BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2024)

Sammendrag av innhold

Forordningen går etter hurtigprosedyre.

"Eau-de-vie de vin de la Marne" er en beskyttet opprinnelsesbetegnelse på en fransk alkoholsterk drikk under Forordning (EU) 2019/787 av 17. april 2019. 

Denne forordningen godkjenner endringer i produkspesifikasjonen for "Eau-de-vie de vin de la Marne" og der fremgår definisjon, beskrivelse, presentasjon og merking av alkoholsterke drikker, bruken av navn på alkoholsterke drikker i presentasjon og merking av andre matvarer, beskyttelsen av geografiske indikasjoner av alkoholsterke drikker, samt bruk av etanol og distillering av landbruksopphav i alkoholholdige drikker. 

Endringene i produktspesifikasjonen for "Eau-de-vie de vin de la Marne" går ut på å endre beskrivelsen av produktet til "Eau-de-vie de vin de la Marne / Fine champenoise".

Kommisjonen har konkludert med at endringen er i tråd med Forordning (EU) 2019/787 og har publisert søknaden i Official Journal. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker (32008R0110) er i EU nå i all hovedsak opphevet og erstattet av den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787). Den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) er planlagt tatt inn i EØS-avtaleverket på møte i EØS-komiteen den 18. mars 2022. 

I EØS-notatet om den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) har vi lagt til grunn at Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker må regnes som en del av den ordinære regelverksutviklingen innenfor dette rettsområdet – ikke «enkeltvedtak» rettet mot bestemte virksomheter. Kommisjonens rettsakter om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker skal imidlertid etter den nye basisforordningen «stå på egne ben». Disse forordningene skal derfor ikke lenger tas inn og samles i et vedlegg til selve basisforordningen, slik de tidligere ble i lista over beskyttede geografiske betegnelser i vedlegg III til den "gamle" basisforordningen om alkoholsterke drikker (32008R0110). For oversiktens skyld skal imidlertid de enkelte beskyttede geografiske betegnelsene tas inn og samles i et databasert register opprettet av Kommisjonen, jf. tilsvarende ordninger i EU for beskyttede geografiske betegnelser på vin, aromatiserte vinprodukter og øvrige næringsmidler.

Denne kommisjonsgjennomføringsforordningen er kunngjort i L-series i Official Journal, i underkategorien «Non Legislative Acts». I tråd med de generelle vurderingene i EØS-notatet om den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (32019R0787) mener vi at denne forordningen formelt sett ikke blir direkte internrettslig gjeldende i hele EØS eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-statene uten at forordningen behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen.

Vi antar at Kommisjonens forordninger om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen, en etter en, skal tas inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte. Det må imidlertid avklares hvor i EØS-avtaleverket disse forordningene skal plasseres, ettersom de "står på egne ben" og ikke endrer den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker. 

Etter at Kommisjonens forordninger om beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen er tatt inn i EØS-avtaleverket, legger vi til grunn at forordningene må gjennomføres i norsk rett i forskrift om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. på vanlig måte. Det legges opp til at dette vil gjøres ved at den enkelte forordning sitt nummer og plassering i EØS-avtalen fortløpende vil føres inn i og fremkomme av forskriftens § 3.

Som nevnt ovenfor, inneholder ikke forordningen som beskytter den geografiske betegnelsen, den tilhørende såkalte tekniske fila for betegnelsen. Hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila er tidligere publisert i Official Journal, for eventuelle innsigelser. Forordningens innledende "fortale" inneholder bare en note med referanse til publiseringen i Official Journal av hovedspesifikasjonene i den såkalte tekniske fila.

Det er den tekniske fila, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke den beskyttede geografiske betegnelsen.

Det framgår av punkt 1 i protokoll 1 til EØS-avtalen at innledningen ("fortalen") til de omhandlede rettsaktene ikke er tilpasset for denne avtalens formål, men at innledningen er relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av rettsaktenes bestemmelser innenfor avtalens ramme.

Vi mener derfor at henvisningene i den innledende "fortalen" i disse forordningene til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i de tekniske filene, også må legges til grunn og gjelde i EØS.

Vi kan ikke se at det er nødvendig med ytterligere spesifikke henvisninger i EØS-avtaleverket til de tidligere publiseringene i Official Journal av hovedspesifikasjonene i de tekniske filene og dermed heller ikke for ytterligere spesifikk gjennomføring av disse i norsk rett.

Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen er fastsatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.