EU-dekkende sanntids trafikkinformasjon for veitransport

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/962 av 18. desember 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-nivå

Commission Delegated Regulation (EU) 2015/962 of 18 December 2014 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the provision of EU-wide real-time traffic information services

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 11.12.2015 om innlemmelse i EØS-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2015)

Status for Statens Vegvesens arbeid med sanntids trafikkinformasjon i dag
Statisk og dynamisk veginformasjon dekkes i dag i henholdsvis NVDB (Nasjonal VegDataBank) og vegmeldingstjenesten, samt at bruker får oppdatert informasjon fra trafikkradio og på sosiale medier fra brukere selv.

NVDB inneholder oppdatert veginformasjon for hele landet og et grensesnitt (REST-API) tilgjengeliggjør dataene for alle interesserte. Dataene kan hentes ut på ulike måter som nedlasting av alle data i basen eller spesifikke data for landet, data fra spesifikke områder, eller kun data som har vært oppdatert siden en gitt dato. Metadataene gir gode søkemuligheter for nedlasting og dermed stor fleksibilitet for brukere. Posisjonering, formater og oppdatertbarhet følger retningslinjer i forordningen som beskrevet over.

Vegmeldingstjenesten til Vegvesenet dekker dynamisk veginformasjon for hele landet. Dette dreier seg om vegstengninger, omkjøringer, fartsreguleringer og lignende. Dataene tilgjengeliggjøres i dag i Vegvesenets Datex2 node. Noe arbeid gjenstår for at alle vegmeldingene skal være tilgjengelige i Datex2 format, samt at det kreves noe mer arbeid rundt oppdateringsrutiner og datafangst for midlertidige trafikkreguleringer.

Sanntids trafikkdata samles inn i vegvesenet og fra samarbeidspartnere i ulike fagsystemer. Reisetider, kamerabilder, trafikktellinger, fartsmåling og kjøreforhold (temperatur, snø/is,…) er noen av fagdataene som i dag tilgjengeliggjøres i Datex2 format fra noden hos Vegvesenet (www.vegvesen.no).

Det pågår for tiden en kraftig oppgradering av trafikkregistreringssystemet i landet. Det vil ta et par år før alle gamle punkter er oppgradert og nye punkter er etablert. Da vil alt trafikktelleutstyr være on-line med databasene. Tilgangen til sanntids trafikkdata vil dermed øke betydelig.

Med hensyn til reisetidsregistrering så dekker Vegvesenet i dag alle hovedvegene i de 4 største byområdene i Norge samt Langs E18 sørover fra Oslo mot Risør. Systemet dekker i dag de viktigste veger med fremkommelighetsproblemer. Det er likevel planlagt å dekke en del av TEN-T vegnettet som inngår i planlagt korridorsamarbeid i Europa. Andre aktører som TomTom fortar også innsamling av reisetidsdata i Norge som kan gjøres tilgjengelig på Datex2 format. Det er innledet kontakt for å se på hvordan Vegvesenet kan utnytte slike data.

Webkameraer er montert på strategiske punkter, deriblant fjelloverganger og ferjeleier. Det foregår i dag en gradvis utbygging av kamerapunkter samt en oppgradering av fagsystemet med raskere oppdateringsfrekvens og større pålitelighet.

Datex2 noden hos vegvesenet og NVDB er to kilder som i dag dekker de aller fleste kravene til forordningen med hensyn til innsamling og tilgjengeliggjøring av trafikk- og veginformasjon.

Datex2 noden hos Vegvesenet kan benyttes av andre tilbydere av trafikkinformasjon for tilgjengeliggjøring av sine data på Datex2 format. Datex2-formatet gjør det enkelt å legge dataene ut på digitale karttjenester. Vegvesenet vil i løpet av 2015 lansere sin egen kartbaserte tjeneste for trafikkinformasjon med data fra Datex2-noden med en kartbakgrunn som er basert på åpne standarder.

Data.Norge.no benyttes i dag som felles aksesspunkt med informasjon om Vegvesenet og andre aktørers trafikk- og veginformasjon samt link til kildesystemene. Arbeidet med den nye Geo-portalen vil vise om dette blir det nasjonale aksesspunktet for alle tilbyderne av sanntids trafikkdata og veginformasjon.

Sammendrag av innhold
Dette er en delegert rettsakt i henhold til prosedyrer under Lisboatraktaten, som spesifiserer ett av de seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet (2010/10/EU). Forordningen omhandler prioritert tiltak b) i ITS-direktivet, Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon. De seks prioriterte tiltakene i ITS-direktivet er:

1. Tilgjengelighet av multimodal reiseinformasjon
2. Tilgjengelighet av sanntids trafikkinformasjon
3. Et minimum av trafikksikkerhetsrelatert trafikkinformasjon uten vederlag for brukerne
4. Harmoniserte regler for eCall
5. Tilgjengelighet av informasjonssystemer for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy
6. Tilgjengelige bestillingstjenester for sikre og trygge parkeringsplasser for lastebiler og nyttekjøretøy

Spesifikasjoner for tiltak c, d og e er allerede vedtatt av Kommisjonen i form av delegerte forordninger (forordningene 886/2013, 305/2013 og 885/2013). Disse er alle tatt inn i EØS-avtalen.

Spesifikasjonene for de prioriterte tiltakene er obligatoriske når tjenesten er i bruk, men det er opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme hvorvidt tjenesten skal innføres.

