En av de viktigste forutsetningene for å nå de ambisiøse målene innenfor Single European Sky, er at man evner å utvikle og implementere teknologiske løsninger som kan muliggjøre den ønskede effektivisering i luftrommet som igjen skal føre til bedre sikkerhet, lavere utslipp og reduserte kostnader.Til dette formålet ble teknologiprogrammet SESAR (Single European Sky Air Traffic Management Research and development) etablert. Rådsforordning (EF) nr. 219/2007 opprettet et styringsorgan for SESAR i form av et såkalt ”Joint Undertaking” (SJU). Rettsakten inneholder både overordnede prinsipper for SJU og de detaljerte statuttene for organet. Det fremgår at organet i utgangspunktet skal ha en funksjonstid på åtte år. EU og EUROCONTROL er stiftende medlemmer av organet. For øvrig deltar aktører fra produsentindustrien, tjenesteytere og luftromsbrukere mv. som har forpliktet seg til å utføre de oppgavene som er definert i arbeids­programmet for utviklingsfasen til SESAR. SJU er organisert med et sekretariat som utfører det praktiske arbeidet, ledet av en direktør. I tillegg finnes et styre der alle betalende medlemmer deltar og har stemmerett. I styret deltar også representanter for ulike instanser / interessegrupper innenfor luftfart som medlemmer uten stemmerett. Styret fatter bl.a. beslutning om medlemskapsavtale med parter som ønsker å bli betalende medlemmer av SJU. SESAR finansieres som et "spleiselag" mellom EU, EUROCONTROL og luftfartsindustrien med en tredjedel hver. SJU har hatt som hovedoppgave å lede arbeidet i utviklingsfasen (se nedenfor). Gjennom Rådsforordning (EF) nr. 1361/2008, som endret rådsforordning (EF) nr. 219/2007 ble SJU gitt formell status som EU-organ.

SESAR-programmet kan deles inn i tre faser; definisjonsfasen, utviklingsfasen og implementeringsfasen.

• Definisjonsfasen ble gjennomført i perioden 2004-2008 . Hensikten med definisjonsfasen var å arbeide frem en plattform for utviklingsfasen. Dette dannet grunnlaget for utarbeiding av en "masterplan"og et detaljert arbeidsprogram for utviklingsfasen. "ATM-masterplan" har dannet grunnlaget for det videre arbeidet.

• I utviklingsfasen har SJU hatt som hovedoppgave å styre arbeidet slik at forsknings- og utviklingsaktiviteten hos medlemmene har vært i tråd med "ATM-masterplan" og det tilhørende detaljerte arbeidsprogrammet. Herunder disponere bevilgningene som stilles til disposisjon fra offentlige og private instanser. De ulike utviklingsprosjektene som SESAR omfatter varierer i størrelse og omfang. Utviklingsfasen skulle i utgangspunktet være avsluttet innen utgangen av 2016. Avgrensningen i tid ble gjort da dette var tidshorisonten for tilgjengelig bevilgning på det tidspunkt.

• Implementeringsfasen nærmer seg nå for de mest "modne" prosjektene. Denne fasen vil bli styrt og administrert av et eget organ benevnt "Deployment manager" (DM), jf. forordning (EU) nr. 409/2013. Her vil det være avgjørende at man får til en god overføring av prosjektene fra SJU til DM.

Forordning (EU) nr. 721/2014, vedtatt av EU-rådet 16. juni 2014, endrer rådsforordning (EF) nr. 219/2007. Den viktigste endringen består i forslaget om å forlenge virketiden for SJU med ytterligere 8 år fram til 2024. I siste versjon av "ATM-masterplan" som ble vedtatt i 2012 identifiserte man de viktigste operasjonelle endringene som må implementeres for å være på plass med et fullstendig nytt SESAR ATM-systen innen 2030. Disse endringene skal skje i tre faser:

1. "Time based operations" - vil forbedre informasjonsutvekslingen for å få maksimal effekt ut av nettverket.

2. "Trajectory based operations" - utvikling av "internett i lufta" - SWIM - som forventes å gi stor effektivitetsgevinst.

