EU-strategi for plastavfall: grønnbok og høring
Grønnbok om en europeisk strategi for plastavfall i miljøet
Green Paper On a European Strategy on Plastic Waste in the Environment
Europaparlamentets resolusjon 14.1.2014
Europakommisjonen lanserte 7. mars 2013 en åpen konsultasjon om hvordan plastprodukter kan lages mer bærekraftige og med færre miljøvirkninger. Høringen som inkluderer 26 spørsmål, er ledsaget av en grønnbok med forslag til en europeisk strategi for plastavfall. Europaparlamentet vedtok 14. januar 2014 en resolusjon om grønnboken.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.10.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har ønsket å starte en bred debatt om hvordan offentlige styringsmidler kan bidra til å løse problemer knyttet til plastavfall. Oppfølgingen av Grønnboken vil inngå i den bredere revisjonen av avfallslovverket som skal avsluttes i 2014. Kommisjonen ønsker innspill fra ulike aktører og har stilt 26 konkrete spørsmål som ønskes besvart. Resultatet av arbeidet med Grønnboken skal bidra til å oppfylle målene i "Veikart for et ressurseffektivt Europa", redusere utslipp av drivhusgasser og redusere importen av råvarer og fossilt brennstoff. Grønnboken skal bidra til en revurdering av hvordan avfall fra plastprodukter påvirker miljø og helse. Den omhandler miljømessig forsvarlig design av produkter, både kjemisk og funksjonelt, og kommer inn på hvordan marin forsøpling kan reduseres. Spørsmålene som reises er knyttet til følgende temaer:
• Anvendelse av avfallshierarkiet ved håndtering av plastavfall
• Oppnåelse av mål, materialgjenvinning av plast og frivillige initiativer
• Fokus på forbrukeradferd
• Fokus på mer bærekraftige plasttyper
• Holdbarhet av plast og plastprodukter
• Bionedbrytbar og biobasert plast
• EU-initiativ vedrørende avfall i havet, herunder plastavfall
• Internasjonal innsats
Frist for innspill til Kommisjonen er 7. juni 2013.
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge
Grønnboken gir ikke i seg selv rettslige konsekvenser for Norge, men kan få rettslige konsekvenser dersom prosessen leder til revisjon av regelverk som berører avfall og som er relevant og aksepabelt. Mulig regelverk som vil berøres er forurensningsloven og avfallsforskriften, som regulerer avfall.
Avfallsregelverk i EU som ifølge Grønnboken skal gjennomgås er:
• Emballasjedirektivet (94/62/EF), materialgjenvinningsmål for plastemballasje
• Rammedirektivet om avfall (2008/98/EF) materialgjenvinningsmål for husholdningsavfall, avfallshierarkiet, utvidet produsentansvar
• Batteridirektivet (2006/66/EF)
• ELV-direktivet om utrangerte kjøretøy (2000/53/EF)
• Direktivet om bortskaffelse av PCB/PCT (1996/59/EF)
• Direktivet om slam fra renseanlegg (1986/278/EØF)
Administrative konsekvenser for Norge
Grønnboken i seg selv vil ikke direkte medføre administrative konsekvenser i Norge. Det vil bli gjort en revisjon av gjeldende avfallsregelverk i EU. Hvis disse revisjonene fører til endringer i de aktuelle direktivene, vil det kunne påvirke norsk regelverk. Det er foreløpig ikke mulig å si noe om hva slags konsekvenser mulige endringer kan få.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private
Dersom Grønnboken leder til økte materialgjenvinningsmål, deponiforbud eller andre lovendringer som direkte berører markedene og avfallsløsningene, vil dette kunne få økonomiske konsekvenser for næringsliv, forbrukere og offentlig virksomhet.
Sakkyndige instansers merknader
Det vil bli redegjort for grønnboken om plastavfall på møtet i referansegruppen for miljø onsdag 29. mai 2013.Grønnboken om plastavfall har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø hittil.
Grønnboken har ikke vært sendt på nasjonal offentlig høring i Norge.
Vurdering
Hvordan påvirker saken norske interesser (samsvar eller motstrid med norsk politikk)?
Kommisjonen har en åpen tilnærming og Grønnboken presenterer ikke direkte forslag til endringer. Grønnboken løfter fram enkelte problemstillinger som Norge har vært særlig opptatt av, for eksempel innholdet av miljøfarlige additiver i plast. Ellers fremheves det flere steder at Kommisjonen mener at plastavfall ville vært bedre ivaretatt i dag dersom medlemslandene hadde brukt mer ressurser på å følge opp eksisterende direktiver. Dette gjelder for eksempel ulovlig eksport av EE-avfall med mye plast.
