Kapitalkravsdirektivet (CRD): endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/878 av 20. mai 2019 om endring av direktiv 2013/36/EU med hensyn til unntatte enheter, finansielle holdingselskaper, blandede finansielle holdingselskaper, godtgjøring, tilsynstiltak og -myndighet samt kapitalbevaringstiltak

Directive (EU) 2019/878 of the European Parliament and of the Council of 20 May 2019 amending Directive 2013/36/EU as regards exempted entities, financial holding companies, mixed financial holding companies, remuneration, supervisory measures and powers and capital conservation measures

Del av:

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 7.6.2019

Representanter for Europaparlamentet og Rådet fremforhandlet i februar 2019 et kompromiss om Kommisjonens forslag til endring av sentrale bankdirektiver og -forordninger. Formålet er å styrke bankenes motstandsdyktighet og gjenopprette tillitt etter bankkrisen. Bestemmelsene er en del av bankreformpakken som i hovedsak endrer kapitalkravsdirektivet (CRD - dette faktaarket), kapitalkravsforordningen (CRR), og krisehåndteringsdirektivet (BRRD).

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.6.2019)

Formål
De vedtatte endringene av direktiv 2013/36/EU (kapitalkravsdirektivet) er en del av en lovgivningspakke, som også omfatter endring av forordning (EU) nr. 575/2013 (kapitalkravsforordningen) og av direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet).

Formålet med direktivet er å avhjelpe de problemer som er oppstått i forbindelse med bestemmelser som har vist seg å ikke være tilstrekkelige klare, og som derfor har vært gjenstand for avvikende fortolkninger, eller som har vist seg å være krevende for visse foretak. Direktivet inneholder endringer av kapitalkravsdirektivet, som er nødvendige etter enten vedtagelsen av annen relevant EU-lovgivning, feks krisehåndteringsdirektivet eller foreslåtte andringer av kapitalkravsforordningen. Endringene sikrer i tillegg bedre tilpasning mellom den nåværende lovgivningen og internasjonale tiltak med det formål å fremme overenstemmelse og sammenlignbarhet mellom jurisdiksjoner.

Pilar 2

Nylige erfaringer har vist at det kan foretas en tydeligere fordeling av ansvaret mellom kompetente og utpekte myndigheter. Dette gjelder for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav. Kompetente myndigheter er ansvarlige for tilsynskontroll og vurderingsprosessen og innførelse av tilsvarende institusjonsspesifikke tilsynskrav (Pilar 2-krav). I denne sammenheng kan de også evaluere systemrisiko som er forbundet med et spesielt foretak, og kan imøtegå risikoen ved å innføre tilsynskrav for dette foretaket. Anvendelsen av Pilar 2-tiltak kan i denne sammenheng undergrave effektiviteten og virkningsgraden av andre makrotiltak. I henhold til forsalget bør tilsynskontroll og vurderingsprosessen og de tilsvarende tilsynskrav følgelig begrenses til et mikroperspektiv.

Både Rådet og Parlamentet var uenige i Kommisjonens forslag om å avgrense kapitalkrav gitt i pilar 2 til mikrotilsynsformål. Begge disse instansene har ønsket å beholde fleksibiliteten i pilar 2. Rådet og Parlamentets innvendinger til Kommisjonens forslag var stort sett konsistente, men med noe forskjellig syn på hvordan samspillet mellom det nye mikrobaserte pilar 2-rammeverket og øvrige makrotilsynsvirkemidler bør struktureres. Som et kompromiss, vil smalningen av pilar 2-kravet kompenseres for gjennom økt fleksibilitet for å benytte andre, ikke fullharmoniserte makrotilsynsvirkemidler.

Pilar 2 - Rapportering og opplysning

For å oppnå en mer forholdsmessig rapporterings- og opplysningsordning under Pilar 2, endres kapitalkravsdirektivet slik at de kompetente myndigheters skjønn innskrenkes i forbindelse med innføring av ytterligere rapporterings- eller opplysningskrav.

Endringer i kapitalbuffere for systemrisiko og systemviktige foretak

Systemrisikobufferen og O-SII-bufferen kan nå inngå additivt i kapitalkravene, noe som tidligere bare var mulig dersom systemrisikobufferen var avgrenset til engasjementer i hjemlandet. Det åpnes videre for å bruke systemrisikobufferen på bare deler av beregninsgrunnlaget, men muligheten for å bruke systemrisikobufferen som buffer for systemviktige foretak tas vekk. De to bufferne kan til sammen ikke overstige 5 prosent uten at kommisjonen godkjenner dette.

Endrede bestemmelser om renterisiko

Etter tiltak vedrørende målingen av renterisiko på internasjonalt plan endres lovtekstene til å innføre reviderte bestemmelser som tar høyde for renterisiko for posisjoner i bankporteføljen. Endringene omfatter innførelsen av en felles standardmetode, og en forenklet metode for mindre foretak, som foretak kan anvende til å avspeile disse risikoene, eller som kompetente myndigheter kan kreve at foretak anvender hvis de systemer foretaket har utviklet til å avspeile disse risikoene ikke er tilfredsstillende, samt forbedret test av ekstremtilfeller og opplysningskrav.

Mellomliggende morselskap

For å fremme gjennomføringen av de internasjonale avtalte standarder for globale systemviktige tredjelandsforetaks interne tapsabsorberende evne i EU-retten, og mere generelt for å forenkle og styrke prosedyren for avvikling av tredjelandskonserner ved vesentlige aktiviteter i EU innføres et nytt krav om etablering av et mellomliggende morselskap i EU, såfremt to eller flere foretak som er etablert i EU tilhører det samme overordnede morselskapet i et tredjeland. Det er satt forutsetninger for kravet.

Rettslige konsekvenser
Det legges opp til å ta direktivet inn i EØS-avtalen og gjennomføre det i norsk rett ved endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter.

Direktivet legger plikter på myndighetene, og innebærer blant annet at det skal settes krav til / regler for private rettssubjekter i nasjonalt regelverk.

Rettsakten endrer og supplerer regler som allerede følger av hovedrettsaktene CRR og CRD IV; og henger nær sammen med endringene i CRR (CRR II).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes å få betydelige økonomiske konsekvenser for foretak og enkelte medarbeidere i finansforetak. Reglene vil medføre endringer i kapitalkrav, og også endringer i godtgjørelsesreglene for foretak og medarbeidere som ligger under de terskler som er fastsatt for unntak.

Vurdering
Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Direktivet er vedtatt i EU og publisert i Official Journal. Det er til vurdering på EFTA-siden for innlemmelse i EØS-avtalen.