Bedre kjønnsrepresentasjon i styrene til børsnoterte selskaper

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om forbedring av kjønnsbalansen mellom eksterne styremedlemmer i børsnoterte selskaper og tilknyttede tiltak

Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on improving the gender balance among non-executive directors of companies listed on stock exchanges and related measures

Siste nytt

Nærmere omtale

BAKGRUNN - I (fra Rådets pressemelding 11.12.2014)

Women on company boards
The Council was not able to reach a general approach on a directive improving the gender balance on company boards (16300/14).

Aiming to address the serious problem of women's under-representation in economic decisionmaking at the highest level, the proposed directive would set a quantitative objective for the proportion of the under-represented sex on the boards of listed companies of 40 % by 2020 (by 2018 in the case of public undertakings). The companies would be obliged to work towards that objective by, inter alia, introducing procedural rules on the selection and appointment of nonexecutive board members.

Companies which failed to reach the 40 % target would be required to continue to apply the procedural rules, as well as to explain what measures they had taken and intended to take in order to reach it. In member states that choose to apply the objective to both executive and nonexecutive directors, a lower target (33 %) would apply.

Seeking a compromise on this proposal, the presidency has introduced a flexibility clause (article 4b) and extended the deadlines for implementation and reporting (articles 5, 8 and 9).

BAKGRUNN - II (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.01.2014)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 14. november 2012 frem et forslag til et direktiv om forbedring av kjønnsbalansen blant menige styremedlemmer i børsnoterte selskaper.

Det foreslåtte direktivet har et mål om at begge kjønn senest i 2020 skal være representert med minst 40 % av de menige styremedlemmene i børsnoterte selskaper.

Artikkel 2 i direktivforslaget inneholder de viktigste definisjonene, blant annet definisjonen av et menig styremedlem. Direktivets definisjonsbestemmelse tar høyde for at styrene i børsnoterte selskaper i EUs medlemsstater kan være strukturert ulikt. I artikkel 2 nr. 6 og 7 skilles det mellom en ett-trinns-struktur, hvor selskapets ledelses- og tilsynsfunksjoner er samlet under ett, og en to-trinns-struktur, hvor selskapets ledelses- og tilsynsfunksjoner utføres av to adskilte organer. I en ett-trinns-struktur defineres styremedlemmer som deltar i selskapets daglige ledelse som «ledende styremedlemmer», mens alle andre medlemmer av styret defineres som «menige styremedlemmer», jf. artikkel 2 nr. 4 og 5. I en to-trinns-struktur defineres medlemmer av tilsynsstyret som «menige styremedlem», mens medlemmer av ledelsesstyret defineres som «ledende styremedlem», jf. artikkel 2 nr. 4 og 5. Det presiseres i forslaget at begrepet styremedlem skal omfatte alle medlemmer av et styre, herunder også en representant for de ansatte, jf. artikkel 2 nr. 3.

Artikkel 4 nr. 1 pålegger børsnoterte selskaper hvor det underrepresenterte kjønnet utgjør mindre enn 40 % av de menige styremedlemmene, en plikt til å utnevne menige styremedlemmer ved å anvende forutbestemte, klare, nøytralt formulerte og utvetydige kriterier når kandidatenes kvalifikasjoner sammenlignes. Dersom kandidatene er likt kvalifiserte skal det underrepresenterte kjønnet ha forrang, jf. artikkel 4 nr. 3. Direktivets regel om kjønnsrepresentasjon er derfor en preferanseregel heller enn et absolutt krav. Hensikten er at målet om minst 40 % deltakelse for begge kjønn skal være oppfylt senest 1. januar 2020, jf. artikkel 4. nr. 1. For børsnoterte selskaper som er offentlige virksomheter er hensikten at målet skal være oppfylt senest 1. januar 2018.

Det at målet om 40 % deltagelse bare er gjort gjeldende for menige styremedlemmer er et forsøk på å balansere behovet for en bedre kjønnsbalanse i styrene og behovet for å gripe minst mulig inn i den daglige ledelsen av selskapene. Tanken er at menige styremedlemmer og tilsynsstyret spiller en viktig rolle for utnevnelsen av toppledelsen og for å utforme selskapets personalpolitikk. En bedre kjønnsbalanse blant menige styremedlemmer vil derfor ha en positiv smitteeffekt på kjønnsfordelingen i hele karriereløpet.

Artikkel 4 nr. 2 fastsetter måten å beregne antallet styremedlemmer på for å tilfredsstille målet om minst 40 % deltagelse. Etter artikkel 4 nr. 2 må selskapet ha det antallet menige styremedlemmer av det underrepresenterte kjønnet som ligger nærmest 40 % enten det er under eller over grensen, jf. artikkel 4 nr. 2. Det presiseres imidlertid at selskapene ikke skal være tvunget til å utpeke medlemmer av det underrepresenterte kjønnet til halvparten eller mer av de menige styremedlemspostene.

Medlemsstatene kan gjøre unntak fra kravet i artikkel 4 nr. 1 for selskaper der det underrepresenterte kjønnet utgjør mindre enn 10 % av arbeidsstyrken, jf. artikkel 4 nr. 6. Medlemsstatene kan også bestemme at kravet i artikkel 4 nr. 1 er oppfylt hvis selskapet kan bevise at det underrepresenterte kjønnet har minst en tredjedel av alle poster i styret uavhengig av om det er snakk om ledende eller menige bestyrelsesposter.

Direktivet skal etter forslaget gjelde for børsnoterte selskaper, med unntak av små og mellomstore selskaper, jf. artikkel 3. Små og mellomstore selskaper er definert som selskap med mindre enn 250 ansatte og en årlig omsetning på maksimalt 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på maksimalt 43 millioner euro, jf. artikkel 2 nr. 8.

Forslaget omfatter i tillegg et supplerende tiltak. Etter artikkel 5 nr. 1 skal børsnoterte selskaper sette seg individuelle mål for å oppnå kjønnsbalanse også blant ledende styremedlemmer innen 2020, eller 2018 for offentlig virksomheter.

Selskapene skal årlig opplyse de kompetente nasjonale myndigheter om hvilke fremskritt som er gjort og hvilke virkemidler som er tatt i bruk og eventuelt forklare seg om hvorfor selskapet ikke har nådd målet om kjønnsbalanse, jf. artikkel 5 nr. 2 og 3. Det presiseres ikke nærmere hvordan denne informasjonen skal gis. Men medlemsstatene pålegges i artikkel 5 nr. 4 å sikre at de nasjonale likestillingsorganer utpekt i medhold av direktiv 2006/54/EF også er kompetent til å fremme, analysere, kontrollere og støtte kjønnsbalansen i styrer i børsnoterte selskaper. Direktiv 2006/54/EF er en del av EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom likestillingsloven.

Medlemsstatene forpliktes til å innføre sanksjoner for selskaper som ikke overholder direktivets krav, jf. artikkel 6. Sanksjonene skal være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsens grovhet og virke avskrekkende.

I medlemsstater hvor man allerede har innført en ordning for å sikre kjønnsbalanse i styrer kan denne opprettholdes forutsatt at ordningen effektivt sikrer at det underrepresenterte kjønnet utgjør minst 40 % av de menige styremedlemmene i børsnoterte selskaper innen 2020 – eller 2018 for offentlige virksomheter, jf. artikkel 8 nr. 3.

Medlemsstatene står også fritt til å innføre ordninger som går videre enn direktivets ordning, jf. artikkel 7 hvor det presiseres at direktivet er et minimumsharmoniseringsdirektiv.

Direktivet pålegger medlemsstatene en rapporteringsplikt til Kommisjonen, jf. artikkel 9 nr. 1 og 2. Kommisjonen skal hvert annet år rapportere til Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonens rapporter skal vurdere om direktivets mål er oppnådd eller om det er behov for å forlenge gyldigheten av direktivet, jf. artikkel 9 nr. 3 og 4. Etter artikkel 10 utløper direktivet i utgangspunktet i 2028.

Merknader
Forslaget ansees som kontroversielt blant EUs medlemsstand. Det er uavklart hvordan dette vil innvirke på direktivets innhold.

Komiteinnstillingen votert i Parlamentet 14. oktober 2013. Direktivforslaget har støtte i Parlamentet.

Vurdering
I norsk rett må et selskap som skal børsnoteres være organisert som et allmennaksjeselskap, jf. børsforskriften § 4 første ledd. Det er i norsk rett stilt krav om kjønnsbalanse i styrer i allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a. Kravene til kjønnsbalanse gjelder for alle allmennaksjeselskap uavhengig av selskapets størrelse og om selskapet er børsnotert eller ikke. De norske reglene har derfor et langt videre anvendelsesområde enn direktivets regler som bare gjelder for de største børsnoterte selskapene.

I allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd stilles det krav om et visst antall medlemmer av hvert kjønn i styret i allmennaksjeselskaper. Kravet om kjønnsrepresentasjon er ikke satt i form av et prosentkrav, men i form av et krav til et konkret antall i henhold til styrets størrelse. For eksempel må et selskap med et styre på fire og seks styremedlemmer ha halvparten kvinner og halvparten menn i styret, det vil si et krav om en kvinneandel på 50 %. Videre må et selskap med et styre på tre medlemmer ha begge kjønn representert i styret, det vil si et krav om en kvinneandel på minst 33,3 %. Hvilken prosentandel som kreves vil derfor avhenge av antall styremedlemmer i styret. Regelen i allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd er imidlertid utformet med 40 % kjønnsrepresentasjon som målsetting, jf. Ot.prp.nr. 97 (2002-2003) punkt 6.2.3 side 43.

Kravene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd omfatter ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte. Dersom det velges to eller flere styremedlemmer blant de ansatte skal begge kjønn være representert, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd. Dette gjelder imidlertid ikke i et selskap der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunktet valget skjer.

Reglene om kjønnsrepresentasjon håndheves i norsk rett likt som allmennaksjelovens øvrige regler som stiller krav til styrets sammensetning. Håndhevingen skjer gjennom Foretaksregisterets lovlighetskontroll i forbindelse med registreringene som kreves, jf. foretaksregisterloven §§ 5-1 og 5-2. Dersom selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav, skal selskapet, etter diverse varsler og muligheter for å rette opp forholdet, tvangsoppløses etter reglene i aksjeloven §§ 16?15 til 16-18. Kravet om kjønnsrepresentasjon i norske allmennaksjeselskaper er derfor absolutte krav og ikke bare en regel om fortrinnsrett for kandidaten fra det underrepresenterte kjønnet når styreposter skal besettes.

Det er gitt tilsvarende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i alle offentlige eide selskaper (det vil si statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper, statsforetak, enkelte særlovsselskaper samt interkommunale selskaper), samvirkeforetak med flere enn 1000 medlemmer og aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet, jf. blant annet allmennaksjeloven § 20-6, aksjeloven § 20-6, likestillingsloven § 21, statsforetaksloven § 19, lov om interkommunaleselskaper § 10, stiftelsesloven § 27 a, samvirkelova § 69 og kommuneloven § 80 a.

I norsk rett er selskapets ledelses- og tilsynsfunksjoner som hovedregel samlet under det alminnelige styret, det vil si at vi har en såkalt ett-trinns-struktur. Begrepene ledende og menige styremedlemmer er imidlertid ikke relevante for norske forhold fordi vi i Norge har regler som legger føringer for hvorvidt medlemmer av den daglige ledelse kan være medlemmer av styret. Etter allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd kan daglig leder i et allmennaksjeselskap ikke være medlem av styret. Videre følger det av Oslo Børs opptaksregler for aksjer punkt 2.3.6 annet ledd at representanter fra selskapets daglige ledelse som utgangspunkt ikke kan sitte i styret. Imidlertid er det gjort unntak der det foreligger «særlige grunner», og representanter fra den daglige ledelse kan da utgjøre inntil en tredjedel av styrets aksjeeiervalgte medlemmer.

