Bygningsenergidirektivet: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektivom endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2010/31/EU on the energy performance of buildings

Del av:

Siste nytt

Foreløpig holdning vedtatt av Rådet 26.6.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.2.2017)

Bygningsenergidirektivet inneholder bestemmelser om energikrav til bygninger og krav om å ha en energimerkeordning for bygninger.

EUs første bygningsdirektiv (2002/91/EU) trådte i kraft i EU i 2002 og er senere blitt revidert i 2010. Det første direktivet er innlemmet i norsk rett som en del av EØS-avtalen. Norge har foreløpig ikke innlemmet det gjeldende direktivet (EPDB II) fra 2010 i EØS-avtalen. Det gjeldende direktivet ble publisert i Official Journal 18. juni 2010. Direktivet er kommet inn i den formelle EØS-prosess og drøftet i EFTA-sammenheng, men er ikke sluttbehandlet. DEt arbeides med utkast til EØS-vedtak.

EU-kommisjonen foreslo i vinterpakken 30. november 2016 et revidert bygningsenergidirektiv (EPBD III).

Innhold i det nye forslaget

Forskalg til revidert direktiv er ikke vesentlig endret, men er nå samordnet med Energieffektiviseringsdirektivet og bygger i sterkere grad opp om 2030-målene. Kravet til virkemidler er noe justert ut fra erfaringer underveis.

Direktivets hovedmål er å legge til rette for å nå målene om effektivisering av energibruk og reduserte utslipp fra bygninger.

Kommisjonen sier at de i 2017 vil komme med en ramme for helhetlig vurdering av bygningers «miljøytelse», inkludert indirekte effekter fra materialbruk med mer. Dette blir en del av EUs politikk for sirkulær økonomi. EU-kommisjonen lanserer også et nettsted med statistikk og krav i de ulike landene; «EU building Stock Observatory», som også skal inkludere data fra Norge

Renovering av bygninger

Hele artikkel 4 i eksisterende EED er flyttet til EPBD III. Her stilles det krav om en langsiktig strategi for renovering av bygninger. I tillegg legges det til krav om at planen skal konkretiseres med milepæler mot en karbonfri bygningsmasse i 2050. Det kreves også tiltak for å stimulere kapitaltilgangen til slike prosjekter.

Nær nullenergi-bygninger

Kravet til at alle nye bygg skal være nær nullenergi-bygninger innen 2020 fra EPBD II er uendret.

Primærenergi

Bygningens energiytelse skal fortsatt oppgis i primærenergi. Omtalen av dette kravet er bygget noe ut og understreker:

• krav om beregning i henhold til europeiske standarder

• primærenergifaktorer skal bestemmes nasjonalt. De kan også være basert på regionale forhold.

• fornybar energi skal likebehandles enten den produseres i bygningen eller leveres fra et sentralt system.

Minimumskrav til nye bygg for øvrig

• Nye yrkesbygg skal innen 1.1.2025 ha ladepunkt for elbiler (ett punkt for hver tiende bil).

• Energiytelsen for alle nye tekniske installasjoner skal dokumenteres overfor eieren.

• Kommisjonen skal utvikle en «smartindikator» for bygg slik at interessenter kan vite hvor godt tilpasset bygningen er fir bruk av IT for styring av energibruk osv.

Energimerking av bygninger

Kravene til merkeordningen er i hovedsak de samme som i EPBD2. Det er et nytt krav om at målt energibruk skal være tilgjengelig informasjon i merkedatabasen. Videre skal støtteordninger for effektivisering vurderes mot hva som er oppnådd og kan dokumenteres i energimerket.

Energivurdering av tekniske anlegg

Kravet til energivurdering av oppvarmingssystemer og klimaanlegg

• begrenses til anlegg med samlet primærenergibruk over 250 MWh eller installert effekt (levert) over 100 kW.
utvides til å gjelde alle oppvarmingsløsninger.

• Kravet kan alternativt møtes med krav om måling og styringsutstyr.

Status
Forslaget er til behandling hos Rådet/EU-parlamentet. Forhandlinger av EPBD III er en prioritert oppgave av Maltas formannskap og det tas sikte på en enighet i rådet ("gereral orientation") i juni. Saken skal imidlertid også gjennom Europaparlamentet slik at et endelig EU- vedtak ikke kommer før sent 2017 eller i 2018.