3. "Performance based improvements" - vil introdusere et fulstendig og integrert system for rutestyring

Ved utløpet av 2016 forventes det at man har kommet i mål med fase en og langt på vei med fase to. At SJU nå forlenges skyldes ikke forsinkelser, men at nåværende finansiering ikke ville dekke aktivitet lengere enn til 2016. Finansieringen følger budsjettplanperiodene for EU. Allerede da rådsforordning (EF) nr. 219/2007 ble vedtatt holdt man døren åpen for en mulig forlengelse forutsatt at dette var mulig innenfor den neste budsjettperioden i EU.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
SJU finansieres gjennom tilskudd fra EU, EUROCONTROL og de deltakende industriaktører. EU's bidrag for den forlengede perioden vil komme fra programmet "Horizon 2020". Dette er et program hvor Norge deltar. Som medlem av EUROCONTROL deltar Norge også indirekte i finansieringen av SJU. Rettsakten vurderes ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for noen norske aktører eller for staten Norge.

Rettslige konsekvenser
Rådsforordningen er opprettet med hjemmel i Artikkel 187 i TFEU. Den er således ansett å høre hjemme på saksområdet forskning og utvikling. Den aktuelle artikkelen omhandler eksplisitt etablering av såkalte fellesforetagender.

Rådsforordning (EF) nr. 219/2007 er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Protokoll 31. Den er ikke gjennomført som norsk lov eller forskrift.

Sakkyndige instansers merknader
SJU har 9. juli 2014 sendt ut et "Call for Expression Of Interest (EOI)" til de som i dag er deltakere i SJU og som ønsker å fortsatt være deltakere. Norge har i dag to deltakere i SJU: Avinor AS og NATMIG AS. NATMIG AS har ambisjon om å sende en EOI for å bli med i SESAR 2020 basert på dette "callet". Selskapet opplyser at betingelsene i "callet" vil være viktige for hvordan de utformer denne EOI, både når det gjelder økonomi og rent faglig. Det betyr at det kan bli endringer i forhold til medlemskapet i SJU. Det forventes at en del av partnerne i SJU vil endres, f.eks ved at enkelte konsortium får nye/mister enkeltmedlemmer osv. For NATMIG AS sin del er ikke dette avklart ennå, men vil bli avklart innen man sender inn EOI. SINTEF (som er en bærende aktør i NATMIG AS) ønsker at reglene blir så lik "Horizon 2020" som mulig. Det gjelder spesielt muligheten for å få ekstra finansiering for universitet/institutt uten at dette fører til en avkortning av bidraget fra SESAR. Slik det er i dag er "vanlig" finansieringsgrad 75% for univ/inst, mens det er 47,5 % i SJU.

Når det gjelder videre deltakelse fra Avinor AS, er denne ennå ikke avklart.

Vurdering
Norge har så langt støttet opp om de ambisiøse målsettingene i Single European Sky. Likeledes har det vært enighet om behovet for teknologiutvikling i tråd med ATM-masterplan. Det vurderes derfor som avgjørende at det tilrettelegges for å forlenge utviklingsfasen videre etter 2016. At norske kommersielle aktører deltar i forsknings- og utviklingsarbeid ansees som svært positivt. SESAR går nå inn i en meget krevende fase hvor man skal fortsette utviklingsarbeidet samtidig som de mest "modne" prosjektene skal implementeres i operativ drift. Erfaringene så langt har vist at SJU i all hovedsak er en hensiktsmessig måte å organisere utviklingsarbeidet. At implementeringsfasen skal legges til et nytt organ (DM) er nedfelt i forordning (EU) nr. 409/2013. Norge har gitt støtte til denne forordningen. (Se eget EØS-notat).

Det er, på samme måte som for forordning 219/2007 og endringsforordning 1361/2008, aktuelt å ta rettsakten inn i EØS-avtalen gjennom Protokoll 31, om samarbeid utenfor de fire friheter. Det innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Norge blir ikke forpliktet til å bidra finansielt utover det vi allerede gjør som bidragsyter til finansieringen av SESAR-programmet gjennom deltakelse i "Horizon 2020" og gjennom vår deltakelse i EUROCONTROL.

Rettsakten er akseptabel og EØS-relevant.