• Hjemmel for regulering av nye materialer. En liste over materialer som kan underlegges spesifikke reguleringer er listet i forordningens anneks I

• Tar høyde for teknologisk utvikling – regulering av aktive og intelligente materialer

• Prosedyrer for autorisering av stoffer og prosesser

• Krav til sporbarhet

• Dokumentasjonskrav

• Det skal etableres et referanselaboratorium i EU, samt nasjonale referanselaboratorier i samsvar med forslaget til kontrollforordning for mat og fôr

Regelverk eller forslag fra andre internasjonale organer: Codex arbeider ikke med næringsmiddel­emballasje. De har verken standarder eller umiddelbare planer om å utarbeide slike på emballasje­området

Europarådet arbeider med materialer og gjenstander i kontakt med nærings­midler og har utarbeidet retningslinjer og resolusjoner på flere områder, så som metaller og papp/papir.

Merknader
Gjeldene regelverk er forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 (matemballasjeforskriften). Forskriften er harmonisert med EUs regelverk. Rettsakten krever endring i forskrift.

For stoffer som ikke er godkjent stiller rammeforordningen opp visse søknads­prosedyrer i artikkel 8-11. Som kompetent nasjonal myndighet får Mattilsynet nye oppgaver. Søknader med dokumentasjon skal sendes til EFSA for vurdering. Mattilsynet skal ta imot søknaden og har et ansvar for å videresende dette til EFSA. Det er uklart hvorvidt i hvilken grad dette koordineringsansvaret vil føre til av nye arbeidsoppgaver for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært presentert for aktuell industri og organisasjoner i Norge. Norsk industri mener det er viktig med harmoniserte krav til materialer og gjenstander. Industrien mener det er spesielt viktig med spesifikke doku­men­tasjonskrav som er harmonisert i hele EU/EØS-området, ettersom det er en generell holdning i bransjen at myndighetene i Skandinavia etterspør mer dokumentasjon enn myndigheter i andre deler av Europa.

Vurdering
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Mattilsynet har kommentarer til merkebestemmelsene i forord­nin­gen for omsetning i detaljleddet. I artikkel 12, paragraf 3 c) åpnes det for å gi merkeinformasjonen som oppslag ved varen. Mattilsynet mener at det, i detaljleddet, er viktig at merkeinformasjon er fysisk festet til varen, hvis det er teknisk mulig, jf. artikkel 12, paragraf 3 a-b), fordi det er lite sannsynlig at forbruker noterer seg merkeinforma­sjonen i kjøpsøyeblikket. Informasjon gitt i form av et oppslag ved varen eller på hyllekanten vil dessuten lett kunne forbyttes eller fjernes, slik at forbrukeren kan gå glipp av viktig informasjon om for eksempel bruksbegrensinger.

Pr. i dag gis nesten alltid merkeinformasjon i form av merking på produkt­enes ytteremballasje eller på etikett som er limt på emballasjen, noe som understreker at det, i de aller fleste tilfellene, er teknisk mulig å merke på en slik måte.

Mattilsynet mener dessuten det er en fordel om skillet mellom materialer i kontakt med næringsmidler og konstruksjonsprodukter i kontakt med vann presiseres klarere enn i dagens artikkel 1, paragraf 3 c).

Direktivet har vært drøftet spesifikt med de andre nordiske landene gjennom et prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd som omfatter rammeforordningen.

Alle de nordiske land gir sin tilslutning til ny forordning og har bidratt i prosessen med å utforme regelverket. Blant annet arrangerte det nordiske nettverket i 2001 en workshop for aktiv og intelligent matemballasje som har vært et viktig bidrag i regelverksutviklingen for denne typen materialer.

Mattilsynets kommentarer vedrørende merking og behov for et klarere skille mellom materialer i kontakt med næringsmidler og vann­kontakt­materialer er spilt inn av Danmark under et møte i Rådet, uten at andre land støttet forslaget til endringer, eller at mer detaljerte krav til grensen mellom materialer i kontakt med næringsmidler og vannkontaktmaterialer ble trukket opp.

Norge deltar ikke under forhandlingene i Ministerrådet. Norge har derfor påvirket gjennom innspill til de andre nordiske land. Norge har også spilt inn syns­­punk­ter til den irske delegaten, i kraft av at Irland har hatt formann­skapet under behandlingen av rettsakten i EU.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. juli 2005.