Formålet med den delegerte forordningen er å etablere spesifikasjoner som er nødvendige for å sikre tilgjengelighet, publisering, utveksling, gjenbruk og oppdatering av data for innføring av sanntids trafikkinformasjonstjenester på EU-nivå. Tjenesten skal i første rekke dekke vegene i TEN-T nettverket, eventuelle motorveger som ikke er del av dette nettverket og, hvis relevant, prioriterte soner som nasjonale myndigheter måtte ønske å peke ut.

Når trer spesifikasjonen i kraft?

Spesifikasjonen har tilbakevirkende kraft på allerede eksisterende tjenester. Overgangsperioden er 24 måneder fra datoen rettsakten trer i kraft. Forordningen ble rettskraftig i juli 2015, dvs. at Statens Vegvesen må sikre at tjenesten utformes i samsvar med kravene innen juli 2017.

Samsvarsvurdering

For å påse at kravene i forordningen blir oppfylt skal medlemsstatene vurdere hvorvidt kravene i forordningen følges opp av vegmyndighetene, vegoperatører, digitale kartprodusenter og tjenesteytere. Denne kontrollfunksjonen er tenkt tillagt Vegtilsynet, som også skal utføre lignende kontrollfunksjon for en av de andre forordningene som er vedtatt i EU innenfor rammene av ITS-direktivet (forordningen 886/2013).

Private brukere av data som er regulert i denne forordningen vil måtte oppfylle visse krav, bl.a. å melde tilbake til Statens Vegvesen dersom de oppdager feil i datamaterialet og å kommunisere oppdateringer ut til sluttbrukerne så raskt som mulig. Statens Vegvesen kan innarbeide formuleringer om disse kravene i en form for kontrakt som inngås når private og andre aktører ber om tilgang til dataene. Det må jobbes videre med hvordan dette skal løses i praksis og hva som skal være eventuelle sanksjonsmuligheter dersom brukere av data ikke oppfyller kravene.

Oppfølging

Medlemsslandene skal innen 12 mnd. etter at rettsakten er gjort gjeldende, og senere hvert annet år, rapportere om utviklingen i tjenesten(e) til Kommisjonen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen gjennomføres i norsk rett gjennom forskrift som hjemles i den nye ITS-loven. ITS-loven ble behandlet i Stortinget 24. november 2015.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forventes forslaget å få administrative konsekvenser i Norge?

Det forventes ikke at forordningen får administrative konsekvenser.

Forventes forslaget å få økonomiske konsekvenser i Norge? (Både private og offentlige)

Arbeidet som må gjøres i Statens vegvesen for å oppfylle kravene i forordningen vil bli dekket innenfor etatens årlige budsjettrammer til ITS.

Det ventes ikke at forordningen vil ha økonomiske konsekvenser av betydning for private aktører. Det ligger i forordningen noen føringer om at brukere av offentlige data regulert i denne forordningen må oppfylle visse krav dersom de skal bruke disse dataene (krav om at data må oppdateres, de private aktørerene plikter å melde tilbake til Vegvesenet dersom de oppdager feil i datamaterialet, osv.). Samferdselsdepartementet betrakter ikke dette som en kostnad for de private aktørerene.

Sakkyndige instansers merknader
En ekspert fra Statens Vegvesen har deltatt i ekspertgruppen som har utformet kravene i forordningene og SVV har vurdert det som håndterbart å oppfylle kravene i forordningen innen våren 2017 som er fristen for implementering.

Rettsakten har vært behandlet i SU Transport, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Gjeldende norsk regelverk og politikk på området

Norsk politikk på ITS-området er omtalt i Nasjonal Transportplan 2014-2023. ITS er et viktig bidrag til å nå transportpolitiske mål. Nye ITS-løsninger utvikles i et internasjonalt miljø, og det er norsk politikk at vi skal ta del i denne utviklingen, slik at norske transportsystemer kan effektiviseres og forbedres parallelt med andre lands transportsystemer.

Det finnes i dag ikke et eget norsk regelverk på ITS-området, med dette er ventet å komme når den nye ITS-loven blir vedtatt i Stortinget i løpet av 2015. Det finnes imidlertid en del bestemmelser som regulerer anvendelsen av ITS i Norge. PSI-direktivet (Direktiv 2003/98/EF), som har til formål å sikre en minimumsharmonisering av nasjonale regler om viderebruk av offentlige dokumenter, er eksempelvis implementert i Norge gjennom offentleglova. Visse transportdata er omfattet av PSI-direktivet. EFC-direktivet (Direktiv 2004/52/EF), som skal sikre etableringen av en felles europeisk betalingstjeneste for trafikantbetaling, er eksempelvis tenkt gjort med hjemmel i Vegloven og Vegtrafikkloven.

Vurdering
En ekspert fra Statens Vegvesen har deltatt i ekspertgruppen som har utformet kravene i forordningene og SVV har vurdert det som håndterbart å oppfylle kravene i forordningen innen våren 2017 som er fristen for implementering.

Det er Samferdselsdepartementets konklusjon at rettsakten er relevant og akseptabel og at den følgelig kan tas inn i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
18.12.2014
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
18.12.2014
Anvendelsesdato i EU
13.07.2017
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
03.11.2015
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
12.12.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
13.07.2017
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet