Kontrollforordningen for næringsmidler, fôr- og såvarer og dyrehelse (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 av 15. mars 2017 om offentlig kontroll og andre offentlige aktiviteter for å sikre gjennomføring av mat- og fôrregelverket og regelverket om dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsvedtak 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll)

Regulation (EU) 2017/625 of the European Parliament and of the Council of 15 March 2017 on official controls and other official activities performed to ensure the application of food and feed law, rules on animal health and welfare, plant health and plant protection products, amending Regulations (EC) No 999/2001, (EC) No 396/2005, (EC) No 1069/2009, (EC) No 1107/2009, (EU) No 1151/2012, (EU) No 652/2014, (EU) 2016/429 and (EU) 2016/2031 of the European Parliament and of the Council, Council Regulations (EC) No 1/2005 and (EC) No 1099/2009 and Council Directives 98/58/EC, 1999/74/EC, 2007/43/EC, 2008/119/EC and 2008/120/EC, and repealing Regulations (EC) No 854/2004 and (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council, Council Directives 89/608/EEC, 89/662/EEC, 90/425/EEC, 91/496/EEC, 96/23/EC, 96/93/EC and 97/78/EC and Council Decision 92/438/EEC (Official Controls Regulation)

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 13.3.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.2.2019)

Sammendrag av innhold
EU har en kontrollforordning fra 2004: Forordning(EU) nr 882/2004 om offentlig kontroll for å sikre verifisering av etterlevelse av fór og mat lov samt dyrehelse og dyrevelferds regelverk. Forordningen stiller krav til kontrollmyndighetene og setter rammer for tilsynet. Forordningen er evaluert og gjennomgått og ny forordning ble vedtatt 15. mars 2017. Den har i stor grad samme mål som tidligere men omfanget er utvidet betraktelig. Den nye forordningen gjelder nå også plantehelse og klargjør at også biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet (Plantehelse er unntatt fra EØS-avtalen).

Forordningen har som mål å sikre at europeiske myndigheter er harmoniserte, at de har systemer, organisering og tiltak på plass for å sikre etterlevelse av regelverket på matområdet (inkl. dyrehelse, plantehelse og fór). Den stiller som tidligere dyptgående krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU inspeksjon mm. Målet er at den nye forordningen skal være en overordnet paraply for alle kontrollbestemmelser i hele matkjeden. Kontrollbestemmelser fra andre rettsakter er flyttet inn i den nye forordningen. Dette skal bidra til harmonisering mellom områdene, forenkling og sikre kontroll med hele matkjeden. Det medfører bl a at importkontrollbestemmelsene blir samlet og harmonisert, det opprettes flere EU referansesenter, datasystemer skal integreres og samles under en paraply (IMSOC).

Det utarbeides mye utfyllende regelverk etter denne forordningen. Det er gitt over 70 hjemler til Kommisjonen til å fastsette gjennomførende eller delegerte rettsakter. Hoveddelen i forordningen trer i kraft 14. desember 2019. Dette er også en frist for Kommisjonen til å utarbeide nye rettsakter til erstatning for gamle som på det tidspunktet vil slutte å gjelde. Kommisjonen inviterer til arbeidsgrupper hvor Norge deltar for å utarbeide disse. Det antas at det kan ta nærmere 10 år før alt utfyllende regelverk er utformet. Siden mye av det utfyllende regelverket som ikke er ferdig ennå, vil være avgjørende for konsekvensutredningen, vil ikke dette notatet kunne gi eksakte redegjørelser for administrative og økonomiske konsekvenser av ethvert tiltak.

Det er en gjort en del presiseringer, klargjøringer og forbedringer i den nye forordningen. Det er også gitt bestemmelser for å imøtekomme mangler som er avdekket, presiseringer og endringer. Blant annet reguleres nå også «annen offentlig virksomhet» i tillegg til kontroll. Her vil f. eks. utstedelse av sertifikater og forebygging av dyresykdommer være omfattet. Det er også kommet inn enkelte bestemmelser for å avdekke svindel og for å imøtekomme utfordringer med internetthandel.

Kommisjonen har fått hjemmel til å utpeke et referansesenter for dyrevelferd. Dette ble gjort i henhold til plan i 2018. Oppgavene til senteret er fastlagt i art. 96. Senteret skal være en støttespiller for medlemslandene i deres arbeid med dyrevelferd. Det skal ikke drive med tolkning av regelverket.

De gis også hjemmel til å utpeke et referansesenter for ektehet og redelighet i matkjeden.

Det er EU kommisjonen som utpeker et referansesentre etter bestemte prosedyrer og det er bare EU medlemsland som kan søke om å få det lagt til seg. Norge har ingen oppgaver knyttet til referansesentrene, men vil kunne dra nytte av den informasjonen og kunnskapen som referansesentrene besitter.

Kontrollforordningen retter seg for det vesentligste mot myndigheter og stiller krav til de. Enkelte av disse pliktene vil innebære noen rettigheter for virksomhetene. Forordningen stiller også noen plikter til virksomheter om å bistå og samarbeide når kontroll gjennomføres og hjemler for å ilegge gebyrer og rammer for hvordan de kan beregnes. Det stilles økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig. (eks flerårig kontrollplan, hvordan avgifter beregnes, rapportering av kontroller).

Nærmere om noen av endringene som har vært gjenstand for større politiske diskusjoner i EU eller som medfører behov for endringer i norsk forvaltning

Art. 11 i forordningen stiller mer detaljerte krav til hva som skal offentliggjøres av resultater fra tilsynsvirksomheten enn tidligere. Mattilsynet vil få plikt til å offentliggjøre art, antall og resultat av offentlig kontroll. Vi antar at vi vil kunne oppfylle kravet gjennom vår årlige rapportering.

Art. 17 gir særlige definisjoner om delegering av den offentlige veterinærens oppgaver til offentlig kontrolltekniker.

Art. 18 gir regler for offentlig kontroll med produksjon av animalske produkter, herunder kjøtt.
En av de rettsaktene som revideres er animaliekontrollforordningen 854/2004. I forbindelse med dette arbeidet er hele kjøttkontrollen og alt annet tilsyn med produksjon av animalske produkter til mat gjennomgått i detalj.

I henhold til art. 18 (7 og 8), vil Kommisjonen fastsette nye underordnede rettsakter for offentlig kontroll av animalske produkter.

Forordning SANTE/10193/2017 gir utfyllende regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produksjon av kjøtt og produksjon av skjell.

Forordning SANTE 10194/2017 gir utfyllende bestemmelser for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse.

Store deler av regelverket videreføres slik det er i dag, men på en del punkter er det større eller mindre endringer.

Det vil i de nye forordningene gis tydeligere bestemmelser om hvilke oppgaver den offentlige veterinæren må utføre selv, hvilke oppgaver som kan delegeres og hvor oppgavene skal/kan utføres. Det er også omfattende krav til hvilken opplæring den offentlige veterinæren eller de han delegerer oppgaver til, må ha. Opplæring av offentlige veterinærer og andre som oppgaver er delegert til, vil kreve ressurser. Også krav til hva kontrollen skal inneholde vil i enkelte tilfeller kreve mer ressurser ved at kontrollen blir mer omfattende enn i dag. Krav til palpering av lymfeknuter på tarmsettet hos storfe som en del av post mortem kontrollen. Dette vil kreve at flere fra Mattilsynet må være tilstede under slakting på mange slakterier. På enkelte områder vil kontrollen bli mindre ressurskrevende. Dette gjelder spesielt kontroll av reinsdyrkjøtt.

Art. 36 - omhandler prøver som tilsynsmyndigheten bestiller anonymt gjennom internett. Bestemmelsen krever ikke at vi skal ha en slik hjemmel, men regulerer hvordan vi skal gå fram dersom slike prøver bestilles. For det første fastslås det at slike prøver kan anvendes med henblikk på offentlig kontroll, videre at tilsynsobjektet må underrettes straks etter at prøve er tatt ut og få mulighet til å komme med en supplerende ekspertuttalelse. Mattilsynet forutsetter at forvaltningsloven § 15 tredje ledd om unntak fra normal framgangsmåte ved tilsyn kommer til anvendelse. Vi legger også til grunn at anonym bestilling ikke vil komme i konflikt med straffeprosessuelle prinsipper (provokasjon) ettersom den eventuelle straffbare overtredelsen skjer allerede ved at virksomheten tilbyr varen eller har den på lager, jf. definisjonen av omsetningsbegrepet i matloven § 4.

Art. 140 om anonym varsling stiller krav om å sikre hensiktsmessig beskyttelse av varslere (f.eks. personer som jobber innen en virksomhet som de selv mener bryter regelverket). Vi har system for anonym varsling, og vi forutsetter at den skjønnsmessige adgangen til å unnta varslere fra partsinnsyn og innsyn fra offentligheten er tilstrekkelig for å etterkomme kontrollforordningens krav.

Metoder for prøvetaking og analyser i offentlige laboratorier Referanselaboratorier, kapittel IV og vedlegg III.'

Art 34 stiller mer detaljerte krav når det gjelder analysemetoder. Mer detaljer rundt dette skal utarbeides i utfyllende og gjennomførende bestemmelser. Dette arbeidet har ikke Kommisjonen startet enda.

