Europeisk plattform for samarbeid om tiltak mot svart arbeid

Tittel

Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2016/344 av 9. mars 2016 om europeisk plattform for å forebygge og bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene

Decision (EU) 2016/344 of the European Parliament and of the Council of 9 March 2016 on establishing a European Platform to enhance cooperation in tackling undeclared work

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 2.12.2016 om innlemmelse i EØS-avtalen

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.05.2014)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la 9. april 2014 fram et forslag om å etablere en europeisk plattform for å styrke samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og andre berørte aktører for å bekjempe arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene (Svart arbeid eller uformelt arbeid). Forslaget er fremmet som grunnlag for en beslutning i EU-parlamentet og Rådet. Deltakelse i plattformen skal være obligatorisk for alle medlemsstatene. Det skal etableres et forum ledet av kommisjonen, med representanter fra medlemsstatenes håndhevingsmyndigheter, slik som arbeidstilsyn, skatteetater og trygdeetater. Forslaget er EØS-relevant. I forslaget går Kommisjonen inn for at EØS-stater kan være observatører.

Svart/uformelt arbeid defineres på EU-nivå som alle betalte aktiviteter som er lovlige i sin natur men ikke oppgitt til myndighetene etter de nasjonale reglene. Definisjonen omfatter mange typer svart arbeid og sosial dumping, men avgrenser svart arbeid mot illegale aktiviteter som f.eks. korrupsjon og narkotikahandel. Arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene fører til reduserte skatteinntekter. I beslutningsgrunnlaget fra kommisjonen legges det også vekt på at det har negative virkninger på sysselsetting og produktivitet og for arbeidstakerne når det gjelder dårlige arbeidsforhold og mindre grad av kompetanseutvikling.

Omfanget av svart arbeid er vanskelig å måle. En spørreundersøkelse (Eurobarometer) utført i 2014 viser at 11 prosent av de som svarte innrømmer å ha kjøpt varer eller tjenester som de har god grunn til å tro involverer svart arbeid. 4 prosent innrømmet selv å ha utført svart arbeid. Det er store variasjoner mellom land. Men, det er også store forskjeller mellom land om hva som ansees å utgjøre svart arbeid, hvordan det utføres og volumet det står for.

tjener på, 21 prosent oppgir at de ikke finner ordinær jobb, 16 prosent oppgir høye skatter og avgifter og 15 prosent oppgir at de ikke har andre inntektskilder. Personer i Sør-Europa oppgir i større grad enn andre at de ikke finner annen jobb eller har andre inntektskilder. De sektorene der svart arbeid blir oppgitt å være av størst omfang er knyttet til tjenester i hjemmet slik som vedlikehold og oppussing, hagearbeid, rengjøring og bilstell.

Det er en viktig del av den europeiske sysselsettingsstrategien og gjennomføring av målene i EUs Europa 2020-strateg å gjennomføre tiltak for å trekke inntekter som ikke innrapporteres til myndighetene inn i den formelle økonomien. Dette handler både om å styrke sysselsettingen gjennom å øke etterspørselen etter arbeidskraft og bedring av arbeidsforholdene for arbeidstakere.

Kommisjonen slår fast at hovedansvaret for å bekjempe svart/uformelt arbeid ligger hos den enkelte medlemsstat. Begrunnelsen for at det likevel fremmes et forslag om en obligatorisk EU-plattform på dette området er at det gjelder utfordringer som er felles for alle land, og at sakene ofte går på tvers av landegrensene. Tiltak på EU-nivå kan derfor spille en viktig rolle ved å styrke samarbeidet mellom kontrollmyndighetene innen og mellom medlemsstatene.

Kommisjonen har i sitt forslag lagt opp til at det skal etableres en europeisk plattform for å bedre samarbeidet på EU-nivå for å forebygge og bekjempe svart arbeid mer effektivt. Plattformen skal samle ulike nasjonale håndhevingsmyndigheter, slik som arbeidstilsyn, skatteetater og trygdeetater, og i visse tilfeller innvandringsmyndigheter, arbeidsmarkedsetater, tollmyndigheter og politiet. Det skal i hvert av medlemslandene opprettes et kontaktpunkt, og deltakelsen av de enkelte nasjonale myndighetene i samarbeidet kan variere ut fra problemstillingene som diskuteres. I tillegg kan ulike andre aktører delta som observatører i møtene. Dette omfatter representanter fra de europeiske arbeidslivsorganisasjonene, de europeiske byråene innen arbeidslivsfeltet, samt den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Det blir også foreslått at EØS-landene kan delta som observatører.

Målsetningen med plattformen vil være å styrke etterlevelsen av europeisk og nasjonal lov gjennom bedre samarbeid mellom medlemslandenes håndhevingsmyndigheter på et europeisk nivå, bedre den tekniske kapasiteten til håndhevingsmyndigheter i medlemslandene til å håndtere grensekryssende aspekter ved svart/uformelt arbeid, og øke borgernes bevissthet om nødvendigheten av å bekjempe dette.

