Det europeisk år 2010 for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon
Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 1098/2008/EF av 22. oktober 2008 om Det europeiske året for motkjemping av fattigdom og sosial utstøyting (2010)
Decision No 1098/2008/EC of the European Parliament and of the Council of 22 October 2008 on the European Year for Combating Poverty and Social Exclusion (2010)
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 15.3.2012
Nærmere omtale
Bakgrunn (fra Stortingsproposisjonen)
Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon (det europeiske året) 2010 ble formelt vedtatt i EU 22. oktober 2008 ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1098/2008/EF. Det europeiske året gjelder for perioden fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010.
Det overordnede formålet med det europeiske året er å øke samfunnets bevissthet om situasjonen til personer som lever i fattigdom, styrke deltakelsen blant offentlige, private og frivillige aktører og fornye det politiske engasjementet til EU og medlemslandene om å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.
Beslutningen åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Deltakelse forutsetter endring av EØS-avtalens del VI, samarbeid utenfor de fire friheter, protokoll 31, artikkel 5. Deltakelse innebærer økonomiske forpliktelser over flere år. Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. For at Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene skal kunne delta i programmet så tidlig som mulig, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1098/2008/EF av 22. oktober 2008 i uoffisiell norsk oversettelse følgersom trykte vedlegg til proposisjonen.
Nærmere om det europeiske året
Som en del av Lisboa-strategien har EU-statene satt seg som mål å ta avgjørende skritt for å utrydde fattigdom innen 2010. EUs sosiale agenda 2005-2010 fremhever den sosiale dimensjonen ved økonomisk vekst og borgernes aktive deltakelse i samfunnslivet og på arbeidsmarkedet. Den sosiale agendaen legger vekt på å skape like muligheter for alle som et middel for å fremme solidaritet på tvers av sosial bakgrunn og generasjoner og for å skape et mer inkluderende samfunn uten fattigdom. Den sosiale agendaen har pekt ut 2010 som det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon som et ledd i å styrke det sosialpolitiske engasjementet som startet med Lisboa-strategien.
Formålet med det europeiske året for 2010 er:
a) Anerkjennelse av rettigheter - å anerkjenne at personer som lever i fattigdom og som er sosialt ekskluderte har en grunnleggende rett til å leve et verdig liv og ta del i samfunnet fullt ut. Det europeiske året skal gjøre allmennheten mer bevisst om situasjonen til fattige, og spesielt særlige utsatte grupper, og medvirke til at disse får tilgang til sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, tilstrekkelige ressurser og tjenester av høy kvalitet. Det europeiske året skal også bidra til å bekjempe stereotypier og stigmatisering.
b) Felles ansvar og deltakelse - øke samfunnets deltakelse i politikk og tiltak for sosial inkludering, med vekt både på det kollektive og individuelle ansvaret i kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon, og med vekt på å fremme og støtte frivillig virksomhet. Det europeiske året skal fremme medvirkning fra offentlige og private aktører, blant annet gjennom aktiv bruk av partnerskap. Dette skal gi økt bevissthet og engasjement, og gjøre det mulig for alle borgere å medvirke, særlig personer som har erfaring med fattigdom.
c) Inkludering - å fremme et mer solidarisk samfunn ved å gjøre allmennheten mer bevisst om at det gagner alle å ha et samfunn uten fattigdom, med rettferdig fordeling og uten marginalisering. Det europeiske året skal fremme et samfunn som opprettholder og utvikler livskvalitet, inkludert kvalitet i kompetanse og sysselsetting, sosial velferd, herunder barns velferd, og like muligheter for alle. I tillegg skal året bidra til en bærekraftig utvikling og solidaritet mellom og innenfor generasjonene og politisk samsvar med innsatsen til EU globalt.
d) Forpliktelse og konkret handling - å fornye det politiske engasjementet til EU og medlemsstatene til å ha en avgjørende betydning for utryddelsen av fattigdom og sosial eksklusjon, og å fremme engasjement og tiltak på alle styringsnivåer. Med utgangspunkt i den åpne koordineringsmetoden innenfor områdene sosial trygghet og sosial inkludering skal det europeiske året styrke det politiske engasjementet og fokusere den politiske oppmerksomheten og mobilisere alle parter i arbeidet for å forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon, og styrke tiltakene til medlemsstatene og den europeiske unionen på dette området.
