EUs energiunion
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Et strategisk rammeverk for en tilpasningsdyktig energiunion med en fremtidsrettet politikk for klimaendringer
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions: A Framework Strategy for a Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy
Statusrapport for energiunionen 2022 lagt fram av Kommisjonen 18.10.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2016)
Europakommisjonen la frem en melding om EUs energiunion i februar 2015. Et hovedbudskap i meldingen er at Europa trenger en helhetlig energipolitikk, med et velfungerende indre energimarked som det sentrale virkemiddelet. Formålet med energiunionen er å fremme energisikkerhet, bærekraft og konkurranseevne i EUs energisektor. Dette skal oppnås gjennom ulike tiltak innenfor de fem dimensjonene i energiunionen: forsyningssikkerhet, et fullt integrert indre energimarked, energieffektivisering gjennom reduksjon av energietterspørsel, avkarbonisering av økonomien, og forskning og innovasjon.
Konkrete saker under energiunionen
I løpet av fjoråret ble det lagt frem flere konkrete forslag under energiunionen. En ny leveranse kom i februar i år, i den såkalte "vinterpakken". En viktig del av denne pakken gjaldt energisikkerhet for gass. Forslagene kan få stor betydning for norsk gasseksport. Fra norsk side har vi understreket at gass er viktig for energisikkerheten i Europa, at bruk av gass i stedet for kull gir stor klimaeffekt, og at gass er viktig for effektivt å kunne balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.
Vinterpakken inneholdt også en strategi for varme og kjøling. Strategien vil utgjøre et viktig grunnlag for reguleringer som berører bruk av energi i bygg og industri, og utnyttelse av lokale varmekilder.
EU arbeider i år med en omfattende reform av det europeiske elektrisitetsmarkedet. Norge har sendt innspill til en bred høring om markedsdesign, sluttbrukermarked og forsyningssikkerhet for strøm. Til det uformelle energirådsmøtet i Amsterdam i april sendte de nordiske departementene et felles innspill til EU om ønsket retning for utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet.
Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Infrastrukturen knytter sammen de nasjonale kraftmarkedene og gir Norge adgang til et større europeisk kraftmarked. Det er også viktig at CO2-håndtering blir en viktig del av EUs videre prioriteringer under energiunionen.
I sommer ble det lagt frem forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall), samt forslag knyttet til klimavirkninger av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF). I tillegg ble det lagt frem en strategi for lavere utslipp fra transportsektoren
Nå ventes nye forslag i nok en "vinterpakke". Den ventes å inneholde en revisjon av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, samt et nytt fornybardirektiv. I tillegg kommer en revisjon av markedsregelverket og tredje energimarkedspakke, samt ny elektrisitetsrisikoforordning. Kommisjonen foreslår også en ny forordning som etablerer et styringssystem for energiunionen.
Norske innspill
I januar 2016 sendte tre norske statsråder et brev i forbindelse med fremleggelsen av Kommisjonens "vinterpakke"
Norge har også sendt innspill til EU-kommisjonens høringer om fornybardirektivet (10/2-2016), energieffektiviseringsdirektivet (29/1-2016), det nye styringssystemet for energiunionen (22/4), forskning, innovasjon og konkurransekraft under energiunionen (31/5) og kapasitetsmekanismer (felles nordisk innspill) (30/6).
Norske innspill sendt i 2015, er lenket opp via tidligere EØS-notat om EUs energiunion.
Vurdering
EUs energiunion vil påvirke Norge. Deler av initiativene dreier seg om lovgivning, og de EØS-relevante rettsaktene berører oss gjennom EØS-avtalen. Utviklingen av energiunionen vil også påvirke oss gjennom utviklingen av det europeiske energi-markedet – vårt største marked for energi, det være seg elektrisitet, olje eller gass.
Europakommisjonen la frem en melding om EUs energiunion i februar 2015. Et hovedbudskap i meldingen er at Europa trenger en helhetlig energipolitikk, med et velfungerende indre energimarked som det sentrale virkemiddelet. Formålet med energiunionen er å fremme energisikkerhet, bærekraft og konkurranseevne i EUs energisektor. Dette skal oppnås gjennom ulike tiltak innenfor de fem dimensjonene i energiunionen: forsyningssikkerhet, et fullt integrert indre energimarked, energieffektivisering gjennom reduksjon av energietterspørsel, avkarbonisering av økonomien, og forskning og innovasjon.
Konkrete saker under energiunionen
I løpet av fjoråret ble det lagt frem flere konkrete forslag under energiunionen. En ny leveranse kom i februar i år, i den såkalte "vinterpakken". En viktig del av denne pakken gjaldt energisikkerhet for gass. Forslagene kan få stor betydning for norsk gasseksport. Fra norsk side har vi understreket at gass er viktig for energisikkerheten i Europa, at bruk av gass i stedet for kull gir stor klimaeffekt, og at gass er viktig for effektivt å kunne balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.
Vinterpakken inneholdt også en strategi for varme og kjøling. Strategien vil utgjøre et viktig grunnlag for reguleringer som berører bruk av energi i bygg og industri, og utnyttelse av lokale varmekilder.
EU arbeider i år med en omfattende reform av det europeiske elektrisitetsmarkedet. Norge har sendt innspill til en bred høring om markedsdesign, sluttbrukermarked og forsyningssikkerhet for strøm. Til det uformelle energirådsmøtet i Amsterdam i april sendte de nordiske departementene et felles innspill til EU om ønsket retning for utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet.
Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Infrastrukturen knytter sammen de nasjonale kraftmarkedene og gir Norge adgang til et større europeisk kraftmarked. Det er også viktig at CO2-håndtering blir en viktig del av EUs videre prioriteringer under energiunionen.
I sommer ble det lagt frem forslag til nasjonale utslippsreduksjoner for ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall), samt forslag knyttet til klimavirkninger av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF). I tillegg ble det lagt frem en strategi for lavere utslipp fra transportsektoren
Nå ventes nye forslag i nok en "vinterpakke". Den ventes å inneholde en revisjon av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, samt et nytt fornybardirektiv. I tillegg kommer en revisjon av markedsregelverket og tredje energimarkedspakke, samt ny elektrisitetsrisikoforordning. Kommisjonen foreslår også en ny forordning som etablerer et styringssystem for energiunionen.
Norske innspill
I januar 2016 sendte tre norske statsråder et brev i forbindelse med fremleggelsen av Kommisjonens "vinterpakke"
Norge har også sendt innspill til EU-kommisjonens høringer om fornybardirektivet (10/2-2016), energieffektiviseringsdirektivet (29/1-2016), det nye styringssystemet for energiunionen (22/4), forskning, innovasjon og konkurransekraft under energiunionen (31/5) og kapasitetsmekanismer (felles nordisk innspill) (30/6).
Norske innspill sendt i 2015, er lenket opp via tidligere EØS-notat om EUs energiunion.
Vurdering
EUs energiunion vil påvirke Norge. Deler av initiativene dreier seg om lovgivning, og de EØS-relevante rettsaktene berører oss gjennom EØS-avtalen. Utviklingen av energiunionen vil også påvirke oss gjennom utviklingen av det europeiske energi-markedet – vårt største marked for energi, det være seg elektrisitet, olje eller gass.