Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet
Saksområde: Katastrofeberedskap (samarbeid) (EØS-avtalens protokoll 31.10)
Behandlende organ: Ferdigbehandlet
Sakstype: Beslutning
Justis- og politidepartementets bakgrunnsnotat
Med bakgrunn i de hendelser som har rammet Europa og europeere de siste år er samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering videreutviklet og styrket.
Hovedformålet med samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering er å legge til rette for bistand ved katastrofer dersom det rammede land anmoder om dette, samt styrke koordineringen av den innsats som de deltakende stater og Fellesskapet bidrar med.
Samordningsmekanismen kan aktiveres ved alle typer ekstraordinære hendelser som skjer i, eller utenfor, Europa og skal supplere og støtte den nasjonale beredskap enten det er naturutløste hendelser eller menneskeskapte katastrofer, terrorhandlinger, teknologiske ulykker, strålingsulykker eller miljøulykker, herunder utilsiktet havforurensning.
Etter nedleggelsen av det tidligere Handlingsprogrammet for sivil beredskap i 2006 er forebyggende aktiviteter i større grad tatt inn i rådsvedtak 2007/779/EF. Rådsvedtaket fastlegger at det skal videreutvikles felles informasjons- og varslingssystemer, treningsprogram, sivilbeskyttelsesmoduler og en transportstøtteordning i tillegg til flere arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. Sentralt i dette samarbeidet om operativ sivil beredskap og krisehåndtering er informasjonskoordineringssenteret Monitoring and Information Centre (MIC) som forvaltes av Kommisjonen og som har kontinuerlig kontakt med de deltakende stater.
Det legges økt vekt på samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og andre aktører. Ved innsats i tredjeland skal De forente nasjoner (FN), når FN er til stede, ivareta den overordnede koordinerende rolle, og det understrekes at all innsats bør være i henhold til internasjonale lover, regler og retningslinjer.
Merknader
Sivil beredskap og krisehåndtering er et nasjonalt ansvar, og fellesskapsordninger skal således støtte oppunder dette. Norge har bidratt aktivt i samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering siden 2002 (jf. St.prp. nr. 37 (2002-2003)). Samordningsmekanismen er nå ytterligere styrket ved at det gjennom rådsvedtak 2007/162/EF er etablert et finansielt instrument for å finansiere aktiviteter innen sivil beredskap og krisehåndtering for perioden 2007-13 (jf. St. prp. nr. 66 (2006-2007)).
Gjennom rådsvedtak 2007/779/EF stilles det som krav at de deltakende lands kontaktpunkt skal kunne bidra med informasjon om tilgjengelige ressurser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i dag koplet opp mot det skjermede kommunikasjonssystemet CECIS og har etablert en kontaktpunktfunksjon som er bemannet hele døgnet.
Sakkyndige instansers merknader
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Justisdepartementet gir sin tilslutning til dette.
Red.anm.: Gjennomføres ikke i norsk rett, men gjelder i Norge fra ikrafttredelsen av EØS-beslutningen.