Kommisjonen skal i nært samarbeid med medlemsstatene sikre iverksettingen av det europeiske året. Det er oppnevnt en konsultativ komité med representanter fra medlemsstatene, som skal støtte Kommisjonen i gjennomføringen av året. Det er planlagt fem møter i komiteen, to i 2009, to i 2010 og et siste møte i 2011. Norge vil delta med en representant fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Medlemsstatene skal utpeke et nasjonalt gjennomføringsorgan som skal koordinere tiltak på nasjonalt nivå. Det nasjonale gjennomføringsorganet skal, etter konsultasjon med frivillig sektor, legge frem et nasjonalt program for gjennomføring av det europeiske året. Det nasjonale gjennomføringsorganet skal angi prioriteringer for det europeiske åretog velge ut tiltak som er aktuelle for fellesskapsfinansiering. Organet skal forvalte EU-finansieringen av tiltak. Organet skal konsultere og sama r beide med aktuelle interessenter, herunder frivillige organisasjoner, arbeidsmarkedets parter og regionale og lokale myndigheter.
Det europeiske året vil bestå både av fellesskapstiltak og nasjonale tiltak. Aktuelle tiltak vil kunne omfatte møter og seminarer, informasjons- og bevisstgjøringskampanjer samt kartlegginger og studier, på fellesskapsplan eller nasjonalt plan.
Kommisjonen har planlagt følgende fellesaktiviteter for det europeiske året: en journalistkonferanse høsten 2009, en journalistkonkurranse, en åpningskonferanse (Madrid, januar 2010), en kunstkonkurranse, en fokusuke våren (mai) og en fokusuke høsten (oktober) 2010 og en avslutningskonferanse (desember 2010).
Aktiviteter som er godkjent og finansiert med EU-midler kan benytte den offisielle logoen for det europeiske året. Det nasjonale gjennomføringsorganet kan gi tillatelse til bruk av logoen for tiltak som ikke mottar økonomisk støtte fra EU så fremt disse er i tråd med målsettingene for det europeiske året og nasjonale strategier.
Det er pekt ut et sett av prioriterte politikkområder for innsatsen i medlemsstatene under det europeiske året. Disse omfatter blant annet å fremme integrerte strategier for å forebygge og redusere fattigdom, å bekjempe barnefattigdom og overføring av fattigdom mellom generasjonene, å fremme et inkluderende arbeidsliv, å fjerne ulikheter i utdanning og opplæring, å håndtere kjønns- og aldersdimensjonen ved fattigdom, å sikre lik tilgang til grunnleggende ressurser og velferdstjenester, medregnet bolig, helse og sosial trygghet, å overvinne diskriminering og fremme integrering og inkludering av innvandrere og etniske minoriteter, å fremme integrerte metoder for aktiv inkludering og å sette søkelys på situasjonen til funksjonshemmede, bostedsløse og andre sårbare grupper.
Likestillingsaspektet skal integreres i gjennomføringen av det europeiske året.
Både fellesskapstiltak og tiltak i de nasjonale programmene vil bli løpende evaluert. Medlemsstatene og Kommisjonen skal utarbeide sluttrapporter om gjennomføringen av det europeiske året.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen i EØS-komiteen innebærer plikter for EØS/EFTA-statene til å ta del i finansieringen av det europeiske året. Det finansielle bidraget fra EØS/EFTA-statene til deltakelse i det europeiske året er fastsatt med hjemmel i artikkel 82 nr. 1 bokstava) i EØS-avtalen. Bidraget avspeiler den relative delen som BNP i hver stat utgjør i forhold til samlet BNP i EU-statene. Bidraget fra EØS/EFTA-statene utgjør 2,40% av det samlede budsjettet for det europeiske året. Norges andel utgjør 94,18% av bidraget fra EFTA.
Det totale budsjettet for det europeiske året er 17 millioner euro, hvorav 6,5 millioner euro er for tidsrommet frem til 31. desember 2009. En andel av kontingenten og enkelte følgekostnader vil komme til utbetaling i 2011. Det er lagt opp til at EØS/EFTA skal bidra med 408 000 euro i løpet av gjennomføringsperioden. Norges andel utgjør 384 295 euro, som er fordelt med 67 817 euro i 2009, 226 056 euro i 2010 og 90 422 euro i 2011. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i det europeiske året er beregnet til å utgjøre om lag 3,4 millioner kroner (valutakurs 1 euro = 8,8 norske kroner). I tillegg kommer kostnader til nasjonal medfinansiering av tiltak.
Av det totale budsjettet for det europeiske året på 17 mill. euro vil 9 mill. euro bli stilt til disposisjon til tiltak i medlemsstatene. Det forutsettes minst 50 prosent medfinansiering fra medlemsstatene. Den nasjonale finansieringen kan være fra offentlige eller private kilder. Den norske andelen er estimert til ca. 180 000 euro. Dette tilsvarer ca. 1,6 mill. kroner. Med en nasjonal finansiering tilsvarende samme beløp, er et foreløpig budsjettanslag for finansiering av tiltak under det europeiske året på 3,2 mill. kroner.
Fellesskapsmidlene vil bli administrert etter en såkalt indirekte sentralisert modell. De nasjonale gjennomføringsorganene vil få delegert myndighet fra Kommisjonen til å forvalte vedkommende lands andel av fellesskapsbudsjettet. Midlene skal i tråd med EUs finansielle regelverk lyses ut.
Utgiftene i 2009 til kontingent og nasjonale aktiviteter kan håndteres innenfor berørte departementers vedtatte budsjettrammer.
Det europeiske året skal gjennomføres i tråd med mål og strategier i medlemslandenes handlingsplaner for sosial inkludering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å koordinere den nasjonale deltakelsen i det europeiske året. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer og representanter for frivillig sektor, drøfte hvilke utfordringer og politikkområder som bør adresseres i gjennomføring av det europeiske året i Norge. Berørte departementer: Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, trekkes inn i arbeidet. Underliggende etater, blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, trekkes inn ved behov.
Samarbeidsforumet for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget mellom regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte vil bli konsultert i utarbeidelsen av det nasjonale programmet og i gjennomføringen av det europeiske året. Samarbeidsforumet for organisasjonene og Batteriet, det landsdekkende ressurssenteret i regi av Kirkens Bymisjon, vil være viktige samarbeidspartnere i det løpende arbeidet. KS vil bli konsultert.
Deltakelse i det europeiske året nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.
Vurdering
De overordnede målene for det europeiske året er sammenfallende med regjeringens mål om å avskaffe fattigdom og å fremme et mer inkluderende samfunn. Deltakelse i det europeiske året vil understøtte gjennomføringen av nasjonal politikk på området, herunder handlingsplan mot fattigdom. Deltakelse vil tilføre nye tiltak og virkemidler til den nasjonale innsatsen, og vil bidra til økt bevisstgjøring og involvering av aktører og forvaltningsnivåer.
Deltakelse i det europeiske året vil bidra til utveksling av erfaring og kunnskap med andre land om strategier og tiltak for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon. Læringseffekten vil være det mest sentrale, men dette er også et politikkområde der Norge kan fremstå som et godt eksempel.
Det europeiske året knytter seg til virksomhet som Norge allerede er med i, blant annet deltakelsen i PROGRESS (2007-2013), EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilrår deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsbeslutning 1098/2008/EF om det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon(2010). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon (det europeiske året) 2010 ble formelt vedtatt i EU 22. oktober 2008 ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1098/2008/EF. Det europeiske året gjelder for perioden fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010.
Det overordnede formålet med det europeiske året er å øke samfunnets bevissthet om situasjonen til personer som lever i fattigdom, styrke deltakelsen blant offentlige, private og frivillige aktører og fornye det politiske engasjementet til EU og medlemslandene om å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.
Beslutningen åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. Deltakelse forutsetter endring av EØS-avtalens del VI, samarbeid utenfor de fire friheter, protokoll 31, artikkel 5. Deltakelse innebærer økonomiske forpliktelser over flere år. Stortingets samtykke til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. For at Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene skal kunne delta i programmet så tidlig som mulig, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1098/2008/EF av 22. oktober 2008 i uoffisiell norsk oversettelse følgersom trykte vedlegg til proposisjonen.
Nærmere om det europeiske året
Som en del av Lisboa-strategien har EU-statene satt seg som mål å ta avgjørende skritt for å utrydde fattigdom innen 2010. EUs sosiale agenda 2005-2010 fremhever den sosiale dimensjonen ved økonomisk vekst og borgernes aktive deltakelse i samfunnslivet og på arbeidsmarkedet. Den sosiale agendaen legger vekt på å skape like muligheter for alle som et middel for å fremme solidaritet på tvers av sosial bakgrunn og generasjoner og for å skape et mer inkluderende samfunn uten fattigdom. Den sosiale agendaen har pekt ut 2010 som det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon som et ledd i å styrke det sosialpolitiske engasjementet som startet med Lisboa-strategien.
Formålet med det europeiske året for 2010 er:
a) Anerkjennelse av rettigheter - å anerkjenne at personer som lever i fattigdom og som er sosialt ekskluderte har en grunnleggende rett til å leve et verdig liv og ta del i samfunnet fullt ut. Det europeiske året skal gjøre allmennheten mer bevisst om situasjonen til fattige, og spesielt særlige utsatte grupper, og medvirke til at disse får tilgang til sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, tilstrekkelige ressurser og tjenester av høy kvalitet. Det europeiske året skal også bidra til å bekjempe stereotypier og stigmatisering.
b) Felles ansvar og deltakelse - øke samfunnets deltakelse i politikk og tiltak for sosial inkludering, med vekt både på det kollektive og individuelle ansvaret i kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon, og med vekt på å fremme og støtte frivillig virksomhet. Det europeiske året skal fremme medvirkning fra offentlige og private aktører, blant annet gjennom aktiv bruk av partnerskap. Dette skal gi økt bevissthet og engasjement, og gjøre det mulig for alle borgere å medvirke, særlig personer som har erfaring med fattigdom.
c) Inkludering - å fremme et mer solidarisk samfunn ved å gjøre allmennheten mer bevisst om at det gagner alle å ha et samfunn uten fattigdom, med rettferdig fordeling og uten marginalisering. Det europeiske året skal fremme et samfunn som opprettholder og utvikler livskvalitet, inkludert kvalitet i kompetanse og sysselsetting, sosial velferd, herunder barns velferd, og like muligheter for alle. I tillegg skal året bidra til en bærekraftig utvikling og solidaritet mellom og innenfor generasjonene og politisk samsvar med innsatsen til EU globalt.
d) Forpliktelse og konkret handling - å fornye det politiske engasjementet til EU og medlemsstatene til å ha en avgjørende betydning for utryddelsen av fattigdom og sosial eksklusjon, og å fremme engasjement og tiltak på alle styringsnivåer. Med utgangspunkt i den åpne koordineringsmetoden innenfor områdene sosial trygghet og sosial inkludering skal det europeiske året styrke det politiske engasjementet og fokusere den politiske oppmerksomheten og mobilisere alle parter i arbeidet for å forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon, og styrke tiltakene til medlemsstatene og den europeiske unionen på dette området.
