Bygningsenergidirektivet: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektivom endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2010/31/EU on the energy performance of buildings

Del av:

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsbehandling 17.4.2018 (enighet med Rådet)

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.2.2017)

Bygningsenergidirektivet inneholder i hovedsak bestemmelser om energikrav til bygninger og krav om å ha en energimerkeordning for bygninger.

EUs første bygningsdirektiv trådte i kraft i EU i 2002 og er senere blitt revidert i 2010. Det første direktivet (EPBD I) er innlemmet i norsk rett som en del av EØS-avtalen. Norge har foreløpig ikke innlemmet det gjeldende direktivet (EPDB II) fra 2010 i EØS-avtalen. Det gjeldende direktivet ble publisert i Official Journal 18. juni 2010 (se eget EØS-notat). Direktivet er i formell EØS-prosess og drøftet i EFTA-sammenheng, men er ikke sluttbehandlet. Det arbeides med utkast til EØS-vedtak.

EU-kommisjonen fremmet 30. november 2016 forslag til revidert bygningsenergidirektiv (EPBD III) som ledd i arbeidet med energiunionen og fremleggelse av "vinterpakken". Flere bakgrunnsdokumenter finnes her: https://ec.europa.eu/energy/en/news/commission-proposes-new-rules-consum...

Innhold i det nye forslaget

Forslaget til revidert bygningsenergidirektiv er i hovedsak en videreføring av EPBD II med noen styrkede og moderniserte bestemmelser. Forslaget er mer samordnet med energieffektiviseringsdirektivet og bygger opp om EUs 2030-mål på energiområdet. Kravene i direktivet er noe justert ut fra erfaringer med de tidligere direktivene.

Rehabilitering av bygninger

Hele artikkel 4 i eksisterende energieffektiviseringsdirektiv flyttes til bygningsenergidirektivet. Her stilles det krav om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygninger. I tillegg legges det til krav om at planen skal konkretiseres med milepæler mot en karbonfri bygningsmasse i 2050. Det kreves også tiltak for å stimulere kapitaltilgangen til slike prosjekter.

Nesten nullenergibygninger

Kravet til at alle nye bygg skal være nesten nullenergibygninger fra 2020 videreføres fra EPBD II.

Tekniske systemer

Bestemmelsene knyttet til tekniske systemer utvides og moderniseres:

• Alle nye bygninger og hovedombygginger skal være teknisk tilrettelagt for installasjon for lading av elbiler.

• Innen 2023 skal hver tiende parkeringsplass knyttet til en bygning være utstyrt for lading av elbiler.

• Energiytelsen for alle nye eller oppgraderte tekniske installasjoner skal dokumenteres overfor eieren og lagres i den nasjonale energimerkedatabasen. Dette erstatter det tidligere kravet til energivurdering av kjeler for oppvarming og klimaanlegg.

• Innen 2023 skal alle yrkesbygg med energibruk over en viss størrelse og boliger med store sentraliserte tekniske systemer utstyres med automasjons- og kontrollsystemer for energibruk.

• Kommisjonen skal utvikle en «smartindikator» for bygg som blant annet sier noe om hvor godt tilpasset bygningen er for bruk av IT for styring av energibruk osv.

Finansielle insentiver og energimerking av bygninger

Finansielle insentiver for rehabiltering av bygninger skal knyttes til energimerking av bygninger slik at energiytelse før og etter tiltaket synliggjøres.

Energimerking av bygninger skal registrers i en nasjonal database. Informasjon om faktisk energibruk i offentlige bygninger over 250 kvm skal inkluderes i den nasjonale energimerkedatabasen .

Rammeverk for beregning av bygningers energiytelse

Vedlegget til dirketivet som setter et rammeverk for beregning av bygningers energiytelse endres noe når det gjelder indikatorer for primærenergibruk og beregningen av disse. Primærenergifaktorer skal fortsatt fastsettes nasjonalt.

Status
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen ble enige om revidert bygningsenergidirektiv 19. desember 2017. Når Rådet og Parlamentet formelt har godkjent direktivet vil det bli publisert i Official Journal og tre i kraft i EU 20 dager senere.

Versjonen av direktivet som det er enighet om inneholder noen endringer i detaljer sammenlignet med forslaget fra Kommisjonen som er beskrevet over. Dette gjelder blant annet kravene til ladepunkter for elbiler.