Reglene om steril førerkabin gjelder for luftfartsoperatører som utfører ervervsmessig lufttransport (CAT), ikke-ervervsmessig luftfart med komplekse motordrevne luftfartøyer (NCC) og spesialiserte luftfartsoperasjoner (SPO). Reglene er som følger:
• I forordningens anneks I (definisjoner) tas det inn en definisjon av «sterile flight crew compartment»: “any period of time when the flight crew members are not disturbed or distracted, except for matters critical to the safe operation of the aircraft or the safety of the occupants.”
• I bestemmelsen ORO.GEN.110(f) tas det inn en ny regel som pålegger den enkelte luftfartsoperatør å utarbeide prosedyrer som ivaretar kravet til steril førerkabin under de kritiske faser av flygingen («critical phases of flight»). Sistnevnte uttrykk er alt definert i forordning 965/2012, anneks I, pkt. 29 og 30. Kort fortalt innebærer dette avgangs- og landingsfasen, samt øvrige deler av flygingen når det i det enkelte tilfelle besluttes av fartøysjefen. For helikopteroperasjoner inngår også taksing av helikopteret i definisjonen.
• I anneks IV (Part CAT), anneks VI (Part NCC) og i anneks VII (Part SPO), tas det inn bestemmelser som pålegger operatøren å etablere prosedyrer som skal sikre at taksing av luftfartøy utføres sikkert. Taksing av fly anses ikke som en kritisk fase av flygingen, men som en sikkerhetskritisk aktivitet nært knyttet til selve flygingen. Den foreslåtte bestemmelsen er derfor valgt som løsning for å få operatørene til å innarbeide konseptet om steril førerkabin under manøvrering av fartøyet på bakken.

EASA utarbeider AMC («acceptable means of compliance») og øvrig veiledningsmateriale som nærmere beskriver hvordan luftfarts-operatørene skal oppfylle reglene. Fremgangsmåten i AMC materialet vil måtte følges av operatørene med mindre den nasjonale luftfartsmyndigheten godkjenner at operatøren kan benytte en alternativ fremgangsmåte («alternative means of compliance») jf. bestemmelsen ORO.GEN.120 i forordning 965/2012.

Forordning 215/140 endrer også artikkel 5 (c)(7) i forordning 965/2012, som gjelder hvor personer som er tillatt ombord i luftfartøyet under SPO-operasjoner. Den tidligere begrensingen på maksimalt 6 personer oppheves ettersom en slik begrensning ikke kan begrunnes av flysikkerhetsforhold. De øvrige endringene i forordning 965/2012 er redaksjonelle rettelser uten betydning for det materielle innholdet i reglene. Disse endringene omtales derfor ikke ytterligere i dette notatet.

Forordning 2015/140 trer i kraft 20 dager etter publisering i EUs offisielle journal.

Merknader

I. Hjemmel i EF-traktaten

Reglene i forordning 2015/140 tas inn i forordning 965/2012 om luftfartsoperasjoner. Denne forordningen er hjemlet i forordning 216/2008 (EASA basisforordningen) artikkel 8(5) og 10(5), som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

II. Gjeldende regler på området

Ervervsmessig lufttransport (CAT) og ikke-ervervsmessig luftfart med komplekse motordrevne luftfartøyer reguleres i dag av forordning 965/2012. Ervervsmessige aerial work operasjoner (SPO) reguleres av forskrift 25. april 1974 driftsforskrift for ervervsmessig luftfart med fly (BSL D 2-1) og forskrift 6. september 1976 om ervervsmessig luftfart med helikopter (BSL D 2-2). Ingen av disse forskriftene inneholder bestemmelser om steril førerkabin.

III. Rettslige konsekvenser for Norge

Forordning 965/2012, som nå endres ved forordning 2015/140, er tatt inn i EØS avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner. Konsekvesen av forordning 2015/140 bli dermed at det blir innført regler om steril førerkabin i Norge. Regelteknisk vil dette bli gjort ved en endringsforskrift til den nevnte forskrift om luftfartsoperasjoner.

IV. Administrative konsekvenser for Norge

For Luftfartstilsynet ventes ikke reglene i forordning 2015/140 å få vesentlige administrative konsekvenser. Reglene pålegger ikke Luftfartstilsynet oppgaver utenom å verifisere at luftfartsoperatørenes prosedyrer oppdateres i henhold til de nye bestemmelsene. Dette vil inngå som del av tilsynsarbeidet Luftfartstilsynet i dag alt fører.

Det ventes ikke at regelverket vil få administrative konsekvenser for andre norske myndigheter.

Luftfartstilsynet kan i ikke se at forslaget medfører at Stortingets samtykke må innhentes før gjennomføring av rettsakten. Det antas derfor ikke nødvendig med artikkel 103 forbehold.

V. Økonomiske konsekvenser for private og for offentlige myndigheter i Norge

Med referanse til avsnittet over ventes ikke regelverket å få særskilte økonomiske konsekvenser for norske myndigheter.

Reglene vil kreve at alle norske ervervsmessige luftfartsoperatører, samt det fåtallet av ikke-ervervsmessige operatører som omfattes av Part NCC i forordning 965/2012, gjør en revisjon av sine operasjonelle prosedyrer for å innarbeide kravet til steril førerkabin. I tillegg vil besetningsmedlemmene i disse organisasjonene måtte informeres og gis opplæring. Flyselskapene SAS, Norwegian og Widerøe har allerede på eget initiativ innarbeidet konseptet «steril førerkabin» i sine prosedyrer. De resterende luftfartsoperatørene som blir omfattet av regelverksforslaget, har en driftsorganisasjon som skal ivareta alle revisjoner av prosedyrene. Revisjon av prosedyrer inngår som del av en luftfartsoperatørs normale drift. Regelverket ventes derfor ikke å påføre operatørene som blir omfattet særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Saken var på nasjonal høring i perioden 4. november 2014 til 12. januar 2015. Det forekom da ingen vesentlige merknader til høringen.

Vurdering
Konseptet med steril førerkabin har eksistert i relativt lang tid. I USA har konseptet eksistert i luftfartslovgivningen siden 1981. I Europa ble det i 2007 foreslått å utvikle bestemmelser om dette under JAA (Joint Aviation Authorities). Dette arbeidet ble imidlertid ikke fullført. EASA baserte utarbeidelsen av det foreliggende forslaget på forarbeidet som var gjort i JAA. Konseptet har eksistert blant luftfartsoperatørene som «best practice» og er anbefalt av International Air Transport Association (IATA) og International Federation of Air Line Pilots’ assosciation (IFALPA). Norwegian, Widerøe og SAS har som nevnt tatt i bruk konseptet. ICAOs «Manual on the Prevention of Runway Incursions» Doc 9870 og “European Action Plan for the Prevention of Runway Incursions” utgitt av Eurocontrol m.fl. anbefaler at steril førerkabin benyttes under taksing av fly.

Luftfartstilsynet anser konseptet med steril førerkabin å være bredt anerkjent som et effektivt tiltak for å forbedre flysikkerheten under den såkalte kritiske fasen av en flyging. Luftfartstilsynet mener også det er viktig at steril førerkabin gjelder ved taksing av luftfartøy. Dette samsvarer med hvordan dette konseptet i dag praktiseres i de nevnte norske flyselskapene. Konseptet anses ikke særskilt ressurskrevende å gjennomføre. Sikkerhetsgevinsten ved en innføring av konseptet for mindre CAT operatører, aerial work operatører (SPO-operatører) og ikke-ervervsmessige operatører av komplekse luftfartøyer (NCC-operatører), anses å overstige kostnadene. Luftfartstilsynet er derfor klart positiv til reglene om steril førerkabin i forordning 2015/140. Forordningens bestemmelser om rettelser i forordning 965/2012 støttes også.

Den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Reglene i forordning 2015/140 er utarbeidet av EASA, og var i 2012 på høring i EU/EØS som NPA 2012-06. Luftfartstilsynet hadde den gang ikke kommentarer til høringsutkastet.

Saken ble behandlet i EASA komiteen i oktober 2013. Norge støttet da reglene slik de forelå i utkastet. Det er ikke gjort materielle endringer av reglene fram til EU vedtok forordningen den 29. januar 2015.