Forslaget til revisjon av drikkevannsdirektiv 98/83/EC er oversendt til behandling i Rådet og Parlamentet (EP). Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at forslaget blir noe endret.

Forslaget til revidert drikkevannsdirektiv ser ut til å være i tråd med norsk politikk og nasjonale mål på området. Basert på det skriftlige, foreløpige utkastet virker følgende temaer mest relevante for Norge:

A. For vann brukt i forbindelse med prosessering og omsetning av næringsmidler vises det til forordning (EU) nr. 852/2004.

B. Maritime fartøy som avsalter sjøvann til drikkevann skal defineres som "vannprodusent".

C. Fokus på lekkasje fra ledningsnettet.

D. Vannforsyningen skal underlegges:

• Farekartlegging av vannkilden som skal gjennomføres av medlemslandet i hht artikkel 8. Det vises i denne sammenheng til direktiv 2000/60/EC.

• Risikoanalyse av selve vannforsyningen skal gjennomføres av vannverkseier i hht artikkel 9.

• Risikoanalyse av ledningsnett til/i prioriterte virksomheter skal gjennomføres.

• Det vektlegges at ledningsnettet ikke skal ha negativ påvirkning på drikkevannet.

• Farekartlegging og risikoanalysene skal oppdateres jevnlig.

• Det tydeliggjøres at overvåkingingen av vannforsyningen skal være basert på stedlige behov og relevante parametere.

• Det ser ut til at minste antall prøver som må tas skal økes noe.

• Effektiviteten til desinfeksjonsmidler skal verifiseres.

• Resultatene fra overvåkingen skal rapporteres årlig til Kommisjonen/ESA.

• Det åpnes fortsatt for å gi dispensasjoner knyttet til definerte situasjoner.

• Det er fokus på tilgang til vann for alle, og at det skal være fri tilgang til drikkefontener eller tappepunkter i det offentlige rom.

• Informasjon om den enkelte vannforsyningen og kostnader knyttet til den skal være offentlig tilgjengelig.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktivet omtaler forhold som tilligger flere departementsområder. Drikkevannsforskriften vil måtte oppdateres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Mattilsynet har foreløpig ikke noen formening om andre departementer må justere sine forskrifter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Vannverkseiere som har lagt seg på minimumskrav til prøvetakingsfrekvens vil trolig få noe økte utgifter hvis frekvensen økes. På den annen side kan det hende at antall analyseparametere kan reduseres. Det er derfor vanskelig å ha noen klar oppfatning av eventuelle økonomiske endringer, men store endringer blir det mest sansynlig ikke. De fleste store vannforsyningssystem tar allerede vesentlig flere prøver enn minimumskravet.

Det forventes at farekartlegging og risikoanalyser oppdateres jevnlig. Dette kan for noen medføre økt behov for kjøp av faglige utredninger, og dermed være noe kostandskrevende. Uansett vil det medføre mer administrativt arbeid for vannverkseierene.

Kravet om tilgang til vann i det offentlige rom kan også være kostnadskrevende. Om det vil ha noen merkbar innvirkning på vanngebyrene, er usikkert.

Det stilles en del forventninger i direktivet som staten eller kommunen må håndtere, og som ikke kan legges på den enkelte virksomhet. For Mattilsynets del vil det kreve nødvendig kompetanse og tilsynsressurser for å ivareta disse forventningene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Status
Rettsakten er ikke vedtatt i EU. Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet. Det antas at Parlamentets posisjon forelegges Parlamentet i plenum i løpet av oktober 2018. Rådet arbeider fortsatt med saken.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.