Energimerkeforordningen

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 av 4. juli 2017 om fastsetting av rammeverket for energimerking og om oppheving av direktiv 2010/30/EU

Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council of 4 July 2017 setting a framework for energy labelling and repealing Directive 2010/30/EU

Siste nytt

EØS-komitebeslutning ratifisert av Norge 22.6.2020. Beslutningen trer i kraft 1.8.2020

Norsk Lovtidend kunngjorde 19. juni 2020 lovendringer for gjennomføring i norsk rett av EUs reviderte regelverk for energimerking, som trådte i kraft i EU-landene 1. august 2017. Forordningen gjeninnfører skalaen A til G for energimerking av produkter, men med dynamiske kriterier. Regelverket ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i mars 2019, men på grunn av behovet for lovendringer, trer cedtaket først i kraft 1. august 2020.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2017)

Revidert energimerkeforordning

Innledning
Energimerkeforordningen (2017/1369) om fastsetting av rammeverket for energimerking er et instrument i EUs politikk for å fremme energieffektivitet. Forordningen erstatter energimerkedirektiv 2010/30/EU.

Beskrivelse
Energimerkeforordningen er et av virkemidlene til EU for å fremme energieffektivitet i unionen. Gjennom forordningen pålegges produsentene å gi produkter energikarakter som legger til rette for at forbrukerne kan gjøre informerte valg, og lettere velge energieffektive produkter. Energimerkeforordningen er en rammeforordning som gir hjemmel for spesifikke forordninger om energimerking av ulike produktgrupper.

Energimerkedirektivet fra 2010 ble implementert i EØS-avtalen den 7. desember 2012 og er gjennomført i Norge ved energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 1. juni 2013.

Kommisjonen la 15. juli 2015 fram et forslag til ny energimerkeforordning. Forordningen ble endelig vedtatt 28. juli 2017.

Det eksisterende direktivet erstattes med en forordning som betyr at forordningen vil gjelde som nasjonal rett i EU-landene, uten at implementering i medlemslandene er nødvendig. Målet er at energimerkeordningen skal bli fulgt opp på en mer ensartet måte i hele EU, og gir samtidig mindre administrativ byrde for medlemslandene.

Den vedtatte forordningen har flere nye elementer:

• Evalueringene av energimerkeordningen har vist at produktene har hatt en tendens til å være overrepresentert i den øvre enden av skalaen. Det har vært hyppig bruk av karakterer som A+, A++ og A+++. Studier har vist at informasjonsverdien og effekten av energimerkingen øker hvis hele energimerkeskalaen tas i bruk. I forordningen skisseres en mekanisme og tidsplan for hvordan energimerkeskalaen skal redefineres slik at hele karakterskalaen fra A-G i større grad benyttes, se artikkel 11.

• En redefinering av energimerkeskalaen skal skje automatisk for en produktgruppe hvis 30 prosent av modellene i en produktgruppe solgt i EU tilhører høyeste klasse (A) eller 50 prosent av enhetene tilhører de to høyeste klassene A og B.

• Når en ny energimerkeskala blir introdusert for en produktgruppe bør energiklassen A være tom, eventuelt både energiklasse A og B hvis man forventer at produktteknologien vil utvikle seg raskt.

• For å bedre gjennomslagskraften til energimerkeordningen og lette markedsovervåking, skal Kommisjonen etablere en database hvor produsenter og importører er pålagt å registrere nye, energimerkede produkter. Leverandørene vil være ansvarlig for å registrere produktet i databasen før produktet skal ut på markedet.

• Opplysningene som skal rapporteres av leverandørene er de samme som de i dag har plikt til å gjøre rede for ved forespørsel fra en tilsynsmyndighet. Databasen er primært ment som hjelp for myndigheter til å gjennomføre markedstilsyn. Detaljer om regelverket knyttet til denne databasen fremgår av blant annet artikkel 12.

• Forordningen etablerer er tilsynsprosedyre (artikkel 10) som skal forbedre markedsovervåkning av produkter. Dersom et medlemsland finner produkter som ikke tilfredsstiller kravene til energimerking, skal andre lands tilsynsmyndigheter varsles om det aktuelle produktet og treffe nødvendige tiltak.

+ber

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen har bestemmelser som kan medføre økte kostnader for staten i forbindelse med tilsyn. Dette knytter seg blant annet til forpliktelsen til å følge opp andre lands avdekking av regelbrudd. Videre må landene føre tilsyn med at de ansvarlige legger inn opplysninger om produktet i produktdatabasen.

Forslaget vil medføre noen administrative og økonomiske konsekvenser for markedsdeltakerne på grunn av nye forpliktelser.

Rettslige konsekvenser
Implementering forutsetter endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Det nye energimerkeforordningen vil kreve lovendringer.

Vurdering
En gjeninnføring av opprinnelig skala A-G vil fremstå som tydeligere for forbrukere. Opprettelsen av en produktdatabase vil kunne styrke tilsynsarbeidet gjennom utveksling og oppfølging av andre lands tilsynsresultater. Dette bidrar til likere konkurransevilkår og at forbrukerne sikres riktig produktinformasjon.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

EØS-notatet ble behandlet i Spesialutvalget for energi 16. oktober 2017, og ble deretter godkjent ved skriftlig prosedyre.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
13.02.2019
Vedtatt i EØS-komiteen
29.03.2019
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Island (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.08.2020
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.08.2020

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Barne- og familiedepartementet
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
24.04.2020
Høring
Høring publisert
19.11.2018
Høringsfrist
31.01.2019
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
19.06.2020

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32017R1369
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro