Ansvarlig departement: Miljøverndepartementet
Saksområde: Miljø: generelt (EØS-avtalens vedlegg 20.1)
Behandlende organ: Forvaltningen: norske rettsregler under utarbeidelse
Sakstype: Beslutning
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.10.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en spesifisering av artikkel 27 (1) i direktiv 2009/31/EC der det kreves at medlemsstatene leverer en rapport til Kommisjonen om implementeringen av dette direktivet, inkludert registeret som det refereres til i Art 25 (1) (b), hvert 3.år. Artikkel 27(1) krever videre at rapporten utarbeides i henhold til spørreskjema eller disposisjon utarbeidet av Kommisjonen. Rettsakten ansees EØS-relevant. Rettsakten, som ble vedtatt 10 februar 2011 er et spørreskjema som gjelder hvordan medlemsstatene har implementert den enkelte artikkel i direktiv 2009/31/EC om geologisk lagring av CO2. Lagringsdirektivet omfatter krav til så vel medlemsstatenes overordnede håndtering av CO2-lagring, så vel som hvilke tekniske forhold som skal vurderes av myndighetene og vilkår som skal settes i den spesifikke lagringstillatelsen.
Merknader
Rettsakten får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
+Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I henhold til kommisjonsbeslutningen (spørreskjemaet) skal medlemsstatene rapportere hvordan den enkelte artikkel i CO2-lagringsdirektivet er sikret gjennomført ved at artiklene er innlemmet i nasjonalt regelverk eller gjennom vilkår og prosedyrer. I tillegg skal det rapporteres om og hvordan medlemsstatene har bestemt hvilke områder er aktuelle/uaktuelle som CO2-lagringsområder og hvordan medlemsstatene har vurdert hvilken lagringskapasitet som er tilgjengelig innenfor territorialgrensene, økonomisk sone og kontinentalsokkel. Beslutningens Art 6.1.2, 6.1.3, 14.3, 14.4 følger opp CO2-lagringsdirektivets krav (Art 10(1)) om at Kommisjonen skal ha seg forelagt søknader om lagringstillatelse eller overføring av ansvar, samt myndighetens utkast til vedtak om lagring (eller overføring av ansvar), slik at Kommisjonen kan uttrykke sin mening før vedtak fattes. Informasjon som skal sendes Kommisjonen skal etter EØS-avtalens protokoll nr. 1 art. 4 bokstav a sendes til ESA, som igjen videresender til Kommisjonen. Så fremt det er uproblematisk at Kommisjonen kan byttes ut med ESA, skal det ikke være behov for tilpasningstekst siden ”saksgangen” allerede er bestemt av reglene i protokollen . Kommisjonsbeslutningen 2011/92/EU er en direkte oppfølging av CO2-lagringsdirektivet 2009/31/EC. CO2-lagringsdirektivet er ansett som EØS-relevant og akseptabel og ble behandlet i EØS-komiteen 28. september 2012.
Det ansees ikke nødvendig med forbehold/teknisk tilpasning i kommisjonsbeslutning 2011/92/EU.
Status
Kommisjonsbeslutning (EU) nr. 92/2011 ble vedtatt 10.februar 2011. Beslutningen fastsetter rapporteringsfrist for EU-landene til 30.juni 2011.
Rettsakten ble behandlet på EØS-komiteens møte 28. september 2012, og innlemmet i EØS-avtalen 29. september 2012.
