Gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om et rammeverk for gjennoppretting og avvikling av sentrale motparter og om endring av forordning (EU) nr 1095/2010, (EU) nr 648/2012 og (EU) nr 2015/2365

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on a framework for the recovery and resolution of central counterparties and amending Regulations (EU) No 1095/2010, (EU) No 648/2012, and (EU) 2015/2365

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 28.11.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.11.2017)

Sammendrag av innhold
Forordningen fastsetter regleverk og prosedyrer ved gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter som har tillatelse etter forordning (EU) nr 648/2012 (EMIR) og regelverk som gjelder ordninger med tredjeland på samme felt. Utgangspunktet er bestemmelsene i direktivet om krisehåndtering av banker (BRRD), men forslaget inneholder i tillegg regler som er spesifikke for sentrale motparter, særlig om hvordan tap skal fordeles blant clearingmedlemmer. Ved forordningen endres også deler av forordning (EU) Nr 1095/2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den Europeiske Verdipapir- og Markedstilsynsmyndighet - European Securities and Markets Authority (ESMA), forordning (EU) Nr 648/2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR) og forordning (EU) Nr 2015/2365 om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTR)

Forslaget bygger på internasjonale råd for krisehåndtering fra G20 og CPMI-IOSCO og er på linje med utviklingen internasjonalt. Formålet med forslaget er å sikre at den sentrale motpartens kritiske funksjoner i finansmarkedet bevares, opprettholde den finansielle stabiliteten og bidra til å hindre at kostnadene ved krisehåndtering av sentrale motparter må dekkes av det offentlige. Det skal opprettes krisehåndteringskollegier internt i EU/EØS. Slike kollegier skal også opprettes med myndigheter i tredjeland for virksomhet i tilfeller hvor en sentral motpart med tillatelse i EØS driver virksomhet i et tredjeland og i tilfeller hvor en sentral motpart fra tredjeland driver virksomhet i EU. Det skal fremforhandles avtaler om krisehåndteringscolleger med tredjeland.

Nasjonale krisehåndteringsmyndigheter skal utpekes i hvert medlemsland enten i sentralbanken, departement eller i tilsynsmyndighet. Myndigheten skal ha tilgang til å benytte en rekke gjenopprettings- og krisehåndteringssvirkemidler. Krisehåndteringsmyndigheten skal pålegge den sentrale motparten å utarbeide en gjenopprettingsplan. Krisehåndteringsmyndigheten skal i samarbeid med krisehåndteringskollegiet utarbeide en krisehånderingsplan for den sentrale motparten.

Forslaget gir ESMA i oppdrag å danne en krisehåndteringskomitee som skal forberede vedtak som er tillagt ESMA etter forordningen. For øvrig gis ESMA både bindende og ikke-bindende meglingsmyndighet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Etter et eventuelt vedtak i EU og innlemmelse i EØS-avtalen må rettsakten gjennomføres i norsk lov og det må utpekes en krisehåndteringsmyndighet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnader til drift av krisehåndteringsmyndighet (men dette vil være begrenset siden det ikke er etaplert sentrale motparter i Norge). Kostnader til deltakelse i krisehåndteringscolleger i EØS-området eller tredjeland i tilfeller det skulle bli aktuelt. Det kan også påløpe kostnader når avtaler om krisehåndteringscolleger skal utarbeides.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert rettsakten.

Vurdering
VEd innlemmelse i EØS-avtalen kan det være behov for tilpasninger til topilarstrukturen i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.