestemmelser for havnemottaksfasilitetene. Et forslag om regulering av engangsplastvarer vil komme senere i 2018.

Nærmere omtale

BAKGRUNN - I (fra Kommisjonens pressemelding 16.1.2018)

Plastaffald: en europæisk strategi til at værne om planeten, beskytte borgerne og styrke industrien

I dag vedtages den første europæiske plaststrategi nogensinde som led i omstillingen til en mere cirkulær økonomi.

Den vil beskytte miljøet mod plastforurening og samtidig sætte gang i vækst og innovation og således vende udfordringen til en positiv dagsorden for fremtidens Europa. Der kan hentes betydelige forretningsmæssige fordele ved at ændre den måde, vi i EU udformer, producerer, anvender og genbruger produkter på, og ved at gå i spidsen for denne omstilling vil vi skabe nye investeringsmuligheder og jobs. Ifølge de nye planer vil al plastemballage på EU's marked kunne genanvendes i 2030, forbruget af engangsplastvarer vil blive mindsket, og der vil blive indført restriktioner på bevidst anvendelse af mikroplast.

Kommissionens førstenæstformand Frans Timmermans, som er ansvarlig for bæredygtig udvikling, udtaler: "Hvis vi ikke ændrer vores måde at producere og anvende plast på, vil der i 2050 være mere plastic end fisk i vores have. Vi skal forhindre plast i at ende i vores vand, mad og selv i vores krop. Den eneste løsning på langt sigt er at nedbringe mængden af plastaffald ved at genanvende og genbruge noget mere. Det er en udfordring, som borgere, virksomheder og regeringer skal løfte sammen. Med EU's plaststrategi bevæger vi os også i retning af en langt mere cirkulær forretningsmodel. Vi skal investere i innovative nye teknologier, som beskytter borgerne og miljøet og samtidig sikrer konkurrencedygtige virksomheder."

Kommissionens næstformand, Jyrki Katainen, som er ansvarlig for vækst, beskæftigelse, investeringer og konkurrenceevne, udtaler: "Med denne nye plaststrategi skabes grundlaget for en ny cirkulær økonomi for plast, som kan tiltrække investeringer. Den vil hjælpe med at nedbringe omfanget af plastaffald på jorden, i luften og i havet og samtidig skabe nye muligheder for mere innovation, øget konkurrence og flere kvalitetsjobs. Den europæiske industri står med en kæmpe mulighed for at bringe sig i en global førerposition inden for nye teknologier og materialer. Forbrugerne vil kunne træffe bevidste valg til fordel for miljøet. Det er en ægte win-win-situation".

Hvert år producerer europæerne 25 mio. ton plastaffald, men under 30 % af dette indsamles med henblik på genanvendelse. 85 % af alt strandaffald i verden består af plast. Plasten når selv ud i borgernes lunger og er med ved middagsbordet, og den mikroplast, der findes i luften såvel som i vores vand og mad, har en ukendt virkning på vores sundhed. Kommissionens nye EU-plaststrategi tager afsæt i det tidligere arbejde på området og vil gå i direkte kamp med opgaven.

Den plaststrategi, der præsenteres i dag, vil ændre den måde, vi i EU udformer, producerer, anvender og genbruger produkter på. Med den måde, hvorpå vi i dag producerer, anvender og kasserer, får vi alt for sjældent udnyttet de økonomiske fordele ved en mere cirkulær tilgang. Det skader miljøet. Målet er at beskytte miljøet og samtidig danne grundlaget for en ny plastøkonomi, hvor udformningen og produktionen af produkter fuldt ud lever op til behovet for at genbruge, reparere og genanvende, og hvor der udvikles mere bæredygtige materialer.

Europa er bedst placeret til at gå i spidsen for omstillingen. Denne nye tilgangsvinkel vil skabe nye muligheder for mere innovation, øget konkurrence og flere jobs. I forbindelse med plaststrategien indfører Kommissionen en overvågningsramme med 10 indikatorer, som dækker hver fase i cyklussen, og som skal hjælpe med at måle de fremskridt, der gøres med omstillingen til en cirkulær økonomi på både EU-plan og nationalt plan.

Med den nye strategi vil EU:

• Gøre genanvendelse til en god forretning for virksomhederne: Der vil blive udviklet nye regler for emballage for at forbedre genanvendeligheden af al den plast, der findes på markedet, og øge efterspørgslen efter produkter bestående af genanvendte plastmaterialer. Den øgede indsamling af plast indebærer, at der opføres bedre og større genanvendelsesanlæg, og at der indføres bedre og mere standardiserede systemer for særskilt indsamling og sortering af affald i hele EU. Det vil give besparelser på omkring 100 euro pr. ton indsamlet affald. Det vil også skabe større merværdi for en mere konkurrencedygtig og robust plastindustri.

• Nedbringe mængden af plastaffald: Som følge af europæisk lovgivning er brugen af plasticposer allerede blevet reduceret betydeligt i adskillige medlemsstater. Med de nye planer rettes fokus nu mod andre engangsplastvarer og fiskeredskaber, der vil blive ydet støtte til nationale oplysningskampagner, og der vil blive set på behovet for nye EU-regler i 2018 med udgangspunkt i høringer af berørte parter og anden dokumentation. Kommissionen vil også træffe foranstaltninger til at begrænse brugen af mikroplast i produkter og indføre særlige mærker for bionedbrydelig og komposterbar plast.

• Forhindre, at affald udtømmes i havet: Nye regler om havnemodtagefaciliteter vil sætte ind mod havaffald fra kilder til søs ved hjælp af foranstaltninger til at sikre, at affald, der produceres om bord på skibe eller indsamles på havet, ikke blot efterlades der, men bringes tilbage til land og undergår en passende behandling. Reglerne omfatter også foranstaltninger til at nedbringe den administrative byrde for havne, skibe og de kompetente myndigheder.

• Fremme investering og innovation: Kommissionen vil udstede retningslinjer til de nationale myndigheder og europæiske virksomheder for, hvordan de kan hjælpe med at minimere mængden af plastaffald ved kilden. Der vil blive ydet mere støtte til innovation, idet der afsættes yderligere 100 mio. EUR til udviklingen af mere intelligente og mere genanvendelige plastmaterialer, effektivisering af genanvendelsesprocesser samt sporing og fjernelse af farlige stoffer og forurenende stoffer fra genanvendt plast.

• Anspore til en omstilling i hele verden: Samtidig med at EU gør sit hjemmearbejde, vil vi arbejde sammen med andre partnere fra resten af verden for at finde globale løsninger og udvikle internationale standarder. Vi vil også fortsat hjælpe andre, som vi f.eks. har gjort det med rengøringen af Ganges-floden i Indien.

De næste skridt

Det nye direktiv om havnemodtagefaciliteter, som fremsættes i dag, vil nu blive sendt til vedtagelse i Europa-Parlamentet og Rådet.

På grundlag af kravene til bedre regulering vil Kommissionen fremsætte et forslag om engangsplastvarer senere i 2018.

De berørte parter har frem til den 12. februar 2018 til at komme med bidrag i forbindelse med den igangværende høring.

Kommissionen vil påbegynde arbejdet med en revideret udgave af direktivet om emballage og emballageaffald og udarbejde retningslinjer for særskilt indsamling og sortering af affald til udstedelse i 2019.

Der findes en komplet oversigt over foranstaltningerne og deres tidshorisont i bilaget til plaststrategien, som kan hentes her.

Baggrund

Plaststrategien er udarbejdet af et centralt projektteam bestående af førstenæstformand Frans Timmermans, næstformand Jyrki Katainen og EU-kommissær Karmenu Vella og Elżbieta Bieńkowska og følger samme ånd som pakken om den cirkulære økonomi fra 2015. Mange andre EU-kommissærer har også deltaget i arbejdet og hjulpet med at udpege de mest effektive redskaber inden for et bredt politisk spektrum.

De initiativer, der i dag vedtages af kommissærkollegiet, består af:

• en meddelelse om en europæisk strategi for plast i en cirkulær økonomi,

• en meddelelse om samspillet mellem affalds-, produkt- og kemikalielovgivningen,

• en overvågningsramme for den cirkulære økonomi

• et nyt direktiv om havnemodtagefaciliteter.

Disse suppleres af en rapport om kritiske råstoffer og en rapport om oxo-plast.

Den 2. december 2015 vedtog Europa-Kommissionen en ambitiøs pakke om den cirkulære økonomi, som de foranstaltninger, der præsenteres i dag, er en del af.

Plaststrategien vil udgøre et konkret bidrag til 2030-målene for bæredygtig udvikling og Parisaftalen om klimaændringer.

EU har allerede gjort et stort arbejde ved at indføre krav til medlemsstaterne om at vedtage foranstaltninger til at nedbringe forbruget af plasticposer og til at overvåge og nedbringe omfanget af havaffald.

Fremtiden byder også på store muligheder for at udvikle en innovativ cirkulær plastindustri for hele verden.

Yderligere oplysninger

En europæisk plaststrategi: spørgsmål og svar

Faktablade

Plaststrategien

Meddelelse om samspillet

Overvågningsrammen

Forslag om havnemodtagefaciliteter

Rapporten om råstoffer

Rapporten om oxo-plast

Eurobarometerundersøgelse: SMV'er og den cirkulære økonomi

BAKGRUNN - II (fra Norges EU-delegasjons omtale 26.10.2017)

EUs kommende plaststrategi skal snu problemer til muligheter

Rapport fra miljøråd Hege Rooth Olbergsveen, EU-delegasjonen

EUs kommende plaststrategi skal snu problemer til nye muligheter for teknologisk utvikling og økonomisk vekst for Europa.

Plast er et av de prioriterte områdene i EU-kommisjonens handlingsplan for en sirkulær økonomi fra desember 2015. Som en del av oppfølgingen av handlingsplanen vil Kommisjonen legge fram en strategi om plast i den sirkulære økonomien i løpet av de nærmeste månedene, muligens 6. desember 2017.

Produksjon og forbrenning av plastavfall bidrar i dag til utslipp av anslagsvis 400 millioner tonn CO2-ekv per år, og det er økende bekymring rundt miljø- og helseeffekter som følge av store og økende mengder plast og mikroplast i naturen. Samtidig er det slik at bruk av plast også kan gi positive miljø­effekter, f.eks. ved at bruk av lette plastmaterialer i kjøretøy og fly kan gi reduserte klimagass­utslipp sammenlignet med andre tyngre materialer. EUs plaststrategi skal derfor bidra til smartere bruk av plast, noe som vil kunne redusere de negative miljø- og klimaeffektene over livsløpet for plast. Kommisjonen ønsker en plaststrategi som styrker Europeisk plastindustri, som gir en felles visjon om en sirkulær plastøkonomi og dermed tiltak og investeringer som får utviklingen i ønsket retning.

Visjon med to pillarer

Et utkast til plaststrategien som er lekket gjennom Politico viser at Kommisjonen arbeider for en strategi med en visjon med to pillarer:

Pillar I:

En dynamisk og konkurransedyktig materialgjenvinningsindustri, som er del av produksjonskjeden for plast, og som sikrer vekst, arbeidsplasser og merverdi for Europa. Dette bidrar til å redusere EUs klimagassutslipp og avhengighet av import av fossile energikilder. Det foreslås underbyggende visjoner for 2030 om bl.a.:

• at all ny plastemballasje skal være egnet for ombruk og materialgjenvinning

• en høy andel separat innsamling og materialgjenvinning av plast i Europa

• at rammeverket sikrer nye og innovative materialer og råvarer som er bærekraftige

• at Europa skal være i lederskapet innen teknologier og utstyr for sortering og materialgjenvinning

Pillar II:

Innbyggere, myndigheter og industri i Europa støtter mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre for plast. Dette gir grunnlag for sosial innovasjon og entreprenørskap, og skaper store muligheter for unge europeere. Det foreslås bl.a. underbyggende visjoner om:

• smartere design, nye forretningsmodeller og innovative produkter

• at effektive avfallssystemer, insentiver og holdningsskapende arbeid bidrar til en stor reduksjon i mengden plastavfall som havner i miljøet

• minimering av utslipp av plastavfall fra sjøbaserte kilder som skipsfart, fiske og oppdrettsnæring

• at innovative løsninger bidrar til å redusere tilførsel av mikroplast til havet

• økt kunnskap om mikroplastens kilder, «transportruter» og helseeffekter

• at EU har en lederrolle globalt og at landene samarbeider, noe som reduserer tilførsel og sikrer opprydning av plast i havet

For å bidra til at disse visjonene nås, inneholder utkastet en rekke forslag til konkrete tiltak som er gjengitt nederst i innberetningen. Disse tiltakene skal bidra til:

• økt samarbeid gjennom verdikjeden fra produksjon av råvarer og plastprodukter til materialgjenvinningsindustrien.

• økt design for materialgjenvinning og økt etterspørsel etter materialgjenvunnet plast

• bedre og mer harmoniserte løsninger for separat innsamling og sortering

• å forebygge plastavfall i miljøet

• et klart regelverk for komposterbar og bionedbrytbar plast

• å angripe det økende problemet med mikroplast

• investeringer og innovasjon innen sirkulære løsninger

• handling på globalt nivå

Kommentar

EUs plastproduksjon har vært stabil de senere årene, men som følge av økt produksjon i andre deler av verden har EUs markedsandel av den globale plastproduksjonen falt. EUs melding om en industristrategi peker på at økt digitalisering og utnyttelse av mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn og sirkulær økonomi er nødvendig for å styrke europeisk industri sin konkurranse- og innovasjonskraft. Plast er en av sektorene der Kommisjonen mener dette er særlig viktig.

Plastforurensning av havene er også et aktuelt tema i Parlamentets kommende egen-initierte rapport om havforvaltning, som er en oppfølging av Kommisjonen og EEAS sin fellesmelding om internasjonal havforvaltning. Utover det som skjer i EU er plast et svært aktuelt tema på alle nivåer fra lokale initiativer, i den norske stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi, under det norske formannskapet i nordisk ministerråd, i de enkelte medlemslandene i EU og land i andre deler av verden og på globalt nivå bl.a. i FNs miljøforsamling og UN Environment sitt arbeid, under Baselkonvensjonen og på store konferanser som Our Ocean (arrangeres i Norge i 2019) og FNs konferanse for bærekraftige hav.

Norge har fulgt EUs arbeid med plast, plastavfall og marin forsøpling i en årrekke, og har gitt skriftlige og muntlige innspill på ulike nivåer. Utkastet til plaststrategi er i stor grad i tråd med norske posisjoner, selv om den retter seg mer inn mot økonomisk vekst og styrking av europeisk industri enn det Norge har vektlagt. Som del av innspurten av arbeidet med plaststrategien gjennomgår EU-kommisjonen nå innspillene til en høring om mikroplast, der aktører bl.a. er bedt om å vurdere effektiviteten av mange av tiltakene og virkemidlene som ligger i utkastet. Miljødirektoratet sendte norsk innspill til høringen, og vurderer at enkelte av disse tiltakene ikke er de mest effektive og/eller hensiktsmessige. Det blir spennende å se hvordan høringen og de pågående interne diskusjonene i Kommisjonen vil påvirke utkastet, og hva som blir innholdet i den endelige plaststrategien.

Oversikt over foreslåtte tiltak

Utkastet inneholder forslag til en rekke konkrete tiltak som skal bidra til å:

• øke samarbeid gjennom verdikjeden fra produksjon av råvarer og plastprodukter til materialgjenvinningsindustrien. Det er ventet mulig frivillig forpliktelse fra Plastics Europe.

• øke design for materialgjenvinning, bl.a. gjennom:

- å revidere emballasjedirektivets grunnleggende krav til sammensetning og mulighet for ombruk og materialgjenvinning, jf. avfallsforskriften kapittel 7 vedlegg I

- å styrke økonomiske insentiver for slik design i produsentansvarsordninger for emballasje og ulike produkter

- å utrede et materialgjenvinningsmål for 2030 for plastemballasje

0krav for elektriske og elektroniske produkter under økodesigndirektivet

• øke etterspørsel etter materialgjenvunnet plast, bl.a. gjennom:

- utvikling av europeiske standarder for sortert plastavfall og materialgjenvunnet plast

- sporing av miljøgifter (substances of concern) og ved behandling/fjerning av miljøgifter og forurensninger under materialgjenvinningsprosesser

- å vurdere forbedringer av system for autorisering av materialgjenvunnet plast til mat-kontakt, forutsatt at mattrygghet opprettholdes

- at industrien inviteres til forpliktelser om innhold av materialgjenvunnet plast i plastprodukter, og at det innføres insentiver for de som er tidlig ute

