Honningdirektivet: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/63/EU av 15. mai 2014 om endring av rådsdirektiv 2001/110/EF om honning
Directive 2014/63/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 amending Council Directive 2001/110/EC relating to honey
Norsk forskrift kunngjort 10.5.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.5.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør endringer i direktiv 2001/110/EF om honning. I dette direktivet defineres "honning" som det produktet som Apis-melliferabier fremstiller av plantenektar eller honningdogg fra levende plantedeler. "Honning" består hovedsaklig av sukkerarter samt noen andre stoffer som organiske syrer, enzymer og faste partikler fra innsamlingen av honning. Direktiv 2001/110/EF forbyr tilsetning av andre ingredienser til "honning", slik som tilsetningsstoffer. Det er ikke lov å fjerne noen av honningens karakteristiske bestanddeler, herunder pollen, unntatt hvis det er uunngåelig i forbindelse med fjerning av uvedkommende stoffer fra honningen. Disse kravene er i overensstemmelse med Codex Alimentarius-standarden for honning.
Pollen utgjør en del av det som karakteriserer honning, jf. 2001/110/EF. Pollen forekommer i honningen fordi den finnes i nektaren som biene suger opp, samt at den finnes på bienes kropp og i bikubene. Innholdet av pollen i honning er en følge av bienes naturlige aktivitet. Det er ikke lov å tilsette pollen til honning, jf. 2001/110/EF. I hht. matinformasjonsforordningen (EU) 1169/2011 defineres "ingrediens" som "ethvert stoff" som brukes ved fremstilling eller produksjon av et næringsmiddel. Denne definisjonen antyder en tilsiktet bruk av "ethvert stoff" ved fremstillingen. Sett på bakgrunn av honningens naturlige karakter og fremstillingsmåte, og særlig årsaken til forekomsten av pollen i produktet, bør ikke pollen ansees som en ingrediens i honningen, jf. definisjonen av ingrediens. Dette blir nå uttrykkelig beskrevet i endringsdirektivet i en tilføyelse til art. 2.
Denne presisereingen av at pollen ikke er å anse som en ingrediens i honning, berører ikke anvendelsen av Europarlamentets- og Rådets forordning (EF) nr. 1829 om genetisk modifiserte næringsmidler og fôrstoffer, på honning. I denne forordningen sies det at honning som inneholder genetisk modifisert pollen, bør ansees som "et næringsmiddel som er (delvis) fremstillet av GMO'er", dvs at det er omfattet og må følge regelverket for slike produkter. Honning fra GMO-planter vil derfor fortsatt være GMO.
Rettsakten gir også endringer i merkingen av opprinnelsesland. Etter ikrafttredelsen av Lisboatraktaten er "Det Europeiske felleskap" (EF) erstattet av "den Europeiske union" EU. Derfor korrigeres merkekravene ihht. til dette.
Direktivet gir medlemstatene en gjennomføringsfrist på 12 mnd, dvs at endringene skal være i kraft innen 24. juni 2015. Varer som er produsert og merket innen dette tidspunktet kan deretter selges til lagrene er tomme. Direktivet er forsinket for innlemmelse i EØS-avtalen. Honning produseres av mange små produsenter og er et produkt med lang holdbarhet. Produsentene bør få rimelig tid til å endre emballasjen. Ikrafttredelsestidspunktet må imidlertid vurderes nærmere.
Ellers fastsetter direktivet noen endringer av mer administrativ karakter, som ikke er relevante i den norske forskriften. Bl.a. gir direktivet også Europakommisjonen (KOM) hjemmel til å fastsette utfyllende regler om analysemetoder for å kunne kontrollere om direktivets bestemmelser overholdes. Inntil slike metoder er fastsatt, skal medlemstatene så langt det er mulig bruke anerkjente, validerte metoder som er godkjent av Codex Alimentarius.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er i stor grad bare en presisering, tydeliggjøring og retting av det eksisterende regelverket om honning. Mattilsynet kan derfor ikke se at gjennomføringen vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske myndigheter, virksomheter eller forbrukere.
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten medfører i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 08. juli 2003 nr. 931 om honning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
2001/110/EF setter krav til merking av produktene som omfattes av direktivet. I tillegg til de generelle merkekravene i annet næringsmiddelregelverk, skal/kan produktene som omfattes, bl.a. merkes med opplysninger om opprinnelsesland, frivillig angivelse av planteopprinnelse, opphavsted eller spesifikke kvalitetskriterier.
Hovedregelen er at produktene skal merkes med angivelse av opprinnelsesland (ett eller flere). Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én medlemsstat eller tredjeland, kan angivelsen erstattes med "blend of EC honeys", "blend of non-EC honeys" etc. Ved implementeringen av disse kravene ble dette uttrykt i forskriften som "blanding av honning fra land i EØS" og "blanding av honning fra land utenfor EØS", se § 4. Dette ble gjort uten at det ble forhandlet/tatt inn en tilpasningstekst i EØS-avtalen.
I det nye direktivet endres angivelsen av EC til EU pga navneendringen med opphav i Lisboatraktaten. Dette vil medføre en endring i § 4 ved implementeringen av direktiv 2014/63/EU. Mattilsynet mener at vi ikke bør videreføre feilen som er gjort i dagens honningforskrift. Slik vi ser det kan vi
• enten endre teksten fra "EØS" til "EU",
• eller be om en tilpasningstekst til EØS-avtalen som gjør at EØS-landene får lov til å bruke opprinnelsesbetegnelsen EØS i stedefor EU
Alternativ 1 vil medføre at Norge er å anse som et tredjeland i denne sammenheng. Mattilsynet tror at dette egentlig har liten betydning i praksis, da de fleste norske honningprodusenter har produkter som er laget av norsk honning og vil merke produktene sine med opprinnelse Norge. Denne angivelsen av konkret opprinnelsesland (ett eller flere) vil være hovedregelen som trolig blir fulgt av de fleste. Om produsentene må merke produktene med "blanding av honning fra land utenfor EØS" eller "blanding av honning fra land utenfor EU", har trolig ikke stor praktisk betydning.
Alternativ 2 medfører at Norge må be om en tilpasningstekst for EØS-landene.
Mattilsynet anbefaler at vi viderefører dagens ordning uten tilpasningstekst. Det er ikke store nok behov for å be om tilpasning i dette tilfelle. Det ville dessuten være svært vanskelig å få aksept fra EU-siden for en slik tilpasningstekst.
Mattilsynet anbefaler videre at forskriftstekstens opprinnelsesbetegnelse på blandet honning endres. Det vil si at feilen i dagens honningforskrift rettes opp, slik at det skal merkes med EU/ikke EU. Norge blir da å anse som et ikke EU land.
Kommentar fra Mattilsynet pr. april 2017: det er alternativ 1 som har blitt valg. dvs at Norge blir å anse som et tredjeland og at virksomheten evt. må skrive "ikke-EU". Etter hva Mattilsynet kjenner til brukes ikke denne typen merking i særlig grad av norske produsenter, det er følgelig ikke ufordelaktig for dem.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Mattilsynet har blitt gjort oppmerksom på at det i dagens forskrift er en skrivefeil. I vedlegg 2. Kriterier og spesifikasjoner i pkt 6 bokstav b) siste strekpunkt, står det "maksimum 80 g/kg", dette skal være "maksimum 80 mg/kg". Denne feilen vil bli rettet.
Rettsakten har vært gjeldende i EU siden 24. juni 2015. Av implementeringstekniske årsaker har det tatt tid før denne kunne tas inn i norsk rett ved innlemmelse i EØS-avtalen. En rettsakt trer normalt i kraft i Norge kort tid etter at den formelt er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakten vil tas inn i avtalen i mai 2017. Dette medfører i praksis at de nye kravene formelt sett vil gjelde fra mai 2017. Vanligvis gis det ved fastsettelse av nye rettsakter en overgangstid for nødvendig omstilling. Fordi rettsakten ikke har vært hørt tidligere, har næringen ikke hatt mulighet til å tilpasse seg de nye kravene. Dette setter bransjen i en vanskelig situasjon hva angår muligheten for å etterleve kravene i regelverket fordi de vil tre i kraft såpass snarlig. Matloven § 5 sier at virksomhetene ved produksjon av næringsmidler, er forpliktet til å etterleve relevante bestemmelser. For å gi næringen tid til å endre av emballasjen, vil Mattilsynet ikke fatte vedtak ihht. de nye kravene om opprinnelsesmerking før i 2018. Lagrene av produkter som er produsert og merket før de nye kravene fastsettes, kan sluttselges.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjør endringer i direktiv 2001/110/EF om honning. I dette direktivet defineres "honning" som det produktet som Apis-melliferabier fremstiller av plantenektar eller honningdogg fra levende plantedeler. "Honning" består hovedsaklig av sukkerarter samt noen andre stoffer som organiske syrer, enzymer og faste partikler fra innsamlingen av honning. Direktiv 2001/110/EF forbyr tilsetning av andre ingredienser til "honning", slik som tilsetningsstoffer. Det er ikke lov å fjerne noen av honningens karakteristiske bestanddeler, herunder pollen, unntatt hvis det er uunngåelig i forbindelse med fjerning av uvedkommende stoffer fra honningen. Disse kravene er i overensstemmelse med Codex Alimentarius-standarden for honning.
Pollen utgjør en del av det som karakteriserer honning, jf. 2001/110/EF. Pollen forekommer i honningen fordi den finnes i nektaren som biene suger opp, samt at den finnes på bienes kropp og i bikubene. Innholdet av pollen i honning er en følge av bienes naturlige aktivitet. Det er ikke lov å tilsette pollen til honning, jf. 2001/110/EF. I hht. matinformasjonsforordningen (EU) 1169/2011 defineres "ingrediens" som "ethvert stoff" som brukes ved fremstilling eller produksjon av et næringsmiddel. Denne definisjonen antyder en tilsiktet bruk av "ethvert stoff" ved fremstillingen. Sett på bakgrunn av honningens naturlige karakter og fremstillingsmåte, og særlig årsaken til forekomsten av pollen i produktet, bør ikke pollen ansees som en ingrediens i honningen, jf. definisjonen av ingrediens. Dette blir nå uttrykkelig beskrevet i endringsdirektivet i en tilføyelse til art. 2.
Denne presisereingen av at pollen ikke er å anse som en ingrediens i honning, berører ikke anvendelsen av Europarlamentets- og Rådets forordning (EF) nr. 1829 om genetisk modifiserte næringsmidler og fôrstoffer, på honning. I denne forordningen sies det at honning som inneholder genetisk modifisert pollen, bør ansees som "et næringsmiddel som er (delvis) fremstillet av GMO'er", dvs at det er omfattet og må følge regelverket for slike produkter. Honning fra GMO-planter vil derfor fortsatt være GMO.
Rettsakten gir også endringer i merkingen av opprinnelsesland. Etter ikrafttredelsen av Lisboatraktaten er "Det Europeiske felleskap" (EF) erstattet av "den Europeiske union" EU. Derfor korrigeres merkekravene ihht. til dette.
Direktivet gir medlemstatene en gjennomføringsfrist på 12 mnd, dvs at endringene skal være i kraft innen 24. juni 2015. Varer som er produsert og merket innen dette tidspunktet kan deretter selges til lagrene er tomme. Direktivet er forsinket for innlemmelse i EØS-avtalen. Honning produseres av mange små produsenter og er et produkt med lang holdbarhet. Produsentene bør få rimelig tid til å endre emballasjen. Ikrafttredelsestidspunktet må imidlertid vurderes nærmere.
Ellers fastsetter direktivet noen endringer av mer administrativ karakter, som ikke er relevante i den norske forskriften. Bl.a. gir direktivet også Europakommisjonen (KOM) hjemmel til å fastsette utfyllende regler om analysemetoder for å kunne kontrollere om direktivets bestemmelser overholdes. Inntil slike metoder er fastsatt, skal medlemstatene så langt det er mulig bruke anerkjente, validerte metoder som er godkjent av Codex Alimentarius.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er i stor grad bare en presisering, tydeliggjøring og retting av det eksisterende regelverket om honning. Mattilsynet kan derfor ikke se at gjennomføringen vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske myndigheter, virksomheter eller forbrukere.
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten medfører i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 08. juli 2003 nr. 931 om honning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
2001/110/EF setter krav til merking av produktene som omfattes av direktivet. I tillegg til de generelle merkekravene i annet næringsmiddelregelverk, skal/kan produktene som omfattes, bl.a. merkes med opplysninger om opprinnelsesland, frivillig angivelse av planteopprinnelse, opphavsted eller spesifikke kvalitetskriterier.
Hovedregelen er at produktene skal merkes med angivelse av opprinnelsesland (ett eller flere). Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én medlemsstat eller tredjeland, kan angivelsen erstattes med "blend of EC honeys", "blend of non-EC honeys" etc. Ved implementeringen av disse kravene ble dette uttrykt i forskriften som "blanding av honning fra land i EØS" og "blanding av honning fra land utenfor EØS", se § 4. Dette ble gjort uten at det ble forhandlet/tatt inn en tilpasningstekst i EØS-avtalen.
I det nye direktivet endres angivelsen av EC til EU pga navneendringen med opphav i Lisboatraktaten. Dette vil medføre en endring i § 4 ved implementeringen av direktiv 2014/63/EU. Mattilsynet mener at vi ikke bør videreføre feilen som er gjort i dagens honningforskrift. Slik vi ser det kan vi
• enten endre teksten fra "EØS" til "EU",
• eller be om en tilpasningstekst til EØS-avtalen som gjør at EØS-landene får lov til å bruke opprinnelsesbetegnelsen EØS i stedefor EU
Alternativ 1 vil medføre at Norge er å anse som et tredjeland i denne sammenheng. Mattilsynet tror at dette egentlig har liten betydning i praksis, da de fleste norske honningprodusenter har produkter som er laget av norsk honning og vil merke produktene sine med opprinnelse Norge. Denne angivelsen av konkret opprinnelsesland (ett eller flere) vil være hovedregelen som trolig blir fulgt av de fleste. Om produsentene må merke produktene med "blanding av honning fra land utenfor EØS" eller "blanding av honning fra land utenfor EU", har trolig ikke stor praktisk betydning.
Alternativ 2 medfører at Norge må be om en tilpasningstekst for EØS-landene.
Mattilsynet anbefaler at vi viderefører dagens ordning uten tilpasningstekst. Det er ikke store nok behov for å be om tilpasning i dette tilfelle. Det ville dessuten være svært vanskelig å få aksept fra EU-siden for en slik tilpasningstekst.
Mattilsynet anbefaler videre at forskriftstekstens opprinnelsesbetegnelse på blandet honning endres. Det vil si at feilen i dagens honningforskrift rettes opp, slik at det skal merkes med EU/ikke EU. Norge blir da å anse som et ikke EU land.
Kommentar fra Mattilsynet pr. april 2017: det er alternativ 1 som har blitt valg. dvs at Norge blir å anse som et tredjeland og at virksomheten evt. må skrive "ikke-EU". Etter hva Mattilsynet kjenner til brukes ikke denne typen merking i særlig grad av norske produsenter, det er følgelig ikke ufordelaktig for dem.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Mattilsynet har blitt gjort oppmerksom på at det i dagens forskrift er en skrivefeil. I vedlegg 2. Kriterier og spesifikasjoner i pkt 6 bokstav b) siste strekpunkt, står det "maksimum 80 g/kg", dette skal være "maksimum 80 mg/kg". Denne feilen vil bli rettet.
Rettsakten har vært gjeldende i EU siden 24. juni 2015. Av implementeringstekniske årsaker har det tatt tid før denne kunne tas inn i norsk rett ved innlemmelse i EØS-avtalen. En rettsakt trer normalt i kraft i Norge kort tid etter at den formelt er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakten vil tas inn i avtalen i mai 2017. Dette medfører i praksis at de nye kravene formelt sett vil gjelde fra mai 2017. Vanligvis gis det ved fastsettelse av nye rettsakter en overgangstid for nødvendig omstilling. Fordi rettsakten ikke har vært hørt tidligere, har næringen ikke hatt mulighet til å tilpasse seg de nye kravene. Dette setter bransjen i en vanskelig situasjon hva angår muligheten for å etterleve kravene i regelverket fordi de vil tre i kraft såpass snarlig. Matloven § 5 sier at virksomhetene ved produksjon av næringsmidler, er forpliktet til å etterleve relevante bestemmelser. For å gi næringen tid til å endre av emballasjen, vil Mattilsynet ikke fatte vedtak ihht. de nye kravene om opprinnelsesmerking før i 2018. Lagrene av produkter som er produsert og merket før de nye kravene fastsettes, kan sluttselges.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.