CO2-utslippskrav til varebiler

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 510/2011 av 11. mai 2011 om fastsettelse av utslippsstandarder for nye, kommersielle kjøretøy som del av Felleskapets integrerte plan for å redusere CO2-utslipp fra personbiler og lette kjøretøyer

Regulation (EU) No 510/2011 of the European Parliament and of the Council of 11 May 2011 setting emission performance standards for new light commercial vehicles as part of the Union's integrated approach to reduce CO 2 emissions from light-duty vehicles

Siste nytt

Omtale publisert av Stortingets EU/EØS-nytt 22.3.2017

EU-tidende vedtok i 2011 en forordning som skal sikre at 70 prosent av varebiler under 3.5 tonn (inkludert last) kommer ned på et gjennomsnittlig utslipp på 175 gram CO2 per km. I 2017 skal gjennomsnittet for alle nye varebiler ha kommet ned på dette nivået. Samtidig innføres et belønningssystem for bilprodusenter som ligger under disse grensene i 2014-17. Fra 2019 vil det derimot påløpe avgifter for produsenter som ikke overholder utslippsgrensene, som i 2020 skal ned på 147g CO2/km. Forordningen innebærer at Kommisjonen kan pålegge fabrikanter i EØS/EFTA-statene avgifter ved utslippsoverkridelser. I utkastet til EØS-komitebeslutning gis denne myndigheten til EFTAs overvåkingsorgan.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2013)

Beskrivelse
Forordningen gjelder krav for CO2-utslipp fra nye lette nyttekjøretøy (varebiler, kjøretøy klasse N1) og inngår i EUs integrerte arbeid for å redusere utslipp av CO2, jfr forordning (EF) 443/2009 om CO2-utslipp fra personbiler. Kravene retter seg mot den enkelte produsent og gjelder de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra alle nye varebiler fra den enkelte bilprodusent som registreres i EU pr kalenderår. Ved hjelp av forbedringer i kjøretøyteknologien og innovative teknologier skal de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra alle varebiler som registreres i EU gradvis reduseres til 175 g CO2/km fra 2014 til 2017. I 2020 er målet at CO2-utslippene fra varebiler skal være på 147 g CO2/km, under forutsetning av at oppdaterte resultater av konsekvensanalysen bekrefter at det kan la seg gjøre. I 2007 hadde nye varebiler som ble solgt i EU et gjennomsnittlig utslipp på 203 g CO2/km. I Norge var snittet i 2012 på 187 g/km.

Beregning av det spesifikke utslippet fra hver enkelt varebil fremgår av vedlegg I til forordningen. Det tas hensyn til bilens egenvekt slik at bilens spesifikke CO2 utslipp øker med egenvekten. Det spesifikke utslippet for hver varebil benyttes til å beregne den enkelte produsents gjennomsnittlige utslipp pr.år. Kravene skjerpes gradvis ved at 70 % av nybilparken skal benyttes for å beregne gjennomsnittet for hver bilprodusent i 2014, 75 % i 2015, 80 % i 2016 og 100 % i 2017 og påfølgende år. Dessuten skal det tas særlige hensyn til varebiler med lave utslipp. Ved beregning av bilprodusentens årlige gjennomsnittlige utslipp skal hver ny varebil med spesifikke CO2-utslipp under 50 g CO2/km i 2014 og 2015 beregnes som 3,5 varebil, 2,5 i 2016 og 1,5 i 2017 og 1 i 2018.

Dersom et kjøretøy er beregnet for å gå på 85% bioetanol ("E85"), reduseres det spesifikke CO2-utslippet for dette kjøretøyet med 5%. Dette gjelder inntil 31. desember 2015, og det forutsettes at minst 30% av bensinstasjonene i landet hvor bilen registreres tilbyr E85-drivstoff.

Produsenter kan som hovedregel danne en sammenslutning ("pool") for å oppfylle utslippskravene. Dette vil være aktuelt for bilprodusenter som hvert selger og registrerer lite antall varebiler.

Fra og med kalenderåret 2012 skal hvert land registrere opplysninger om hver ny varebil som registreres i landet. Senest 28.februar 2013 og hvert etterfølgende år skal medlemslandene forelegge Kommisjonen registrerte opplysninger om CO2-utslipp fra varebiler registrert i landet. Kommisjonen skal hvert år fra 2013 offentliggjøre en liste som angir utslipp, utslippsmål og forskjellen mellom utslipp og utslippsmål for hver enkelt produsent. Listen skal også inneholde samlede opplysninger for hele EU.

Etter søknad til Kommisjonen kan produsenter helt eller delvis unntas fra utslippskravene. Dette forutsetter blant annet at produksjonen av varebiler er under 22.000 biler pr år. Forordningen har også bestemmelser om miljøinnovasjoner. Etter søknad fra en varebilprodusent eller leverandør av teknologsike løsninger, kan det tas hensyn til CO2-besparelsene som oppnås ved å anvende innovative teknologier. Slike teknologier for å bidra til det spesifikke utslippsmålet forf hver produsent er inntil 7 g CO2/km.

Kommisjonen kan pålegge produsenten eller forvalteren av poolen en økonomisk sanksjon (da.”afgift”, eng.”premium”) dersom spesifikke utslippsmål det enkelte år overskrides. Forordningen har bestemmelser for beregning av størrelsen på sanksjonen og denne kan ilegges for kalenderåret 2014 og hvert kalenderår deretter. Midlene inngår i EUs alminnelige budsjett.Forordningen forutsetter begrenset overføring av norsk suverenitet til et organ utenfor norske myndigheters kontroll, ved at Kommisjonen ved overtredelse av utslippskravene kan ilegge produsenteneen økonomisk sanksjon (da. "afgift", eng. "premium"). Med bakgrunn i EØS-avtalens to-pilar-system vil det i utgangspunktet være ESA som tillegges denne rollen overfor EFTA-statene. Vedtak fra ESA om ileggelse av en økonomisk sanksjon vil ikke kunne overprøves av norske domstoler.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten: Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i fellesskap etter den alminnelige lovgivningsprosedyre med hjemmel i trakataen om den Europeiske Unions virkeområde (TEUV), artikkel 294.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området: Norge har ikke tilsvarende regelverk som pålegger den enkelte produsent å nå et mål for CO2-utslipp fra varebilene som selges. Norge har et avgiftssystem hvor engangsavgiften delvis baseres på bilenes CO2-utslipp, og som brukes som et instrument til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken.

Rettslige konsekvenser for Norge: Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever lovendring. Forordningen hører dermed inn under Gruppe 1 i UDs mal for EØS-notater. I tillegg pålegges nasjonale myndigheter en rapporteringsplikt overfor ESA for EFTA-statene). Norsk rapportering etter forordningen håndteres allerede av Vegdirektoratet. Rapporteringsplikten retter seg bare mot nasjonale myndigheter og berører ikke borgernes rettigheter og plikter. For øvrig kan det nevnes at EU-kommisjonen ikke bruker tall fra Norge til å beregne utslippet i EU, så de norske rapportene vil ikke ha noen praktisk betydning.

Administrative konsekvenser for Norge: Rapportering av data får minimale administrative konsekvenser for Norge. Rapporteringskravet innebærer at Vegdirektoratet må hente ut tall fra kjøretøyregisteret Autosys, bearbeide dette noe før oversendelse til ESA. Dette har Vegdirektoratet gjennomført for kalenderåret 2012. Imidlertid er det norske systemet for registrering av nye kjøretøy lagt opp på en måte som gjør at noe av dataene som det skal rapporteres på ikke fanges opp med den nøyaktigheten som forordningen legger opp til. Dersom Norge skal rapportere så nøyaktige data som kreves, må systemet for registrering av kjøretøy legges opp på en annen måte enn i dag, og Autosys (felles register for kjøretøy og førerkort)må tilpasses dette. En slik endring er det lagt opp til i forbindelse med utviklingen av nytt Autosys. Det er imidlertid et spørsmål om hvor langt Norge skal strekke seg for å rapportere helt nøyaktige data. Norges innrapporterte data blir ikke tatt med i beregningene for EU.

Økonomiske konsekvenser i Norge for private: Norge har ikke bilindustri og forordningen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for private

Økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter: Rapporteringen anslås å kreve 2 - 3 dagsverk i Vegdirektoratet pr år.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Status
Forordningen ble vedtatt av EU-parlamentet og Rådet 11. mai 2011, og trådte i kraft i EU den 3. juni 2011.

Merknad
Prinsipielle spørsmål vurderes tilsvarende som for 443/2009.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
28.10.2009
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
11.05.2011
Anvendelsesdato i EU
03.06.2011
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
08.12.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
10.02.2016
Høringsfrist
24.03.2016
Annen informasjon