Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1149 av 20. juni 2019 om etablering av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå og endring av forordning (EF) nr. 883/2004, (EU) nr. 492/2011 og (EU) 2016/589 og oppheving av beslutning (EU) 2016/344

Regulation (EU) 2019/1149 of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 establishing a European Labour Authority, amending Regulations (EC) No 883/2004, (EU) No 492/2011, and (EU) 2016/589 and repealing Decision (EU) 2016/344

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 11.7.2019

EU-institusjonene er blitt enige om opprettelse av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. Byrået skal støtte fri bevegelse av arbeidstakere gjennom informasjon, veiledning og hjelp til løsning av konflikter over landegrensene.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.5.2019)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 13. mars 2018 fram et forslag til forordning som oppretter et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority – ELA). I februar 2019 ble det enighet i trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen om ELA, ved en såkalt foreløpig avtale ("provisional agreement"). Enigheten ble godkjent i plenum i EU-parlamentet 16. april. Forordningen ventes å bli endelig vedtatt i tråd med denne avtalen 13. juni 2019.

Formålet med ELA er å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked (artikkel 2). ELA skal bistå medlemsland og Kommisjonen i deres effektive anvendelse og håndheving av EU-rett på arbeidsmobilitetsområdet og trygdekoordinering (artikkel 1 nr. 2).

ELA skal ifølge forslaget (iht. enigheten i trilogforhandlingene) utføre følgende arbeidsoppgaver:

• Legge til rette for bedre informasjonstilgang til borgere, arbeidsgivere og arbeidslivsorganisasjoner om rettigheter og plikter knyttet til arbeidsmobilitet samt koordinere EURES (artikkel 6 og 7).

• Legge til rette for samarbeid og utveksling av informasjon mellom medlemsland knyttet til konsistent og effektiv anvendelse og håndheving av relevant EU-lovgivning (artikkel 8)

• Koordinere og støtte felles og samordnet tilsyn mellom medlemsland (artikkel 9 og 10).

• Utføre analyser og risikovurderinger på tema knyttet til arbeidsmobilitet (artikkel 11).

• Støtte medlemslandene med kapasitetsbygging når det gjelder effektiv anvendelse og håndheving av EU-reglene på området (artikkel 12).

• Støtte samarbeid mellom medlemsland i arbeidet med å bekjempe svart/uformelt arbeid (artikkel 12a)

• Megle ved uenighet mellom medlemslandene om anvendelsen av relevant EU-regelverk (artikkel 13)

Om byråets organisering:

• Vil ha ca. 140 ansatte med et årlig budsjett ca. 51 mill EUR.

• Byrået skal ha en "liaison officer" fra hvert medlemsland representert – som skal fungere som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og ELA.

• Vil bli styrt av et "Management Board" bestående av representanter fra medlemslandene og Kommisjonen samt en uavhengig ekspert utpekt av Parlamentet og fire representanter fra arbeidslivsorganisasjoner på EU-nivå. Bare representantene fra medlemslandene og Kommisjonen vil ha stemmerett.

• ELA skal startes opp i 2019, og byrået skal innlede sin virksomhet med kapasitet til å gjennomføre sitt eget budsjett innen 2 år fra forordningen trer i kraft, dvs. sannsynligvis innen ca juli 2021 (artikkel 44). Det er videre opplyst fra Kommisjonens side at man regner med at byrået vil være fullt ut operasjonelt i 2023.

Følgende hovedpunkter kan for øvrig nevnes:

• Det framgår nå at ELA ikke skal gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi.

• Det er angitt konkret og uttømmende hvilke EU-regelverk på arbeidsmobilitetsområdet som er relevante for ELAs arbeid (bl.a. regelverk innen utsending av arbeidstakere, trygdekoordinering, fri bevegelighet av arbeidstakere og EURES).

• I bestemmelsene om felles tilsyn mellom medlemsland legges det vekt på at ELAs rolle i slike tilsyn er frivillig og ikke-bindende. Medlemsstatene vil f.eks. ikke være forpliktet til å gi andre lands inspektører samme kompetanse/myndighet som deres egne inspektører. Eventuelle inspeksjoner i regi av ELA skal skje i samsvar med nasjonal lovgivning/praksis.

• Når det gjelder meklingsordningen i ELA, legges det opp til en frivillig prosedyre med ikke-bindende beslutninger i alle faser

• EUs arbeidsformidlingstjeneste EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid blir en del av ELA.

• Den geografiske plasseringen av ELA vil bli besluttet i en egen prosess.

I det opprinnelige forslaget var det lagt opp til at flere av arbeidsgruppene knyttet til trygdekoordinering (Teknisk kommisjon og Revisjonsutvalget) der Norge deltar, og den eksisterende meklingsordningen på trygdeområdet skulle overføres til ELA. Det er imidlertid besluttet at disse arbeidsgruppene og meklingsordningen likevel ikke tas inn i ELA, men beholder sin selvstendighet. Når det gjelder meklingsordningen skal det etableres en avtale mellom Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger og ELA for å regulere samarbeidet dem imellom om dette. På trygdeområdet får således ELA kun et ansvar for informasjon.

Ved Commission Decision EU 2018/402 opprettet Kommisjonen en rådgivende gruppe med representanter for blant annet medlemslandene og partene på europeisk nivå for å få råd om opprettelsen av arbeidsmarkedsbyrået og om dets fremtidige oppgaver. Norge har deltatt i denne gruppen.

[1] EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits).

Merknader

Rettslige konsekvenser
ELA skal i første rekke være et samarbeidsorgan, slik at utkastet til forordning neppe vil kreve omfattende endringer i norsk regelverk. Forordningen gir ikke nye, materielle regler på arbeidsmobilitetsområdet. Det kan likevel ikke utelukkes at mindre lov-/forskriftsendringer kan bli påkrevet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk deltakelse i ELA vil ha budsjettmessige konsekvenser. Kommisjonens forslag til budsjett for det nye byrået legger opp til en årlig kostnad på 50,9 millioner euro fra den tid byrået skal være fullt ut operasjonelt i 2023. Utover midler fra EU-budsjettet, legger Kommisjonen opp til inntekter blant annet fra deltakende tredjeland.

På et usikkert grunnlag kan Norges årlige bidrag anslås å bli på om lag 3 prosent av samlet budsjett, eller om lag 1,5 millioner euro (15 millioner kroner) per år når ELA blir fullt ut operasjonelt. Norge bidrar i dag gjennom EØS-budsjettet til en del av de aktivitetene som er påtenkt videreført i ELA, blant annet gjennom vår deltakelse i EaSI-programmet. Dette gjelder blant annet EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid. Norges budsjettmessige forpliktelse til deltakelse i disse aktivitetene løper ut 2020 da dagens EaSI-program vil avvikles. Disse aktivitetene vil fra da bli finansiert fra kontingenten for deltakelse i ELA. Nye programmer vil bli etablert under EUs nye flerårige budsjett fra 2021. Det er foreslått en videreføring av EaSi under ESF (European Social Fund), se eget EØS-notat om saken. Deltakelse i EUs fremtidige aktiviteter fra 2021 må behandles i forbindelse med statsbudsjettet. Finansieringen av norsk deltakelse i ELA må ses i sammenheng med dette.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonens forslag har vært forelagt Arbeidstilsynet. Departementet oppfatter at Arbeidstilsynet i hovedsak er positive til initiativet. Tilsynet har blant annet vist til at en egen myndighet som er konsentrert om mobile arbeidstakere, som blant annet skal fasilitetere og støtte opp under samarbeid mellom myndighetene og utarbeide analyser, risikovurderinger og beste praksis, vil ha god effekt for Arbeidstilsynets innretting av tilsyn og håndheving av mobile arbeidstakeres rettigheter overfor utenlandske arbeidsgivere.

Departementet har også hatt møter med partene i arbeidslivet om saken. LO kom høsten 2018 med en foreløpig posisjon. LO er i utgangspunktet positive til et initiativ som kan styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Samtidig mente LO at forslaget ikke godt nok konkretiserer hvilke tiltak som kan bidra til dette. LO har også vært opptatt av at det ikke foreslås tiltak som svekker partene i arbeidslivet sin autonomi eller som undergraver det nasjonale handlingsrommet. YS har vært ute og støttet forslaget.

Den konsultative komité for EØS har i sin resolusjon fra 23. mai 2019 oppfordret EFTA statene til å anse ELA forordningen som EØS relevant og til å inkorporere denne så raskt som mulig. Komitéen oppfordret videre EFTA statene til å søke fulle deltakelsesrettigheter og til EU om å innvilge slike rettigheter, med unntak av retten til å stemme, på alle relevante nivåer i byrået.

Vurdering
Forslaget hører under både SU trygd og SU personbevegelighet, men av praktiske årsaker er SU personbevegelighet satt som ansvarlig spesialutvalg.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant.

Når det gjelder EØS/EFTA-statenes rolle i ELA, pågår det et arbeid i EFTA med å vurdere ulike sider ved dette. Det ble bl.a. avholdt et møte med Kommisjonen 3. mai 2018. Deltakere der oppfattet at Kommisjonen var åpen og inviterende med tanke på deltakelse fra EØS/EFTA i ELA.

Norge har vært opptatt av at ELA må respektere nasjonal kompetanse og partenes autonomi, og at ELA ikke skal kunne treffe bindende avgjørelser. Dette er forhold som synes å være ivaretatt.

Basert på et tidligere utkast ble det reist spørsmål om tilslutning til ELA ville innebære myndighetsavståelse. Departementet og Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementets vurdering var at forslaget slik det forelå, ikke ville innebære myndighetsoverføring for Norge. Forslaget slik det foreligger etter trilogforhandlingene styrker dette.

Generell vurdering
Overordnet mener departementet det er grunn til å anta at byrået kan bidra til en mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet. Departementet mener forslaget passer godt sammen med statsministerens initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket samarbeid mot arbeidslivskriminalitet.

Norge deltar allerede på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet, f.eks. knyttet til fri bevegelighet av personer, EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid (undeclared work). Forslaget tar sikte på å overta eller erstatte flere slike arenaer/organer ved at disse legges under eller videreføres i ELA. Formålet er å få til en mer helhetlig tilnærming til arbeidsmobilitet, som i dag preges av mange ulike organer med nokså smale ansvarsområder.

Det gjenstår en del uklarheter knyttet til de praktiske konsekvensene av dette, og hvilke følger det kan få for Norges deltakelse. Det vil derfor bli viktig å sikre at Norges deltakelse på ulike arenaer ikke svekkes av den foreslåtte innlemmelsen av flere av disse arenaene i det nye byrået.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Etter enigheten i trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, har forslaget blitt godkjent i Europaparlamentet i plenum 16. april 2019. Det er nå ventet at Rådet vil vedta forslaget som godkjent av Europaparlamentet 13. juni 2019, og det vil med dette være formelt vedtatt. Rettsakten vil da publiseres i EU-tidende og trer i kraft i EU den 20. dagen etter publisering (artikkel 51).

Arbeidet med opprettelse av ELA vil i første fase drives av Kommisjonen fra Brussel. Etter det opplyste tar Kommisjonen sikte på rask opprettelse av ELA etter ikrafttredelse av forordningen. Forslaget legger opp til at ELA skal ha kapasitet til å gjennomføre sitt eget budsjett innen 2 år fra forordningen trer i kraft, dvs. sannsynligvis innen ca juli 2021.Det er videre opplyst fra Kommisjonens side at man regner med at byrået vil være fullt ut operasjonelt i 2023.