Art. 35 gir den det blir tatt ut prøver hos rett til, for egen regning, at en anerkjent og tilstrekkelig kvalifisert ekspert kan foreta en dokumentgjennomgang av Mattilsynet sitt prøveuttak, samt analysen, undersøkelse eller diagnostiseringen. Dette stiller økte krav til at Mattilsynets må tilrettelegge for dokumentasjon. Dette kan medføre en del ekstra arbeid.

Art. 37 og 38 gir mer detaljerte krav for å utpeke offientlige laboratorier som skal foreta laboratorieanalyser av prøver som er tatt ut i forbindelse med offentlig kontroll og strengere krav til laboratoriet for at de skal kunne utpekes.

Art. 39 krever at kompetent myndighet skal gjennomføre revisjon av de offentlige laboratorier som de har utpekt, med mindre de etter en vurdering anser en slik revisjon som overflødig tatt i betraktning laboratoriets akkreditering.

Art. 40 gir i motsetning til tidligere tidsbegrensede fritak for laboratorier som kun analyserer for trikiner nå permanent fritak for en del krav men under visse foutsetninger og på visse vilkår.

Kommisjonen utpeker EU referanselaboratorier (EURL) på stadig nye områder. Når det utpekes nye EURL er kompetent myndighet forpliktet til å følge opp med å utnevne et nasjonalt referanselaboratorium (NRL) på samme område, jf art 100.

Grensekontroll – krav til toll mv, art. 49, 57 og 61

Ny kontrollforordning samler og harmoniserer reglene om importkontroll av dyr, animalske- og ikke-animalske produkter m.m. Disse overføres fra rettsakter som nå oppheves (eks. 882/2004, 97/78, 91/496). Det blir nå harmonisert og felles bestemmelser for: dyr, animalske produkter, animalske biprodukter, produkter omfattet av beskyttelsestiltak og andre særlige tiltak (planter er unntatt fra EØS-avtalen), som skal gjennom offentlig kontroll ved ankomst til grensekontrollstasjon.

Den nye forordningen legger opp til en klarere hjemmel for å kunne kontrollere transportmidler i forhold til dyrevelferd, og sikre en effektiv gjennomføring av grensekontrollen for å ikke belaste dyrene mer enn nødvendig, jf. art. 47.

Kommisjonen er videre gitt fullmakter til å gi nærmere regler om importkontrollen for å sikre en helhetlig regulering av dette området, samt angivelse av frekvenser for identitets- og fysisk kontroll av forsendelsene.

Art. 55 stiller krav til tolletatens håndtering av forsendelsene, der de ikke kan frigis (eller legges inn på frilager) før riktig utfylt innførselsdokument (CHED, tidligere CVED og CED) er presentert. Kommisjonen tenker å bruke det kommende IMSOC (et informasjonsstyringssystem) for å sikre hurtig tilgang og deling av informasjon vedrørende offentlig kontroll av andre aktiviteter (TRACES, RASFF og AAC). For å sikre at tolletaten får tilgang til den nødvendige informasjonen for å kunne gjennomføre denne oppgaven er det viktig at de får tilgang til dette systemet eller at Norge får en løsning som sikrer denne informasjonsflyten mellom etatene.

I forbindelse med den nye kontrollforordningen vil alle godkjennelser av grensekontrollstasjoner (GKS) oppheves og de må re-godkjennes. GKS som er oppnevnt etter 97/78, 91/496, 669/2009 og 284/2011 kan re-godkjennes gjennom en forenklet metode så lenge de oppfyller minimumskravene gitt i art. 64.

Kapittel VI Finansiering av offentlig kontroll

Etter art. 79 vil det som tidligere være obligatorisk å ha gebyrer eller avgifter for grensekontroll, kjøttkontroll, kontroll med melkeproduksjon og produksjon av sjømat, samt oppfølgende tilsyn som primært skal dekke de faktiske kostandene og ikke mer. Det stilles opp noen modeller for hvordan gebyrer skal beregnes. Det er krav om at hvordan gebyrene beregnes skal være offentlig tilgjengelig.

Mattilsynet vurderer at reglene gir nasjonalt handlingsrom til å benytte gebyrer eller avgifter på andre områder enn de som følger av art. 79, med mindre det ikke er tillatt etter art. 80.

Regelverket åpner videre for at man kan redusere gebyrene i særskilte tilfeller. Samtidig er det mulighet til å hente inn betaling for andre kostnader som har direkte tilknytning til kontrollen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
De fleste bestemmelsene retter seg mot myndighetene og stiller krav til hvordan de skal innrette seg, ha effektive systemer og rutiner for å sikre godt og risikobasert tilsyn. Indirekte har bestemmelsene også betydning for næringen og befolkningen som får et system å ha tillit til. Det er også enkelte bestemmelser som vil få mer direkte betydning - som finansieringsbestemmelsene og bestemmelser om åpenhet, rettssikkerhet mv.

