Forebyggende tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering: utfyllende bestemmelser om kontaktpunkter for utstedere av elektroniske penger og betalingstjenesteytere

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1108 av 7. mai 2018 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 med tekniske reguleringsstandarder for kriteriene for utpeking av sentrale kontaktpunkter for utstedere av elektroniske penger og betalingstjenesteytere og med regler for deres funksjoner

Commission Delegated Regulation (EU) 2018/1108 of 7 May supplementing Directive (EU) 2015/849 of the European Parliament and of the Council with regulatory technical standards on the criteria for the appointment of central contact points for electronic money issuers and payment service providers and with rules on their functions

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 21.11.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.11.2018)

Sammendrag av innhold
EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv gir vertsland mulighet til å stille krav om at betalingstjenestetilbydere og e-pengeutstedere som er etablert i vertslandet på annen måte enn gjennom filial, må opprette et sentralt kontaktpunkt. Med sentralt kontaktpunkt menes en fysisk eller juridisk person som skal representere foretaket opp mot vertslandets myndigheter. Forordningen om sentralt kontaktpunkt angir de nærmere vilkårene for når et vertsland kan kreve at det opprettes et sentralt kontaktpunkt og hvilken funksjon det sentrale kontaktpunktet skal ha.

Etter hovedregelen kan et vertsland kreve at det utpekes et sentralt kontaktpunkt når et foretak enten er etablert med mer enn 10 virksomheter i vertslandet, utfører e-pengetjenester eller betalingstransaksjoner i vertslandet for over EUR 3 millioner i et regnskapsår eller når vertslandet ikke gis tilgang til opplysningene som er nødvendig for å vurdere om det kan kreves at et sentralt kontaktpunkt opprettes. Dersom en risikovurdering tilsier det, kan vertslandet kreve at det opprettes et nasjonalt kontaktpunkt selv om vilkårene etter hovedregelen ikke er oppfylt.

Det sentrale kontaktpunktet skal være bindeleddet for kommunikasjon mellom foretak og vertsland, fasilitere vertslandets tilsyn med foretakene og sikre at foretakene det representerer etterlever hvitvaskingsregelverket i vertslandet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i hvitvaskingsregelverket. Inkorporasjon betyr at det i lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov/forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.

Hvorvidt det skal åpnes for at det kan kreves opprettelse av nasjonalt kontaktpunkt er et nasjonalt valg. I norsk rett er det i dag åpnet for at det kan kreves nasjonalt kontaktpunkt for utenlandske betalingsforetak med agentvirksomhet i Norge, jf. hvitvaskingsforskriften § 7-1 og 7-2.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller forbrukere, men kan føre til økte kostander for foretak som må opprette nasjonalt kontaktpunkt.

Sakkyndige instansers merknader
SU kapitalbevegelser og finansielle tjenester har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Finanstilsynet har vurdert saken som EØS-relevant og akseptabel.

Behov for tekniske tilpasninger når reglene innlemmes i EØS-avtalen, gjelder kun ikrafttedelse.

Status
Innlemmelse av delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1108 i EØS-avtalen fordrer at Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 (EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv) tas inn i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
07.05.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
07.05.2018
Anvendelsesdato i EU
30.08.2018
Hjemmel eller endrer
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet