Energimerkeforordningen

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 av 4. juli 2017 om fastsetting av rammeverket for energimerking og opphevelse av direktiv 2010/30/EU

Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council of 4 July 2017 setting a framework for energy efficiency labelling and repealing Directive 2010/30/EU

Siste nytt

Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 16.8.2017

Den reviderte energimerkeforordningen ble publisert i EU-tidende 28. juli. Forodningen gjeninnfører skalaen A til G for energimerking av produkter, men med dynamiske kriterier: i stedet for fininndelingen A+, A++ etc, vil kravene til A bli endret dersom mer enn 30 prosent av salget av et produkt i EU faller innenfor denne kategorien. En revisjon av kriteriene vil også bli utløst dersom varer i kategoriene A og B til sammen utgjør enn 50 prosent av salget. Det nye regelverket, som trådte i kraft i EU-landene 1. august, er nå til vurdering i EØS/EFTA-landene med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.10.2017)

Sammendrag av innhold
Energimerkedirektivet (2010/30/EU) om merking og standardiserte opplysninger om energirelaterte produkters bruk av energi og andre ressurser er et instrument i EUs politikk for å fremme energieffektivitet. Direktivet pålegger produsentene å gi produktene energikarakter som gjør det lettere for forbrukerne å velge energieffektive produkter. Energimerkedirektivet er nært knyttet til økodesigndirektivet som fastsetter krav til miljøvennlig design av energirelaterte produkter for å kunne omsettes i EUs indre marked.

Energimerkedirektivet fra 2010 ble implementert i EØS-avtalen den 7. desember 2012 og er gjennomført i Norge ved energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 1. juni 2013, senere revidert 1. september 2013.

Kommisjonen har de siste årene evaluert dagens energimerkedirektiv og delegerte rettsakter. Evalueringene viser at halvparten av EUs energieffektiviseringsmål innen 2020 ligger an til å bli oppnådd som følge av produktreguleringer gjennom energimerking og økodesign, der økodesign er den viktigste bidragsyteren.

Basert på evalueringene la Kommisjonen 15. juli 2015 fram et forslag til revidering av energimerkedirektivet. Kommisjonen foreslår at eksisterende direktiv erstattes med en forordning for å sikre at energimerkeordningen blir fulgt opp på en mer ensartet måte i hele EU. En forordning må implementeres i medlemslandene "som sådan".

Energimerkeskalaen skal reskaleres slik at hele karakterskalaen fra A-G i større grad benyttes. Det er nå en tendens til at produkter ligger kun i den øvre enden av skalaen, for eksempel A+, A++ og A+++. En reskalering av energimerkeskalaen vil ifølge Kommisjonen øke informasjonsverdien av energimerkingen overfor forbrukerne.

For å bedre gjennomslagskraften til energimerkeordningen og lette markedsovervåking, foreslår Kommisjonen å etablere en database hvor produsenter og importører er pålagt å registrere nye, energimerkede produkter. Leverandørene vil være ansvarlig for å registrere produktet i databasen før produktet skal ut på markedet. Opplysningene som skal rapporteres av leverandørene er de samme som de i dag har plikt til å gjøre rede for ved forespørsel fra en tilsynsmyndighet. Databasen er primært ment som hjelp for myndigheter til å gjennomføre markedstilsyn.

Vurdering

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen har bestemmelser som kan medføre økte kostnader for staten i forbindelse med tilsyn. Dette knytter seg blant annet til forpliktelsen til å følge opp andre lands avdekking av regelbrudd. Videre må landene føre tilsyn med at de ansvarlige legger inn opplysninger om produktet i produktdatabasen.

Forslaget vil medføre noen mindre administrative og økonomiske konsekvenser for markedsdeltakerne på grunn av nye forpliktelser.

Rettslige konsekvenser
Implementering forutsetter endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Forslaget om opprettelsen av en produktdatabase kan kreve lovendring i forbrukermerkeloven.

Vurdering
En gjeninnføring av opprinnelig skala A-G vil fremstå som tydeligere for forbrukere. Opprettelsen av en produktdatabase vil kunne styrke tilsynsarbeidet gjennom utveksling og oppfølging av andre lands tilsynsresultater. Dette bidrar til likere konkurransevilkår og at forbrukerne sikres riktig produktinformasjon.

Forslaget til rettsakt vurderes som EØS-relevant.

EØS-notatet er ennå ikke formelt behandlet i Spesialutvalget for energi.

Status
Forslaget til energimerkeregulering ble oversendt Rådet og EU-parlamentet juli 2015 og behandlingen forventes å ta ett år. Dersom forslaget vedtas, vil forordningen kunne tre i kraft i EU den 1. januar 2017. Produktdatabasen skal være på plass 1. januar 2019.