Håndhevingsdirektivet: håndheving av utsendingsdirektivet i forbindelse med tjenesteytelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/67/EU av 15. mai 2014 om håndhevelse av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked ('IMI-forordningen')

Directive 2014/67/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 on the enforcement of Directive 96/71/EC concerning the posting of workers in the framework of the provision of services and amending Regulation (EU) No 1024/2012 on administrative cooperation through the Internal Market Information System (‘the IMI Regulation’)

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 26.10.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen

Photo: MacLac2000 (Pixabay)

EØS-komiteen gjorde 26. oktober vedtak om innlemming av EUs håndhevingsdirektiv i EØS-avtalen. Vedtaket krever parlaments­godkjenning i Norge og Liechtenstein før det kan tre i kraft. Direktivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utsendings­direktivet. EU-landene hadde frist til juni 2016 med gjennomføringen i nasjonal rett. Regjeringen opp til at de fleste av bestemmelsene i håndhevingsdirektivet gjennomføres gjennom endringer til utsendingsforskriften.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2018)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2014/67/EU (Håndhevingsdirektivet) har til formål å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av Direktiv 96/71 EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med midlertidig tjenesteyting (Utsendingsdirektivet). Utsendingsdirektivet er gjennnomført i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.

Håndhevingsdirektivet inneholder regler:

- som skal forhindre misbruk og omgåelser av reglene som følger av utsendingsdirektivet,
- som forplikter medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i medlemslandene,
- om administrativt myndighetssamarbeid over landegrensene,
- om statenes plikt til å føre tilsyn og kontroll med etterlevelsen av reglene som følger av utsendingsdirektivet,
- om tillatte nasjonale kontrollmekanismer,
- om utsendte arbeidstakeres adgang til effektive klageordninger,
- om håndheving, inklusiv krav til medlemslandene om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen,
- om samarbeid over landegrensene om underretting og inndriving av administrative økonomiske sanksjoner, og
- om bruk av IMI (Indre Marked Informasjonssystem) ved samarbeid mellom medlemslandene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av direktivet krever lov- og forskriftsendringer. Gjennomføring i norsk rett vil skje i form av endringer arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet få visse administrative og økonomiske konsekvenser for Arbeidstilsynet i som følge av nye/utvidede oppgaver knyttet til informasjon og myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært behandlet av Spesialutvalget for personbevegelse, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer har vært representert.

Vurdering
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt uten behov for tilpasningstekst.

Gjennomføring av direktivet krever lov- og forskriftsendringer. Innlemmelse i EØS-avtalen krever Stortingets samtykke.

Direktivet innebærer dels forpliktelser for medlemsstatene til å innføre lovgivning eller praksis nasjonalt, og dels ordninger som det er valgfritt for medlemsstatene å gjennomføre. Reglene om solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven § 13 anses å oppfylle direktivets krav om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeden i byggebransjen (artikkel 12). Direktivet anses ikke å være til hinder for å opprettholde gjeldende nasjonale regler som har til formål å legge til rett for tilsyn med, og håndhevelse av regler om lønns- og vilkår for utsendte arbeidstakere.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU15. mai 2014. Gjennomføringsfristen for medlemsstatene var 18. juni 2016.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven med forskrifter som anses nødvendige for å gjennomføre direktivet i norsk rett ble sendt på høring 13. januar 2016. Endringene i arbeidsmiljøloven ble vedtatt våren 2017 (se lov av 31. mars 2017 nr. 12 om endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv)), og trådte i kraft 1. juli 2017. Tilsvarende gjelder nødvendige endringer i forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere.

EØS-komiteen vedtok 26. oktober 2018 å innlemme direktivet i EØS-avtalen, med følgende tilpasningstekst:

"The provisions of the Directive shall, for the purposes of this Agreement, be read with the following adaptation: In Article 4(3)(c), as regards the EFTA States, the words “according to Regulation (EC) No 593/2008 (Rome I) and/or the Rome Convention” shall not apply.’"

Dato xxxx vedtok Stortinget å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, jf. Prop. xx S (2018-2019).

Nøkkelinformasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.03.2018
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Liechtenstein
Annen informasjon (EFTA/EØS)
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
13.01.2016
Høringsfrist
18.04.2016
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
31.03.2017
Anvendes fra i Norge
01.07.2017
Annen informasjon