For å nå disse målene vil oppgavene gjennom samarbeidet blant annet være å utvikle bedre kunnskap og forståelse av de ulike formene for arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene, utveksle gode erfaringer om tiltak og tilsynsmetoder, utvikle ikke-bindende retningslinjer og felles prinsipper for tilsynsarbeid, utvikle samarbeidsformer for å motvirke grensekryssende former for svart arbeid, vurdere mulighetene for datautveksling mellom landene, utvikle et rammeverk for felles opplæringstiltak, og iverksette informasjons- og opplysningstiltak.

Den europeiske plattformen for å bekjempe svart arbeid skal sette opp sitt eget to-årige arbeidsprogram, og kan nedsette ad hoc arbeidsgrupper for å arbeide med særskilte tema. Det skal etableres samarbeid med andre komiteer og ekspertgrupper på EU-nivå som har en kobling mot sakskomplekset. Aktivitetene til nettverket skal dekkes gjennom Progress-aksen av EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI).

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Aktivitetene som igangsettes gjennom plattformen skal dekkes gjennom Progress-aksen av EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI), jf EØS-notat som beskriver dette programmet. I tillegg skal EU-kommisjonen sette av 2,5 årsverk til sekretariatsfunksjon for oppfølging av plattformen.

Rettslige konsekvenser
I forslaget vises det til i traktaten om den Europeiske unions funksjonsmåte (EUF-traktaten) som grunnlag for forslaget. Det blir vist til traktatens artikkel 151 som inneholder mål om å fremme sysselsetting, forbedring av levestandard og arbeidsforhold, artikkel 153 om at EU skal støtte og utfylle medlemsstatenes aktiviteter når det gjelder arbeidsforhold og inkludering i arbeid. I begrunnelsen for forslaget vises det til at dette er felles utfordringer for alle medlemsstatene både når det gjelder utbredelse av svart/uformelt arbeid og når det gjelder å etablere samarbeid mellom ulike offentlige kontrollmyndigheter. Den grenseoverskridende dimensjonen som mange av disse sakene bidrar ytterligere til å begrunne behovet for tiltak på EU-nivå.

Vurdering
Initiativet om å etablere en plattform for å bekjempe svart/uformelt arbeid har vært varslet gjennom tidligere meddelelser fra Kommisjonen, og arbeidslivets parter er blitt hørt om forslaget i to omganger. Sakskomplekset har i ulike former vært på den europeiske dagsorden opp gjennom årene. Fra 2003 og noen av de påfølgende årene var det en egen retningslinje i den europeiske sysselsettingsstrategien om å omgjøre svart arbeid til regulært arbeid.

Med forslaget vil Kommisjonen søke å bidra til bedre samarbeid mellom de aktuelle myndighetene på nasjonalt nivå, og utnytte den merverdi samarbeid på europeisk nivå vil gi gjennom erfaringsutveksling mellom landene og felles aktiviteter rettet mot grensekryssende virksomhet.

Initiativet må også sees i sammenheng med andre tiltak i senere tid for å fremme et anstendig arbeidsliv og bekjempe sosial dumping. Håndhevingsdirektivet til utstasjoneringsdirektivet er nylig blitt vedtatt. Kommisjonen har også notert seg at det i flere tilfeller kan være koblinger mellom misbruk av velferdsordninger, svart arbeid og sosial dumping, og har tatt til orde for at misbruk av eksisterende ordninger og regelverk skal slås hardt ned på. Tidligere innretning i arbeidet med å bekjempe svart/uformelt arbeid har lagt vekt på at det skal være en kombinasjon av forebyggende og håndhevende tiltak. De forebyggende tiltak ligger også inne i den kommende plattformens formål, men vektleggingen kan likevel synes å ligge på de håndhevende tiltakene.

Norge følger opp saken gjennom EFTA. Det vil fra EFTA sin side bli foreslått at det skal være åpent for deltakelse fra EØS-landene.

Finansieringen av plattformen hentes fra Progress-aksen av EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI). Fra 2014 deltar ikke Norge i dette samarbeidet. Det vil kunne være en komplikasjon når det gjelder mulighetene til å følge opp samarbeidet.

Status
Behandlingen av forslaget er startet i EUs organer. Det behandles i arbeidsgruppen om sosiale spørsmål under rådet. Saken skal behandles av Rådet, i møte mellom arbeidsministre fra medlemslandene. Saken skal også behandles i Europaparlamentet. Parlamentet har i en uttalelse 14. januar 2014 gått inn for økt samarbeid på EU-nivå for å bekjempe svart/uformelt arbeid.

Den svenske regjeringen har i en foreløpig vurdering stilt seg positiv til at samarbeidet mellom medlemsstatene skal styrkes, men ønsker ikke at samarbeidet mellom EU-landenes nasjonale myndighetsorganer skal utvides til et obligatorisk grenseoverskridende operativt nivå. I de foreløpige drøftingene i EUs organer er det blitt gitt uttrykk for bred støtte til intensjonen i forslaget, men enkelte medlemsstater stiller seg avventende eller kritiske til at det skal etableres en ny struktur for samarbeidet, og viser til at det allerede er etablerte samarbeidsstrukturer i EU som følger opp dette feltet.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
09.04.2014
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
09.03.2016
Anvendelsesdato i EU
12.03.2016
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.10.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
03.12.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
03.12.2016
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet