Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av direktivet krever lov- og forskriftsendringer. Gjennomføring i norsk rett vil skje i form av endringer arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet få visse administrative og økonomiske konsekvenser for Arbeidstilsynet i som følge av nye/utvidede oppgaver knyttet til informasjon og myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært behandlet av Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer har vært representert.

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt uten behov for tilpasningstekst.

Direktivet innebærer dels forpliktelser for medlemsstatene til å innføre lovgivning eller praksis nasjonalt, og dels ordninger som det er valgfritt for medlemsstatene å gjennomføre. Reglene om solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven § 13 anses å oppfylle direktivets krav om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen (artikkel 12).

Direktivet anses ikke å være til hinder for å opprettholde gjeldende nasjonale regler som har til formål å legge til rett for tilsyn med, og håndhevelse av regler om lønns- og vilkår for utsendte arbeidstakere.

Status
Direktivet ble vedtatt 15. mai 2014.

Direktivet er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen (saken er under vurdering i EØS/EFTA-statene).

Endringer i arbeidsmiljøloven som er er nødvendige for å gjennomføre direktivet (se lov av 31. mars 2017 nr. 12 om endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv)), trådte i kraft 1. juli 2017. Tilsvarende gjelder nødvendige endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.