Noen spørsmål som reises åpner for direktivendringer som kan få konsekvenser for Norge, blant annet:
4. Hvilke virkemidler er relevante og effektive med henblikk på å fremme ombruk og materialgjenvinning av plastavfall framfor deponering? Vil et forbud mot deponering av plast være en forholdsmessig løsning, eller vil en økning av deponiavgiftene og innføring av mål for omdirigering være nok?
5. (omformulert): Hvordan kan man stimulere til materialgjenvinning av plast framfor forbrenning med energiutnyttelse? Er en avgift på forbrenning med energiutnyttelse et nyttig virkemiddel?
6. Bør separat innsamling av alt plastavfall hos den enkelte husholdning kombinert med "pay as you throw-ordninger" for restavfall fremmes i Europa, eller til og med gjøres obligatoriske?
20. Vil det være hensiktsmessig å skjerpe de eksisterende rettslige kravene ved å klart sondre mellom naturlig nedbrytbar plast og teknisk nedbrytbar plast, og bør det være obligatorisk å opplyse om den sondringen?
Berøres forholdet til andre internasjonale forpliktelser?
Grønnboken vurderes å ikke berøre forholdet til andre internasjonale forpliktelser.
Forhandlingssituasjonen i EU (synspunkter fra andre stater, Kommisjonen, Europaparlamentet, interessegrupper og organisasjoner)
Andre parters posisjoner og innspill er så langt ikke kjent.
Mulighetene for at norske synspunkter kan få gjennomslag, og hvilke land som kan forventes å ha sammenfallende syn
Det bør forventes synspunkter fra både myndigheter, NGOer og et bredt utvalg av bransjeaktører. Norge tidligere hatt sammenfallende syn med Østerrike, Sverige, Tyskland, Italia, Spania, Belgia og Slovenia når det gjelder strenge end of waste kriterier for plastavfall, med tanke på innhold av miljøgifter i plast og å unngå spredning av disse miljøgiftene gjennom gjenvinning. Disse landenes synspunkter på spørsmålene som presenteres i Grønnboken er ikke kjent.
Status
Grønnboken er på en bred høring fra Kommisjonen, og frist for innspill er 7. juni 2013. Klima- og forurensningsdirektoratet vil gi innspill til Kommisjonen.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har ønsket å starte en bred debatt om hvordan offentlige styringsmidler kan bidra til å løse problemer knyttet til plastavfall. Oppfølgingen av Grønnboken vil inngå i den bredere revisjonen av avfallslovverket som skal avsluttes i 2014. Kommisjonen ønsker innspill fra ulike aktører og har stilt 26 konkrete spørsmål som ønskes besvart. Resultatet av arbeidet med Grønnboken skal bidra til å oppfylle målene i "Veikart for et ressurseffektivt Europa", redusere utslipp av drivhusgasser og redusere importen av råvarer og fossilt brennstoff. Grønnboken skal bidra til en revurdering av hvordan avfall fra plastprodukter påvirker miljø og helse. Den omhandler miljømessig forsvarlig design av produkter, både kjemisk og funksjonelt, og kommer inn på hvordan marin forsøpling kan reduseres. Spørsmålene som reises er knyttet til følgende temaer:
• Anvendelse av avfallshierarkiet ved håndtering av plastavfall
• Oppnåelse av mål, materialgjenvinning av plast og frivillige initiativer
• Fokus på forbrukeradferd
• Fokus på mer bærekraftige plasttyper
• Holdbarhet av plast og plastprodukter
• Bionedbrytbar og biobasert plast
• EU-initiativ vedrørende avfall i havet, herunder plastavfall
• Internasjonal innsats
Frist for innspill til Kommisjonen er 7. juni 2013.
Merknader
Rettslige konsekvenser for Norge
Grønnboken gir ikke i seg selv rettslige konsekvenser for Norge, men kan få rettslige konsekvenser dersom prosessen leder til revisjon av regelverk som berører avfall og som er relevant og aksepabelt. Mulig regelverk som vil berøres er forurensningsloven og avfallsforskriften, som regulerer avfall.
Avfallsregelverk i EU som ifølge Grønnboken skal gjennomgås er:
• Emballasjedirektivet (94/62/EF), materialgjenvinningsmål for plastemballasje
• Rammedirektivet om avfall (2008/98/EF) materialgjenvinningsmål for husholdningsavfall, avfallshierarkiet, utvidet produsentansvar
• Batteridirektivet (2006/66/EF)
• ELV-direktivet om utrangerte kjøretøy (2000/53/EF)
• Direktivet om bortskaffelse av PCB/PCT (1996/59/EF)
• Direktivet om slam fra renseanlegg (1986/278/EØF)
Administrative konsekvenser for Norge
Grønnboken i seg selv vil ikke direkte medføre administrative konsekvenser i Norge. Det vil bli gjort en revisjon av gjeldende avfallsregelverk i EU. Hvis disse revisjonene fører til endringer i de aktuelle direktivene, vil det kunne påvirke norsk regelverk. Det er foreløpig ikke mulig å si noe om hva slags konsekvenser mulige endringer kan få.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private
Dersom Grønnboken leder til økte materialgjenvinningsmål, deponiforbud eller andre lovendringer som direkte berører markedene og avfallsløsningene, vil dette kunne få økonomiske konsekvenser for næringsliv, forbrukere og offentlig virksomhet.
Sakkyndige instansers merknader
Det vil bli redegjort for grønnboken om plastavfall på møtet i referansegruppen for miljø onsdag 29. mai 2013.Grønnboken om plastavfall har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø hittil.
Grønnboken har ikke vært sendt på nasjonal offentlig høring i Norge.
Vurdering
Hvordan påvirker saken norske interesser (samsvar eller motstrid med norsk politikk)?
Kommisjonen har en åpen tilnærming og Grønnboken presenterer ikke direkte forslag til endringer. Grønnboken løfter fram enkelte problemstillinger som Norge har vært særlig opptatt av, for eksempel innholdet av miljøfarlige additiver i plast. Ellers fremheves det flere steder at Kommisjonen mener at plastavfall ville vært bedre ivaretatt i dag dersom medlemslandene hadde brukt mer ressurser på å følge opp eksisterende direktiver. Dette gjelder for eksempel ulovlig eksport av EE-avfall med mye plast.
Noen spørsmål som reises åpner for direktivendringer som kan få konsekvenser for Norge, blant annet:
4. Hvilke virkemidler er relevante og effektive med henblikk på å fremme ombruk og materialgjenvinning av plastavfall framfor deponering? Vil et forbud mot deponering av plast være en forholdsmessig løsning, eller vil en økning av deponiavgiftene og innføring av mål for omdirigering være nok?
5. (omformulert): Hvordan kan man stimulere til materialgjenvinning av plast framfor forbrenning med energiutnyttelse? Er en avgift på forbrenning med energiutnyttelse et nyttig virkemiddel?
6. Bør separat innsamling av alt plastavfall hos den enkelte husholdning kombinert med "pay as you throw-ordninger" for restavfall fremmes i Europa, eller til og med gjøres obligatoriske?
20. Vil det være hensiktsmessig å skjerpe de eksisterende rettslige kravene ved å klart sondre mellom naturlig nedbrytbar plast og teknisk nedbrytbar plast, og bør det være obligatorisk å opplyse om den sondringen?
Berøres forholdet til andre internasjonale forpliktelser?
Grønnboken vurderes å ikke berøre forholdet til andre internasjonale forpliktelser.
Forhandlingssituasjonen i EU (synspunkter fra andre stater, Kommisjonen, Europaparlamentet, interessegrupper og organisasjoner)
Andre parters posisjoner og innspill er så langt ikke kjent.
Mulighetene for at norske synspunkter kan få gjennomslag, og hvilke land som kan forventes å ha sammenfallende syn
Det bør forventes synspunkter fra både myndigheter, NGOer og et bredt utvalg av bransjeaktører. Norge tidligere hatt sammenfallende syn med Østerrike, Sverige, Tyskland, Italia, Spania, Belgia og Slovenia når det gjelder strenge end of waste kriterier for plastavfall, med tanke på innhold av miljøgifter i plast og å unngå spredning av disse miljøgiftene gjennom gjenvinning. Disse landenes synspunkter på spørsmålene som presenteres i Grønnboken er ikke kjent.
Status
Grønnboken er på en bred høring fra Kommisjonen, og frist for innspill er 7. juni 2013. Klima- og forurensningsdirektoratet vil gi innspill til Kommisjonen.