Forordningen må implementeres i en forskrift og Mattilsynet må endre endel av sine rutiner og instrukser for hvordan tilsynet skal følge opp.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Utredningsinstruksen stiller krav til innhold i beslutningsgrunnlag. Mål og tiltak er gitt i form av ny kontrollforordning med et noe utvidet mål enn forrige, da denne skal være en overordnet paraply for alle kontrollbestemmer i hele matkjeden. Forutsetninger for hva som ansees som en god gjennomføring av tiltaket inkludert krav til systemer, personell mm er også gitt. Det er derfor ikke hensiktsmessig å utrede alternative tiltak.

Den nye forordningen er mer omfattende enn den forrige, og vi vil derfor gjøre rede for hvilke nytte- og kostnadsvirkninger den vil få. Disse er beregnet i tråd med krav til forenklet samfunnsøkonomisk analyse. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig uten at utfyllende regelverk foreligger. Nyttevirkningene, som er kvalitative på samfunns- og brukernivå, er av en slik art at det ikke lar seg pris-sette. Disse er derfor verdsatt ved hjelp av pluss-minusmetoden (se vedlegg 1). Nullalternativet, dagens forordning, er ikke et reelt alternativ, men danner et grunnlag som de nye kravene beregnes i forhold til.

Den nye reviderte kontrollforordningen berører i likhet med den forrige følgende grupper:

• Forbrukerne eller befolkningen (berøres indirekte)

• Dyrene, som er en del av matkjeden (berøres indirekte)

• Miljøet (berøres indirekte)

• De som omfattes av offentlig kontroll, næringsaktørene i hele matkjeden (berøres direkte).

• Vedkommende myndighet som utfører offentlig kontroll, Mattilsynet (berøres direkte)

• De som offentlig myndighet delegerer ansvar for offentlig kontroll til, og til de som er utpekt til visse oppgaver, eksempelvis laboratorier, offentlige veterinærer mm (berøres direkte).

Ikke prissatte nyttevirkninger

Den nye reviderte kontrollforordningen skal i likhet med den forrige sikre et høyt vernenivå for menneskers og dyrs helse og miljøet.

Nedenfor er det forsøkt å synliggjøre nyttevirkninger relativt til dagens forordning (nullalternativet) ved hjelp av pluss-munismetoden (se vedlegg 1).

TABELL [klikk på lenken for å se tabellen i EØS-notatet på regjeringen.no]

Nyttevirkninger for forbrukere, dyr og miljø

Kontrollforordningen skal bidra til å sikre verifisering av etterlevelse av regelverk i hele matkjeden. I ny forordning tas plantehelse inn i regelverket. Selv om dette ikke vil omfattes av EØS-avtalen, vil bedre regulering av plantehelse innenfor EU bidra til at import fra EU på lengre sikt også hos oss vil gi tryggere plantebasert mat, såvarer og fôr. Bedre regulering av eksempelvis plantevernmidler og genmodifiserte organismer i EU vil påvirke miljøet i positiv retning også for oss. Den nye kontrollforordningen imøtekommer utfordringer med internetthandel og svindel. Det er vurdert at betydningen er liten (+) og omfanget av endringene som litt positivt for miljøet, dyr og forbrukere generelt (+), som gir en liten positiv konsekvens.

Nyttevirkninger for Mattilsynet og andre med delegerte oppgaver på våre vegne

Kontrollforordningen retter seg i stor grad mot myndigheter og stiller krav til oss ved å legge føringer for vår organisering og gjennomføring av risikobasert kontroll. Harmonisering av europeiske myndigheter og mellom områder i matkjeden skal bidra til enklere og sikrere håndheving av regelverket (også rettssikkerhetsmessig). Det legges også opp til mer samarbeid mellom de europeiske matmyndigheter i tillegg til effektivisering av samarbeidet.

Datasystemer skal integreres og samles under en paraply (IMSOC), slik at myndighetene kan utveksle informasjon på en effektiv måte. Flere EU referansesentre data kan også gi oss økt tilgang til kunnskap.

Formålseffektivitet skal også oppnås gjennom tydeligere krav til ressurser, opplæring, risikobasering, gjennomføring av kontroll, etatsrevisjon, EU inspeksjon mm.

Videre stilles økte krav til at dokumenter og rutiner skal være offentlig tilgjengelig. (eks flerårig kontrollplan, hvordan avgifter beregnes, rapportering av kontroller). Det kan bidra til å opprettholde forbrukernes og næringenes tillit til myndighetene.

Det er gitt flere unntak og lettelser i post mortem kontrollen (PMI) av reinsdyrkjøtt. Dette kunne ha ført til noe mindre tidsbruk for Mattilsynet, og noen færre kostnader for slakteriene. Med dagens situasjon med fortsatt bekjempelse av skrantesyke (CWR), og uklarhet knyttet til hvordan smitten oppsto, er det usikkert om dette er en nyttevirkning som lar seg realisere i nærmeste fremtid. Relativt til dagens myndighetsutøvelse vurderes betydningen til liten (+) og omfanget til litt positivt (+), som gir en liten positiv konsekvens.

Nyttevirkninger for næringsaktørene

Formålet med EØS-avtalen er å styrke handelen og de økonomiske forbindelser med like konkurransevilkår gjennom overholdelse av de samme reglene.

Forenkling av reglene, tydeliggjøring av krav og mer like regler på ulike områder i matkjeden, inkludert importkontrollbestemmelsene, vil gjøre det lettere å forstå og etterleve regelverket.

Som omtalt ovenfor vil kontroll av myndighetene bidra til å sikre næringene en riktig og ensartet behandling. Næringsaktørene får flere rettigheter bl.a. knyttet til åpenhet rundt tilsynsresultater og beregning av gebyrer. Det stilles krav til virksomheter om å bistå og samarbeide med de offentlige myndigheter når de utøver kontrolloppgavene sine, og det gis åpning for belønning av virksomheter som etterlever regelverket i form av lavere gebyrbelastning, noe som belønner de som følger reglene. Relativt til dagens situasjon vurderes betydningen som liten (+) og omfanget som middels positivt (+ +), som gir en middels positiv konsekvens.

Kontrollforordningens art. 40 gir unntak fra vilkåret om obligatorisk akkreditering for laboratorier hvis den eneste virksomheten er å påvise trikiner i kjøtt. Forutsetningen er at det benyttes en EU-godkjent metode og at analysen skjer under tilsyn av vedkommende myndighet. Nyttevirkningen ligger først og fremst i at slakterier som har etablert trikinlaboratorier vil kunne få undersøkt trikinprøvene i løpet av et par timer etter slakting, mens det vil ta en dag dersom prøvene må sendes til et eksternt laboratorium

Kostnadsvirkninger

1. Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering.

2. Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet som håndteres med omprioriteringer innenfor egen ramme.

3. Nye krav i ny forordning med kostnadsvirkninger for andre (private aktører)

4. Krav i eksisterende forordning som ved evt. stadfesting med ny forordning må innføres med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering

Nedenfor følger en oversikt over investerings- og driftskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader samt offentlige finansieringskostnader for kategori 1 og 4.

Kategori 1: Nye kostnadsmessige virkninger med direkte følge for Mattilsynet som følge av ny kontrollforordning (behov for finansiering).

Først følger en beskrivelse av kostnadene pr. artikkel. Deretter følger en tabell som oppsummerer kostnadene pr. kostnadstype (investerings- og utviklingskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader og offentlige finansieringskostnader.

Utvikling av opplæringsopplegg, engangsbehov og løpende behov for opplæring knyttet til art. 34.
Kravene til prøvetakings-, analyse-, undersøkelses- og diagnostiseringsmetoder blir mer eksplisitte og detaljerte, og vil kreve økt kompetanse og innsikt for at Mattilsynet skal ivareta sin rolle som bestiller overfor laboratoriene. Utviklingskostnader for opplæring som gir bestillingskompetanse til laboratorier er beregnet til mellom kr. 0,5 til 1. mill.

Det vil være behov for opplæring i anslagvis 2 uker av en person fra hver region og en person fra hver av de ni fagseksjonene på hovedkontoret, tilsammen 28 ukesverk. Kurset bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis annet hvert år. Kostnadene vil være kr. 100.000 til kursholdere samt tidsbruk. Opplæringsmateriell kan gjenbrukes, men utgifter til kursholdere, ca. kr 100.000 og 2 ukesverk pr deltaker må påregnes hvert annet år.

Revisjon og inspeksjon utpekte offentlige laboratorier (art. 37)
Revisjon og inspeksjon av de laboratorier Mattilsynet har utpekt forutsetter at opplæringen beskrevet i art. 34 og 39 er gjennomført. Den årlige revisjon og inspeksjon vil kreve 15 ukeverk.

