EU-rammeverk for fremme av grønne investeringer

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om fastsettelse av en ramme for å fremme bærekraftige investeringer, og om endring av forordning (EU) 2019/2088

Regulation (EU) 2020/852 of the European Parliament and of the Council of 18 June 2020 on the establishment of a framework to facilitate sustainable investment, and amending Regulation (EU) 2019/2088

Siste nytt

Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 30.10.2020

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2020)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har lagt fram en pakke med regelverk om bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. En overordnet beskrivelse av pakken er gitt i EØS-notatet "Ramme for å fremme bærekraftige investeringer" - KOM(2018)353.

Kravene etter forordningen
Forordning (EU) 2020/852 fastsetter kriterier for å avgjøre i hvilken grad en økonomisk aktivitet kan anses bærekraftig. Formålet med forordningen er å etablere en felles forståelse av hvilke aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige.

Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Klassifiseringssystemet skal blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner og en felleseuropeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere. På denne måten kan bærekraftige investeringer synliggjøres, i tillegg til at muligheten for "grønnvasking", hvor finansielle produkter markedsføres som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøeffekter, kan reduseres.

Forordningen omfatter finansmarkedsdeltakere, foretak som etter regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU) artikkel 19a og 29a har plikt til å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon om virksomheten og tiltak [1] vedtatt av nasjonale myndigheter eller EU som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer.

Forordningen fastsetter et utgangspunkt om at den økonomiske aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, aktiviteten må ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene, den må oppfylle visse tekniske screening-kriterier og aktiviteten må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, for å kunne betegnes som bærekraftig.

Forordningen definerer seks miljømål som det skal legges vekt på:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Klimatilpasning

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4. Omstilling til en sirkulærøkonomi

5. Forebygging og bekjempelse av forurensning

6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

Forordningen stiller nærmere krav til hvilke økonomiske aktiviteter som skal kunne anses å bidra vesentlig til en bærekraftig utvikling, dvs. oppnå de seks definerte miljømålene. Kommisjonen er gitt myndighet til å fastsette utfyllende regler med tekniske screeningkriterier for klassifisering av økonomiske aktiviteter.

Forordningen innebærer også endringer i forordning (EU) 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Endringene gjelder blant annet tilleggskrav om hvilke opplysninger som skal gis om finansielle produkter (som fremmer bærekraft eller har bærekraftige investeringer som formål) før inngåelse av avtale og i periodiske rapporter.

Det er etablerert et forum [2] for bærekraftig finans, bestående av relevante eksperte i tillegg til represanter fra Det europeiske miljøbyrået, EUs finanstilsynsmyndigheter, Den europeiske investeringsbanken, Det europeiske investeringsfondet og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter. Forumet skal blant annet gi råd til kommisjonen på bakgrunn av analyser av miljøeffekter.

[1] Tiltak som omfattes kan for eksempel være merkeordninger som EU Green Bond Standard og Ecolabel. Viser til klassifiseringsforordningens fortale (11) og (14).

[2] Platform on Sustainable Finance (IPSF).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Finanstilsynet har fått i oppdrag å utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre EØS-forpliktelser som svarer til klassifiseringsforordningen. Når forordningen tas inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov eller forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Foretakene underlagt forordningene pålegges nye rapporteringsplikter og opplysningskrav ved gjennomføringen. Kravene etter forordningene er omfattende og detaljerte og antas å medføre ikke ubetydelig økt ressursbruk for foretakene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det er til vurdering hvorvidt det vil være behov for å tilpasse bestemmelsen om at det skal etableres et forum (art. 20) til at også et EFTA-organ vil kunne være representert.

Status
Reglene er vedtatt i EU og vil gjelde fra 12. juli 2020. Reglene er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.