Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om etablering av et europeisk arbeidsmarkedsbyrå

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council establishing a European Labour Authority

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 30.10.2018

Marianne Thyssen, EU-kommissær for arbeidslivsspørsmål og sosiale saker, la i mars 2018 fram forslag til et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. Byrået skal støtte fri bevegelse av arbeidstakere gjennom informasjon, veiledning og hjelp til løsning av konflikter over landegrensene. Kommisjonen presenterte samtidig et forslag til en rekommandasjon for sikring av trygd til alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.10.2018)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen la 13. mars 2018 frem forslaget om å opprette et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority (ELA)), som skal ha som formål å bidra til rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked.

Hovedarbeidsoppgavene for ELA vil ifølge forslaget være å:

• Tilrettelegge for bedre informasjonstilgang til borgere og arbeidsgivere om rettigheter og plikter knyttet til arbeidsmobilitet samt tilby tjenester som legger til rette for arbeidsmobilitet (som EURES[1]).

• Fremme og støtte samarbeid mellom EU-landene knyttet til håndhevelse av relevant EU-lovgivning, herunder fasilitere felles tilsyn.

• Utføre analyser og risikovurderinger knyttet til arbeidsmobilitet.

• Støtte medlemslandene med kapasitetsbygging når det gjelder effektiv håndhevelse av EU-reglene på området.

• Megle og tilrettelegge for en løsning der det oppstår uenighet mellom medlemslandene.

• Fasilitere samarbeid mellom relevante berørte parter ved "forstyrrelser i arbeidsmarkedet" (f.eks. større nedbemanninger eller store byggeprosjekter med konsekvenser i grenseregioner).

ELAs oppgaver skal i all hovedsak ligge innenfor områdene arbeidsmobilitet over grensene og trygdekoordinering, inkludert fri bevegelse av arbeidstakere, utsending av arbeidstakere og internasjonal transport.

Forslaget tar sikte på at ELA skal overta eller erstatte flere europeiske samarbeidsarenaer, f.eks. knyttet til trygdekoordinering og EURES, som Norge deltar i.

Om byråets organisering:

• Vil ha ca. 140 ansatte – årlig budsjett ca. 51 mill EUR.

• Byrået skal ha en "liaison officer" fra hvert medlemsland representert – som skal fungere som et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og ELA.

• Vil bli styrt av et "Management Board" bestående av representanter fra medlemslandene og Kommisjonen.

• Vil ha en "rådgivende gruppe" med blant annet partene på europeisk nivå, som skal gi råd knyttet til opprettelsen av og fremtidige oppgaver for arbeidsmarkedsbyrået, jf. Commission Decision EU 2018/402.

• ELA skal etter forslaget startes opp i 2019 og være i full drift i 2023. Lokalisering er ennå ikke besluttet.

[1] EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europa-kommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits).

Merknader
Forslaget til forordning er fremsatt med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 46, 48, 53(1), 62, og 91(1), og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall og Europaparlamentet med alminnelig flertall.

Rettslige konsekvenser

ELA skal i første rekke være et samarbeidsorgan, slik at utkastet til forordning neppe vil kreve omfattende endringer i norsk regelverk. Det kan likevel ikke utelukkes at mindre lovendringer vil bli påkrevet.

Dersom forslaget blir vedtatt, gjøres det endringer i rettsaktene som er oppført i Vedlegg V og VI og XIII til EØS-avtalen og i tilpasningsteksten i vedlegg VI. Endringene er hovedsakelig tekniske tilpasninger som er nødvendige fordi arbeidsoppgaver/-grupper overføres til ELA.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk deltakelse i ELA vil ha budsjettmessige konsekvenser. Kommisjonens forslag til budsjett for det nye byrået legger opp til en årlig kostnad på 50,9 millioner euro fra den tid byrået skal være fullt ut operasjonelt i 2023. Utover midler fra EU-budsjettet, legger Kommisjonen opp til inntekter blant annet fra deltakende tredjeland, ut fra den avtalen som skal regulere tredjelandets deltakelse.

På et usikkert grunnlag kan Norges årlige bidrag anslås å bli på om lag 3 prosent av samlet budsjett, eller om lag 1,5 millioner euro (15 millioner kroner) per år. Norge bidrar i dag gjennom EØS-budsjettet til en del av de aktivitetene som er påtenkt videreført i ELA, blant annet gjennom vår deltakelse i EaSI-programmet. Dette gjelder blant annet EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid. Norges budsjettmessige forpliktelse til deltakelse i disse aktivitetene løper ut 2020 da dagens EaSI-program vil avvikles. Nye programmer vil bli etablert under EUs nye flerårige budsjett fra 2021. Deltakelse i EUs fremtidige aktiviteter etter 2020 må behandles i forbindelse med statsbudsjettet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er forelagt Arbeidstilsynet. Departementet oppfatter at Arbeidstilsynet i hovedsak er positive til initiativet. Tilsynet viser blant annet til at en egen myndighet som er konsentrert om mobile arbeidstakere, som blant annet skal fasilitetere og støtte opp under samarbeid mellom myndighetene og utarbeide analyser, risikovurderinger og beste praksis, vil ha god effekt for Arbeidstilsynets innretting av tilsyn og håndheving av mobile arbeidstakeres rettigheter ovenfor utenlandske arbeidsgivere. Forslaget er også blitt forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet, men vurderingen derfra foreligger ikke ennå. Forslaget har også vært forelagt Helsedirektoratet som representerer Norge i revisjonsutvalget (Audit Board) under Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger (AC). Helsedirektoratet påpeker at uavhengig av fremtidig organisering av revisjonsutvalgets funksjoner under ELA, er det viktig at man fra norsk side har samme mulighet for deltakelse i et forum for drøfting av saker og deling av synspunkter spesifikt knyttet til refusjonsoppgjør for helsetjenester mellom landene.

Departementet hadde møte med partene i arbeidslivet 23. mai hvor ELA var et tema. Inntrykket var at de fleste på dette stadiet er avventende og ikke har tatt noen endelig stilling. LO har høsten 2018 kommet med en foreløpig posisjon. LO er i utgangspunktet positive til et initiativ som kan styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Samtidig mener LO at forslaget ikke godt nok konkretiserer hvilke tiltak som kan bidra til dette. Videre er LO opptatt av at det ikke foreslås tiltak som svekker partene i arbeidslivet sin autonomi eller som undergraver det nasjonale handlingsrommet. NHO har så langt ikke kommet med noen offisiell posisjon. YS har vært ute og støttet forslaget.

Den europeiske fagbevegelsen, ETUC, støtter initiativet, og mener det er behov for et slikt byrå, med forbehold om at nasjonal organisering av arbeidsmarkedet og partenes autonomi bevares. Business Europe på den andre siden, synes mer skeptiske. Blant annet stiller de spørsmål ved "merverdien" byrået vil tilføre, og mener det ikke er behov for noe nytt meklingsinstitutt. Også Business Europe er opptatt av partenes autonomi.

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø og spesialutvalget for trygd, der berørte departementer er representert.

Vurdering

Forslaget er merket som EØS-relevant. Spørsmålet om EØS-relevans er til vurdering i spesialutvalgene. Forslaget hører under både SU trygd og SU personbevegelighet, men av praktiske årsaker er SU personbevegelighet satt som ansvarlig spesialutvalg.

Når det gjelder EØS/EFTA-statenes rolle i ELA, pågår det et arbeid i EFTA med å få større klarhet i dette. Det ble i denne sammenheng avholdt et møte med Kommisjonen 3. mai 2018. Deltakere der oppfattet at Kommisjonen var åpen og inviterende med tanke på deltakelse fra EØS/EFTA i ELA.

Det er behov for ytterligere avklaringer med hensyn til Norges mulighet for deltakelse i det operative arbeidet i byrået.

Som et ledd i spørsmålet om å innta denne rettsakten i EØS-avtalen, oppstår også spørsmålet om hvorvidt dette vil innebære myndighetsavståelse fra Norge sin side, dvs. overføring av myndighet som etter Grunnloven ellers ligger til statens myndigheter. Departementet vurderer foreløpig at forslaget ikke vil innebære myndighetsoverføring for Norge. Problemstillingen er forelagt Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

Generell vurdering

Overordnet mener departementet det er grunn til å anta at byrået kan bidra til en mer samordnet og effektiv kamp mot arbeidslivskriminalitet. Departementet mener forslaget passer godt sammen med statsministerens initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket samarbeid mot a-krim.

Norge deltar allerede på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet, f.eks. knyttet til fri bevegelighet av personer, trygdekoordinering, EURES og den europeiske plattformen mot svart arbeid (undeclared work). Forslaget tar sikte på å overta eller erstatte flere slike arenaer/organer ved at disse legges under eller videreføres i ELA. Formålet er å få til en mer helhetlig tilnærming til arbeidsmobilitet, som i dag preges av mange ulike organer med nokså smale ansvarsområder.

Det gjenstår en del uklarheter knyttet til de praktiske konsekvensene av dette, og hvilke følger det kan få for Norges deltakelse. Det vil derfor bli viktig å sikre at Norges deltakelse på ulike arenaer ikke svekkes av den foreslåtte innlemmelsen av flere av disse arenaene i det nye byrået.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Norge deltar i den rådgivende gruppen opprettet av Kommisjonen, som skal gi råd knyttet til opprettelsen av og fremtidige oppgaver for arbeidsmarkedsbyrået.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
13.03.2018
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon