Kapitalkravsforordningen (CRR): endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning (EU) nr. 575/2013 uvektet kapitalandel, stabil finansiering, krav til ansvarlig kapital og kvalifiserende gjeld, mortpartsrisiko, markedsrisiko, engasjementer med sentrale motparter, engajementer med verdipapirfond, store engasjementer, rapportering og offentligjøringskrav, samt endring av forordning (EU) nr. 648/2012

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council amending Regulation (EU) No 575/2013 as regards the leverage ratio, the net stable funding ratio, requirements for own funds and eligible liabilities, counterparty credit risk, market risk, exposures to central counterparties, exposures to collective investment undertakings, large exposures, reporting and disclosure requirements and amending Regulation (EU) No 648/2012

Del av:

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 5.12.2018

Nærmere omtale

Red. anm.: Deler av Kommisjonens forslag KOM(2016) 850 om endring av forordning (EU) 575/2013 ble vedtatt i 2017 som europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2395.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2018)

Sammendrag av innhold
Banker og enkelte andre typer finansforetak (kredittforetak, verdipapirforetak, mv.) er i EU omfattet at kapitaldekningsregelverket Capital Requirements Regulation (CRR) og Capital Requirements Directive IV (CRDIV). Formålet med kapitaldekningsregelverket for er å sikre solide banker mv, hvor kapitalen som kreves skal speile risikoen bankene er eksponert mot. Kommisjonens forslag til endringer i CRR kommer som følge av hjemler til revisjon gitt i CRR og som følge av nye elementer fra de globale standardene for banktilsyn, Basel III (f.eks. krav til langsiktig finansiering/NSFR, uvektet kapitalandel og ny markedsrisikostandard). Forslagene skal samlet sett bidra til finansiell stabilitet gjennom skjerpede krav til ansvarlig kapital, likviditetskrav, regler for store engasjementer og regler for offentliggjøring av informasjon. I tillegg søkes å oppnå visse lettelser (politisk tiltak etter finanskrisen) for bankene ved utlån til små- og mellomstore bedrifter og infrastrukturtiltak. Den faktisk effekten av intensjonen om at dette vil lette tilgang til lån for bedriftene/tiltakene, er omstridt.

De viktigste områdene som er foreslått tatt inn eller endret i CRR er:

Store engasjementer
Kapitalmålet er endret fra ansvarlig kapital til kjernekapital. EBA skal til å lage en anbefaling til Kommisjonen om rutiner ved budd på store engasjements-regelverket. EBA skal også lage en anbefaling om videreføring av unntak og nasjonale valg i regelverket.

Kapitalkravsrabatt for små- og mellomstore bedrifter - SMB-rabatten
SMB-rabatten er utvidet i forhold til gjeldende EU-regelverk. I tillegg til gjeldende rabatt på 24 prosent for SMB-engasjementer opp til 1,5 millioner euro, foreslås en rabatt på 15 prosent for større SMB-engasjementer (som tilsvarer SMB-rabatten foreslått av Baselkomiteen). Definisjonen av SMB som foretak med omsetning mindre enn 50 mill. euro, er ikke foreslått endret.

Infrastrukturfinansiering
Det foreslås å innføre en rabatt på 25 prosent for finansering av infrastruktur. Definisjonen av infrastrukturprosjekter er i tråd med definisjonen i Solvens II.

Krav til tapsabsorberende kapital - TLAC
TLAC-kravet (krav til tapsabsorberende kapital) for globalt systemviktige banker er inkludert som et pilar 1-krav i CRR II for å sikre fullharmonisering av kravet i forordningsform. TLAC-kravet er 18 % av risikovektet beregningsgrunnlag og 6,75 prosent krav til uvektet kjernekapital. Kravene skal innfases fra 2019 til 2022.

Uvektet kjernekapitaldekning/Leverage Ratio
Kommisjonen foreslår et fullharmonisert krav til uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent i pilar 1. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal kunne sette høyere krav i pilar 2. Kapitalmålet er kjernekapital. I påvente av en avgjørelse fra Baselkomiteen er det ikke fastsatt om det skal kreves en ekstra leverage ratio-buffer for globalt systemviktige banker.

IFRS 9 - regnskapsstandard for finansielle instrumenter
Det foreslås en overgangsperiode på fem år, frem til 2023, for innføring av regnskapsstandarden IFRS 9 - finansielle instrumenter. Dette for å justere for kapitaleffektene av nye tapsavsetningsregler.

Likviditet - Stabil finansiering, NSFR (Net Stable Funding Ratio)
Det foreslås et bindende NSFR-krav på 100 prosent uten overgangsregler. NSFR-kravet skal gjelde samlet for alle valutaer, men det skal også rapporteres enkeltvis i vesentlige valutaer. Nasjonale myndigheter kan i tillegg komme med restriksjoner på valutamismatch. Det er foreslått noen justeringer i forhold til Baselstandarden, blant annet når det gjelder behandling av likvide eiendeler og derivater. Hvis NSFR brytes, skal foretaket varsle tilsynsmyndighetene og sende en plan for oppfyllelse av kravet (samme praksis som for LCR - Liquidity Coverage Requirement).

Markedsrisiko
Kommisjonen har foreslått å gjennomføre den nye standarden for beregning av markedsrisiko fra Baselkomiteen, som inkluderer store endringer i reglene for interne modeller og en helt ny standardmetode. Unntaksgrensene for foretak som kan bruke kredittrisikometoden foreslås derfor utvidet. Det er også introdusert en grense for foretak med mellomstore handelsporteføljer. Disse kan fortsette å bruke eksisterende standardmetode for markedsrisiko. Det er foreslått overgangsregler med innfasing over tre år for de foretakene som må bruke den nye metoden.

Ny standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR)
Kommisjonen har foreslått å gjennomføre Baselkomiteens standard fra 2014. De fleste bestemmelsene er i tråd med Baselstandarden, men det er gitt omfattende unntaksbestemmelser. Metoden vil erstatte de gjeldende standardmetodene: standardisert metode (SM), opprinnelig engasjements-metode (OEM) og markedsverdimetoden (CEM). Engasjementsbeløpet vil da bli beregnet som [1,4 * (reinvesteringskostnad + potensiell fremtidig eksponering)]. Foretak med begrenset derivatvirksomhet kan benytte enten en forenklet versjon av den nye standardmetoden eller en noe justert opprinnelig engasjementsmetode.

Pilar 3 – offentliggjøring
Kommisjonen foreslår endringer i offentliggjøringskravene i tråd med nye pilar 3-standarder fra Baselkomiteen og justeringer som tar hensyn til nye krav (TLAC, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetskrav). Det foreslås proporsjonalitetsbestemmelser ved å dele inn foretakene i tre kategorier avhengig av størrelse med ulik grad av krav til offentliggjøring.

Verdipapirforetak
EUs banktilsyn EBA har allerede anbefalt til Kommisjonen at det lages et eget kapitaldekningsregelverk for verdipapirforetak. Med unntak av systemviktige verdipapirforetak er derfor alle verdipapirforetak foreslått unntatt å følge kravene i CRR II. Det er ventet at Kommisjonen kommer med forslag til regelverk for verdipapirforetak innen utgangen av 2017.

Merknader
Kapitalkrav for banker mv er i Norge i dag regulert blant annet i finansforetaksloven og i kapitalkravsforskriften. Regelverket i Norge bygger i hovedsak på EUs regelverk for kapitalkrav i banker mv; CRR og Capital Requirements Directive IV (CRDIV), selv om disse to rettsaktene ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forsinkelsen med innlemmelse i EØS-avtalen skyldes forhandlinger i perioden 2011-2016 om EØS/EFTA-landenes tilknytning til EUs finanstilsyn. Dette er nå løst, og CRR og CRDIV ventes innlemmet i EØS-avtalen i løpet av 2017.

CRR og CRDIV utfyller hverandre, se også eget EØS-notat om CRDIV.

Rettslige konsekvenser
Både den opprinnelige forordningen CRR (vedtatt i 2013), og denne foreslåtte endringen (CRR II), vil, når tatt inn i EØS-avtalen, gjennomføres direkte gjennom inkorporasjon. Dersom det strekker ut i tid før CRR og CRRII kan tas inn i EØS-avtalen, vil man, i likhet med CRR, kunne vurdere å gjennomføre bestemmelsene i CRRII som norske forskrifter, uten at det foreligger en konkret EØS-forpliktelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-forslaget til endrede regler vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for banker og andre finansforetak som omfattes av CRR. Forslagene har vært ventet, og Norge har allerede innført flere av bestemmelsen. Forslagene vil kunne gi noe ulike utslag for ulike foretak basert blant annet på risikoprofil, men skal samlet sett bidra til finansiell stabilitet gjennom skjerpede krav til ansvarlig kapital, likviditetskrav, regler for store engasjementer og offentliggjøring av informasjon. I tillegg søkes å oppnå visse lettelser (politisk tiltak) for bankene ved utlån til små- og mellomstore bedrifter og infrastrukturtiltak. Intensjonen er å lette tilgang til lån for bedriftene/tiltakene som omfattes.

Det er krevende å beregne konkrete konsekvenser av forslagene.

Sakkyndige instansers merknader
Saken er i tidlig fase i EU, er derfor ikke behandlet i Spesialutvalg Finans, og har heller ikke vært på høring i Norge.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Global standard for kapitalkrav for banker mv - Basel III

Status
Forslaget fra Kommisjonen er til politisk behandling i EU-parlamentet og Rådet.

Oppdatering mars 2018 - revidert versjon av forslaget: http://ec.europa.eu/transparency/regdoc/rep/1/2016/DA/COM-2016-850-F3-DA...