Utvikling av opplæringsopplegg, engangsbehov og løpende behov for opplæring knyttet til art. 39.
Utviklingskostnader for opplæring i revisjon av laboratorier er beregnet til kr. 250.000. Opplæring i revisjon av laboratorier og akkrediteringskrav det første året vil kreve 1 ukesverk per region og fagseksjon på HK, det vil si 14 ukesverk. Kurset bør gjentas hvert femte år.

Engangsbehov og løpende behov for opplæring samt veiledning av trikinlaboratorier (art. 40)
Artikkel 40 om unntak fra krav om obligatorisk akkreditering av offisielle laboratorier medfører opplæringsbehov, da forutsetningen for at trikinlaboratorier ikke behøver akkreditering er at analysene utføres under veiledning av Mattilsynet. Utgifter til opplæringsmateriale og kursholdere fra Veterinærinstituttet er anslått til 100 000 kroner. I tillegg kommer tidsbruk for de som skal delta på kurs i 2 dager, til sammen 4 ukeverk. Kursene bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis hvert 5 år. Veiledning av trikinlaboratorier, offentlige laboratorier med unntak fra krav om obl. akkreditering, er beregnet til en uke pr. laboratorium, til sammen 9 ukeverk.

Utvikling og vedlikehold av IKT systemer (art. 113)
Det arbeides med å få oversikt over endringsbehov i MATS (Mattilsynets saksbehandlingssystem) som følge av kontrollforordningen. MATS har funksjonalitet for registrering av tilsyn knyttet til virksomheter og personer, men ikke produkter, noe som er nødvendig for å oppfylle den nye kontrollforordningen og det avledede regelverket når det gjelder rapportering til ESA. Det er også nødvendig med en løsning for rapportekstrahering og filoverføring til EU sitt dataverktøy. Utvikling av system knyttet til registrering av produkter er anslått til 8 mill. Løsning for rapportekstrahering og dataoverføring er anslått til 2 mill. Drift av systemene er anslått til ca. 2 millioner kroner pr år.

Opplæringsbehov tenkes løst gjennom utvikling av e-læring kurs i registrering i nye systemer. Utviklingskostnaden er beregnet til kr. 200.000. Opplæring i nye systemer er beregnet til 3 timer for 579 årsverk det første året, og 1 timer annet hvert år de påfølgende årene.

Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring gjennom rapportering til Kommisjonen er fram til nå blitt løst ved å oversette årsrapporten til departementene til engelsk, men det blir vedtatt en forpliktende mal for årsrapportering. Konsekvensen av denne malen er at vi må levere to ulike årsrapporter, en til departementet og en til ESA/EU. Det meste av data som kreves i EUs årsrapport kan vi generere fra vårt nåværende system, men MATS inneholder ikke løsning for registrering av produkttilsyn. Endringer i MATS som beskrevet ovenfor er derfor en forutsetning for å kunne rapportere.

Kostnadsvirkninger av opplæring av inspektører ble omtalt, ovenfor, men i tillegg vil det medføre økt ressursbruk for inspektørene å registrere produkttilsyn. Det er vanskelig å estimere den økte ressursbruken da det vil være mange som må bruke litt mer tid enn det de gjør i dag. Vi har anslått økt tidsbruk til å være mellom 0,5 time mer pr årsverk og opp mot 0,5 til 1 årsverk. Automatisert uthenting av data, analyser og fritekst er anslått til 35 timer pr. år.

Sammenstilt oversikt kategori 1:

TABELL (Klikk på lenken for å se tabellen i EØS-notatet på regjeringen.no)

Kategori 2: Kostnadsmessige virkninger som vil medføre omprioriteringer i Mattilsynet

Først følger en beskrivelse av kostnadene pr. artikkel. Deretter følger en tabell som oppsummerer kostnadene pr. kostnadstype (investerings- og utviklingskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader.

Utvikling av opplæringsopplegg og opplæring knyttet til art. 5
Utviklingskostnader knyttet til utvikling av opplæringsopplegg er beregnet til kr. 200.000 for generell informasjon om den nye forordningen. Ved innføring av ny kontrollforordning må vi informere og lære opp for alt relevant personale, anslagsvis 900 personer. Dette kan gjøres gjennom et sentralt opplegg som regionene følger. Vi anslår en tidsbruk på 3 timer pr. medarbeider, dvs. 1,4 årsverk totalt.

Regodkjenning av grensekontrollstasjoner (art. 61)
Vi vet foreløpig ikke hvilke krav Kommisjonen vil stille for gjennomføring av regodkjenning av grensekontrollstasjoner. En avklaring av dette vil komme senere. Hvis det velges en løsning der det er krav om dokumentgjennomgang (alternativ 1) vil ressursbehovet være 2 personer i 2 dager pr stasjon, til sammen 60 dagsverk beregnet til en engangskostnad på ca. kr. 200.000. Hvis det blir krav om fysiske tilsyn (alt. 2) vil det koste ca. 15.000,- pr pers pr stasjonen i reisekostnader, tilsammen kr. 450.000. I tillegg vil arbeidstiden antakelig fordobles. Vi har benyttet det høyeste anslaget i beregningene.

Koordineringsoppgaver knyttet til utpekte laboratorier (art. 101)
Mattilsynet må forholde seg til NRL som andre utpekte laboratorier, jevnfør krav om gjennomført opplæring angitt i art. 34 og art. 39 for å kunne gjennomføre revisjon og inspeksjon. Mattilsynet har i dag utpekt 9 laboratorier som NRL og det krever 9 ukeverk å koordinere deres oppgaver. Mattilsynet må for hvert NRL verifisere overfor EURL at de er utpekt som Norges NRL. Nye eller endringer i NRL må notifiseres. På de områder hvor Mattilsynet har utpekt flere NRL per EURL, er det en oppgave å samordne deres aktivitet. Mattilsynet fører en oversikt over hvilke NRL som er utpekt., jf vedlegg VII til (EF) 882/2004 som videreføres inntil videre når (EU) 2017/625 trer i kraft.

Sammenstilt oversikt kategori 2:

TABELL (Klikk på lenken for å se tabellen i EØS-notatet på regjeringen.no)

I tillegg krever implementering av ny forordning et betydelig omfang arbeidstimer blant ansatte i mattilsynet. Det er en kostnad som ikke er beregnet.

Andre kostnadsvirkninger som sannsynligvis vil medføre omprioriteringer:

I tillegg gjelder for en rekke artikler at mattilsynet kan oppfylle de nye kravene med de systemene og rutinene vi har. I disse tilfellene vil konsekvensene være at handlingsrommet for å gjøre endringer blir mindre. Nedenfor følger en oversikt over hvilke artikler dette kan være aktuelt for, men som det ikke er beregnet kostnadsvirkninger for.

Frekvensen av inspeksjoner (art. 20 og 21)
Her gis Kommisjonen myndighet til å fastsette underliggende forordninger om tilsynsfrekvens når det gjelder dyrs helse, folkehelse og dyrevelferd. Kommisjonen skal utarbeide nærmere bestemmelser, blant annet når det gjelder frekvensen av inspeksjoner. Disse endringene kan innebære krav til hyppigere inspeksjoner, noe som vil kreve merarbeid.

Kontroll av dyr som ikke skal via grensekontroll (art. 44)
Art. 44 om kontroll av dyr og produkter som ikke skal via en grensekontrollstasjon ved import til EU/EØS ser ut til å medføre noen økte krav. Det er vanskelig å vurdere det økte kontrollbehovet dette vil medføre før det er gjort risikovurderinger. Arbeidet med risikovurderinger vil sannsynligvis inngå i arbeidet med risikovurderinger på vårt forvaltningsområde.

Utpeking av laboratorier og kjøp av analysetjenester (Artikkel 100)
Norge må utpeke NRL når EU utpeker EURL. Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet må øke bevilgningene til VI og NIBIO, og HI når de blir utpekt som NRL på nye områder. Mattilsynet må betale for NRL der VI, NIBIO, og HI ikke har kompetanse, dette beløper seg i 2017 til ca. 10 millioner. Det er usikkert om den nye kontrollforordningen vil medføre økt kostnader på dette området.

Finansiering av offentlig kontroll (art. 78-85)
Den nye forordningen klargjør at også biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet. Gebyrer for grensekontroll og oppfølgende tilsyn vil derfor måtte omfatte også disse områdene. Det må utvikles regelverk og støtte for gebyrileggelse, og utvidete gebyrordninger må driftes.

Art. 82 innebærer mer rigide krav til beregning av gebyrer, mens artikkel 85 innebærer økte krav til åpenhet om grunnlaget for gebyrene og avgiftene som kreves inn.

Ressursbruken knyttet til ansvar for en økt gebyrportefølje, dokumentasjon og beregning av gebyrer, samt tilgjengeliggjøring av beregningen vil øke både initialt og løpende. Dette vil kunne medføre økt tidsbruk, men siden vi er usikre på omfanget, er dette ikke beregnet.

Kategori 3: Kostnader for andre enn mattilsynet (private aktører)

Offentlig kontroll av animalske produkter til humant konsum (art. 18).
Kravet om at alle privatpraktiserende veterinærer som driver stordyrpraksis og skal utøve offentlig kontroll skal være offentlig godkjente, vil kreve kompetanseheving. For å bli utpekt som offentlig veterinær, må veterinærer bestå en test. Det er omfattende krav i underliggende forordninger til hvilke temaer testen skal dekke. Det er også krav til omfattende praktisk opplæring. Eksempler på hva opplæringen skal omfatte er risikoanalyse, HACCP, revisjoner, overvåknings og kontrollsystemer.