I allmennaksjeselskap som har flere enn 200 ansatte skal det velges en bedriftsforsamling, jf. allmennaksjeloven § 6-35 første ledd. Det er en viss mulighet for selskapet til å avtale seg bort fra plikten til å ha en bedriftsforsamling, jf. allmennaksjeloven § 6-35 annet ledd. Bedriftsforsamlingen skal blant annet føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet og er dermed et slags tilsynsorgan, jf. allmennaksjeloven § 6-37 som angir organets oppgaver. For større allmennaksjeselskaper er ledelses- og tilsynsfunksjonene derfor delt mellom det alminnelige styret og bedriftsforsamlingen. I norsk rett har vi ingen krav til kjønnsrepresentasjon for bedriftsforsamlingen. I en to-trinns-struktur som skisseres i direktivet vil direktivets krav til kjønnsrepresentasjon knytte seg til medlemmene av tilsynsstyret. Det antas imidlertid at bedriftsforsamlingen etter norsk rett ikke kan sammenlignes med tilsynsstyret i to-trinns-strukturen som direktivet skisserer.

De norske reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper er strengere og mer absolutte enn reglene i direktivforslaget. I tillegg kommer at de norske reglene omfatter alle allmennaksjeselskaper, mens direktivets regler bare omfatter børsnoterte selskaper over en viss størrelse. Direktivforslaget er imidlertid ment som et minimumsharmoniseringsdirektiv og vi vil derfor kunne opprettholde våre strengere reguleringer. Direktivet vurderes derfor å ha liten praktisk betydning for de norske reglene om kjønnsbalanse.

Det vil ikke være nødvendig å endre det norske regelverket for å innarbeide direktivets skille mellom ledende og menige styremedlemmer. De norske reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder for alle styremedlemmer, uavhengig av om de er menige eller ledende. I tillegg har vi i Norge regler som legger føringer for hvorvidt medlemmer av den daglige ledelse kan være medlemmer av styret.

Selv om norsk rett går lengre enn direktivforslaget er det behov for å vurdere om enkelte detaljer i forslaget nødvendiggjør endringer i norsk rett. Her nevnes artikkel 2 nr. 3 som presiserer at begrepet styremedlem skal omfatte alle medlemmer av et styre, herunder også en representant for de ansatte, artikkel 4 nr. 6 som gir medlemsstatene adgang til å gjøre unntak fra kravet om kjønnsbalanse for selskaper der det underrepresenterte kjønnet utgjør mindre enn 10 % av arbeidsstyrken og artikkel 5 nr. 2 og 3 som pålegger selskapene en rapporteringsplikt til de kompetente nasjonale myndigheter. I tillegg nevnes artikkel 5 nr. 4 som bestemmer at de nasjonale likestillingsorganene utpekt i medhold av direktiv 2006/54/EF skal ha en funksjon. Dette direktivet er som nevnt gjennomført i norsk rett igjennom likestillingsloven. Etter likestillingsloven § 9 er det Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda som skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av likestillingsloven. Det er behov for å vurdere en eventuell regelendring med sikte på å tillegge Likestillings- og diskrimineringsombudet en funksjon når det gjelder oppfølgningen av reglene om kjønnsrepresentasjonen i allmennaksjeselskaper.

I forbindelse med at man vurderer om det er behov med endringer i norsk rett må man også se på de mulighetene for unntak fra direktivet som følger av direktivets artikkel 4 nr. 7 og artikkel 8 nr. 3.

Direktivforslaget anses EØS-relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

Status
Kommisjonen la 14. november 2012 frem et forslag til et direktiv om forbedring av kjønnsbalansen blant menige styremedlemmer i børsnoterte selskaper.

Komiteinnstillingen votert i Parlamentet 14. oktober 2013. Direktivforslaget har støtte i Parlamentet.