Kommisjonen skal i nært samarbeid med medlemsstatene sikre iverksettingen av det europeiske året. Det er oppnevnt en konsultativ komité med representanter fra medlemsstatene, som skal støtte Kommisjonen i gjennomføringen av året. Det er planlagt fem møter i komiteen, to i 2009, to i 2010 og et siste møte i 2011. Norge vil delta med en representant fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Medlemsstatene skal utpeke et nasjonalt gjennomføringsorgan som skal koordinere tiltak på nasjonalt nivå. Det nasjonale gjennomføringsorganet skal, etter konsultasjon med frivillig sektor, legge frem et nasjonalt program for gjennomføring av det europeiske året. Det nasjonale gjennomføringsorganet skal angi prioriteringer for det europeiske åretog velge ut tiltak som er aktuelle for fellesskapsfinansiering. Organet skal forvalte EU-finansieringen av tiltak. Organet skal konsultere og sama r beide med aktuelle interessenter, herunder frivillige organisasjoner, arbeidsmarkedets parter og regionale og lokale myndigheter.
Det europeiske året vil bestå både av fellesskapstiltak og nasjonale tiltak. Aktuelle tiltak vil kunne omfatte møter og seminarer, informasjons- og bevisstgjøringskampanjer samt kartlegginger og studier, på fellesskapsplan eller nasjonalt plan.
Kommisjonen har planlagt følgende fellesaktiviteter for det europeiske året: en journalistkonferanse høsten 2009, en journalistkonkurranse, en åpningskonferanse (Madrid, januar 2010), en kunstkonkurranse, en fokusuke våren (mai) og en fokusuke høsten (oktober) 2010 og en avslutningskonferanse (desember 2010).
Aktiviteter som er godkjent og finansiert med EU-midler kan benytte den offisielle logoen for det europeiske året. Det nasjonale gjennomføringsorganet kan gi tillatelse til bruk av logoen for tiltak som ikke mottar økonomisk støtte fra EU så fremt disse er i tråd med målsettingene for det europeiske året og nasjonale strategier.
Det er pekt ut et sett av prioriterte politikkområder for innsatsen i medlemsstatene under det europeiske året. Disse omfatter blant annet å fremme integrerte strategier for å forebygge og redusere fattigdom, å bekjempe barnefattigdom og overføring av fattigdom mellom generasjonene, å fremme et inkluderende arbeidsliv, å fjerne ulikheter i utdanning og opplæring, å håndtere kjønns- og aldersdimensjonen ved fattigdom, å sikre lik tilgang til grunnleggende ressurser og velferdstjenester, medregnet bolig, helse og sosial trygghet, å overvinne diskriminering og fremme integrering og inkludering av innvandrere og etniske minoriteter, å fremme integrerte metoder for aktiv inkludering og å sette søkelys på situasjonen til funksjonshemmede, bostedsløse og andre sårbare grupper.
Likestillingsaspektet skal integreres i gjennomføringen av det europeiske året.
Både fellesskapstiltak og tiltak i de nasjonale programmene vil bli løpende evaluert. Medlemsstatene og Kommisjonen skal utarbeide sluttrapporter om gjennomføringen av det europeiske året.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen i EØS-komiteen innebærer plikter for EØS/EFTA-statene til å ta del i finansieringen av det europeiske året. Det finansielle bidraget fra EØS/EFTA-statene til deltakelse i det europeiske året er fastsatt med hjemmel i artikkel 82 nr. 1 bokstava) i EØS-avtalen. Bidraget avspeiler den relative delen som BNP i hver stat utgjør i forhold til samlet BNP i EU-statene. Bidraget fra EØS/EFTA-statene utgjør 2,40% av det samlede budsjettet for det europeiske året. Norges andel utgjør 94,18% av bidraget fra EFTA.
Det totale budsjettet for det europeiske året er 17 millioner euro, hvorav 6,5 millioner euro er for tidsrommet frem til 31. desember 2009. En andel av kontingenten og enkelte følgekostnader vil komme til utbetaling i 2011. Det er lagt opp til at EØS/EFTA skal bidra med 408 000 euro i løpet av gjennomføringsperioden. Norges andel utgjør 384 295 euro, som er fordelt med 67 817 euro i 2009, 226 056 euro i 2010 og 90 422 euro i 2011. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i det europeiske året er beregnet til å utgjøre om lag 3,4 millioner kroner (valutakurs 1 euro = 8,8 norske kroner). I tillegg kommer kostnader til nasjonal medfinansiering av tiltak.
Av det totale budsjettet for det europeiske året på 17 mill. euro vil 9 mill. euro bli stilt til disposisjon til tiltak i medlemsstatene. Det forutsettes minst 50 prosent medfinansiering fra medlemsstatene. Den nasjonale finansieringen kan være fra offentlige eller private kilder. Den norske andelen er estimert til ca. 180 000 euro. Dette tilsvarer ca. 1,6 mill. kroner. Med en nasjonal finansiering tilsvarende samme beløp, er et foreløpig budsjettanslag for finansiering av tiltak under det europeiske året på 3,2 mill. kroner.
Fellesskapsmidlene vil bli administrert etter en såkalt indirekte sentralisert modell. De nasjonale gjennomføringsorganene vil få delegert myndighet fra Kommisjonen til å forvalte vedkommende lands andel av fellesskapsbudsjettet. Midlene skal i tråd med EUs finansielle regelverk lyses ut.
Utgiftene i 2009 til kontingent og nasjonale aktiviteter kan håndteres innenfor berørte departementers vedtatte budsjettrammer.
Det europeiske året skal gjennomføres i tråd med mål og strategier i medlemslandenes handlingsplaner for sosial inkludering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å koordinere den nasjonale deltakelsen i det europeiske året. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, i samarbeid med berørte departementer og representanter for frivillig sektor, drøfte hvilke utfordringer og politikkområder som bør adresseres i gjennomføring av det europeiske året i Norge. Berørte departementer: Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, trekkes inn i arbeidet. Underliggende etater, blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, trekkes inn ved behov.
Samarbeidsforumet for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget mellom regjeringen og organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte vil bli konsultert i utarbeidelsen av det nasjonale programmet og i gjennomføringen av det europeiske året. Samarbeidsforumet for organisasjonene og Batteriet, det landsdekkende ressurssenteret i regi av Kirkens Bymisjon, vil være viktige samarbeidspartnere i det løpende arbeidet. KS vil bli konsultert.
Deltakelse i det europeiske året nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.
Vurdering
De overordnede målene for det europeiske året er sammenfallende med regjeringens mål om å avskaffe fattigdom og å fremme et mer inkluderende samfunn. Deltakelse i det europeiske året vil understøtte gjennomføringen av nasjonal politikk på området, herunder handlingsplan mot fattigdom. Deltakelse vil tilføre nye tiltak og virkemidler til den nasjonale innsatsen, og vil bidra til økt bevisstgjøring og involvering av aktører og forvaltningsnivåer.
Deltakelse i det europeiske året vil bidra til utveksling av erfaring og kunnskap med andre land om strategier og tiltak for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon. Læringseffekten vil være det mest sentrale, men dette er også et politikkområde der Norge kan fremstå som et godt eksempel.
Det europeiske året knytter seg til virksomhet som Norge allerede er med i, blant annet deltakelsen i PROGRESS (2007-2013), EUs program for sysselsetting og sosial solidaritet.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilrår deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsbeslutning 1098/2008/EF om det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon(2010). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.