- at landene kan innføre avgifter og andre økonomiske insentiver, og bruke offentlige anskaffelser mer strategisk

- å vurdere muligheter for å fremme bruk av materialgjenvunnet plast i bygningsmaterialer ved pågående evaluering av EU-regler om bygningsprodukter

- økonomiske insentiver som favoriserer bruk av materialgjenvunnet plast i emballasje

• sikre bedre og mer harmoniserte løsninger for separat innsamling og sortering, bl.a. ved:

- å øke etterlevelse av krav om separat innsamling i rammedirektivet om avfall

- å utarbeide en ny guidance om separat innsamling og sortering av avfall

• forebygge plastavfall i miljøet, bl.a. ved å

- vurdere over-emballering ved revidering av emballasjedirektivets grunnleggende krav

- initiere arbeid med mulige insentiver mot engangsartikler i plast

- stimulere til ombruk av emballasje gjennom økonomiske insentiver for produsentansvarsordninger

- innføre insentiver som sikrer innsamling og materialgjenvinning og redusert tap fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, her nevnes revidert skipsavfallsdirektiv

- utarbeide veiledning om hvordan landene gjennomfører sine planer mot marin forsøpling under havstrategidirektivet

- forbedret overvåkning og kartlegging av marin forsøpling med basis i harmoniserte metoder i EU

• utvikle et klart regelverk for komposterbar og bionedbrytbar plast, bl.a. ved å

- utarbeide harmoniserte EU-regler om definisjon og merking

- gjøre livssyklusanalyser for å avdekke tilfeller der bruk av slik plast er fordelaktig

- initiere arbeid for å begrense bruk av såkalt oxo-nedbrytbar plast

• angripe det økende problemet med mikroplast, bl.a. ved at Kommisjonen vil

- foreslå restriksjoner av bruk av mikroplast i kosmetikk og rengjøringsprodukter

- vurdere tiltak for reduserte utslipp fra andre kilder, som krav til holdbarhet for dekk, bedre informasjon/merking/andre tiltak for reduserte utslipp av mikroplast fra tekstiler, og sertifiseringsordninger/krav i BREF/krav om å følge BAT for å redusere tap av plastgranulat fra industrien

- øke kunnskap om mikroplast i behandlingsanlegg for avløpsvann

- vurdere tilfeller der tiltakskostnader kan dekkes av produsentansvarsordninger

- vurdere overvåkning av innhold i drikkevann, jf. revidering av drikkevannsdirektivet

- tiltak for bedre systemer for avfallshåndtering og for å fjerne ulovlige deponier og forbedre drift ved eksisterende deponier

- forbedret overvåkning og kartlegging av mikroplast med basis i harmoniserte metoder i EU

- vurdere utvidet produsentansvar for plast fra landbruket

• ta grep for investeringer og innovasjon mot sirkulære løsninger, bl.a. ved at Kommisjonen ønsker

- å sikre en strategisk visjon og et rammeverk for økt investering i slike løsninger

- å tilby finansiell støtte gjennom det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI) og andre EU-fond, og fremme og støtte forskning og innovasjon

- å legge til rette for investeringer gjennom Circular Economy Finance Support Platform

- bedre bruk av økonomiske virkemidler og strategiske offentlige anskaffelser i det enkelte land

• handling på globalt nivå, bl.a. vil Kommisjonen:

- innføre et prosjekt for å redusere plastavfall og marin forsøpling i øst og sør-øst Asia

- støtte tiltak rettet mot plast og utvikling av praktiske verktøy gjennom fornyet engasjement i fora som FN, G7/G20 og Baselkonvensjonen, og vurdere mulighetene for internasjonalt rammeverk som dekker skader på det marine miljø

- fremme sirkulære løsninger i tredjeland gjennom dialog om handelsavtaler og økonomisk diplomati, og fortsette å fremme bedre systemer for avfallshåndtering gjennom EU-fond som «Switch to Green» and the External Investment Plan

- arbeide for en internasjonal industristandard for sortert plastavfall og materialgjenvunnet plast

- styrke håndheving av EUs forordning om grensekryssende transport av avfall for å sikre at eksportert plastavfall får tilstrekkelig håndtering

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
16.01.2018
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Annen informasjon