Testen og opplæringen kan ta hensyn til hvilke av disse områdene som dekkes av veterinærutdannelsen. Det kan også gjøres unntak i henhold til hvilke oppgaver den enkelte skal utføre som offentlig veterinær. Det er usikkert hvor omfattende dette konkret vil bli, men vi har anslått en kostnadsvirkning på ca. et ukeverk pr. utpekt privatpraktiserende veterinær. Det er 850 privatpraktiserende veterinærer i stordyrpraksis. Det medfører en kostnadsvirkning på ca. 13,7 millioner kroner.

Obligatoriske gebyrer (art 79)

Gebyrporteføljen vil øke av følgende grunner:

• Den nye forordningen vil også klargjøre at biprodukter, økologiske produkter og plantevernmidler er omfattet. Dette betyr at flere oppgaver innen grensekontroll og oppfølgende tilsyn vil omfattes av gebyrer enn i dag, jf kategori 2.

• Det blir innført nye gebyrer som følge av eksisterende regelverk, men som ikke har vært fulgt opp siden 2011. Dette gjeler offentlig kontroll med nedskjæringsvirksomheter og med melkeproduksjon og sjømatproduksjon, jf. Kategori 4.

Dette vil bety økte kostnader for virksomheter som omfattes av denne kontrollen

TABELL (Klikk på lenken for å se tabellen i EØS-notatet på regjeringen.no)

Kategori 4: Kostnadsvirkninger for Mattilsynet som følge av eksisterende regelverk, men som ikke blir fulgt opp i dag.

Offentlig kontroll av animalske produkter til humant konsum (art. 18).
Kommisjonen utarbeider nærmere bestemmelser med kriterier og betingelser for når tilstrekkelige garantier er på plass for at utførelsen av de ulike oppgavene kan delegeres. Disse endringene kan få betydning for bemanning av kjøttkontrollen i Norge.

En eventuell klar stadfestelse av gjeldende krav om palpering av lymfeknuter på tarmsettet hos storfe knyttet til post-mortem kontrollen vil medføre behov for et ekstra årsverk pr. storfeslakteri. Det er 15 slike slakterier og kostnadsvirkningen vil bli på 11,25 millioner pr. år. Hvor stort behovet for en ekstra person for å gjennomføre kontrollen blir, avhenger av utforming og slaktehastighet på det enkelte slakteri, og er dermed svært usikre tall. I tillegg kan det innebære ombyggingskostnader for slakteriene, som ikke er beregnet. Denne oppgaven kan delegeres til offentlig tekniker som arbeider under den offentlige veterinæren, men vi har ikke beregnet noen kostnadsreduksjon for dette. Når det gjelder opplæring, er det mer omfattende krav til offentlige teknikere ettersom disse ikke har veterinærutdannelse i bunnen.

Obligatoriske gebyrer (art 79)
Etter art. 79 vil det som tidligere være obligatorisk å ha gebyrer eller avgifter for grensekontroll, kjøttkontroll, kontroll med melkeproduksjon og produksjon av sjømat, samt oppfølgende tilsyn.

Den offentlige kontrollen med kjøtt i nedskjæringsvirksomheter og med melkeproduksjon og sjømatproduksjon ble til og med 2011 finansiert ved matproduksjonsavgifter. Matproduksjonsavgiftene ble avviklet fra og med 1.1.2012. Ettersom det den gangen var stor usikkerhet om finansieringsbestemmelsene i den nye kontrollforordningen valgte man å vente med å innføre nye gebyrer som tettet hullene som oppstod da matproduksjonsavgiftene ble fjernet.

Behovet vil være knyttet til å utvikle og innføre nye gebyrordninger (regelverk, IKT-støtte/veiledning/kompetanseutvikling) samt drifte de. Utviklings- og innføringsarbeidet vil muligens skje i sammenheng med annet forbedringsarbeid på gebyrområdet og det er derfor vanskelig å tallfeste behovene som spesifikt gjelder de nevnte gebyrene. Behovene kan også avhenge av hvordan en velger å avgrense oppgavene som skal utløse gebyrplikt. Kostnadene må utredes nærmere. Det er størst usikkerhet knyttet til kostnadene til utvikling av IKT systemstøtte.

Kostnadsvirkninger inkludert offentlig skattefinansieringskostnad:

TABELL (Klikk på lenken for å se tabellen i EØS-notatet på regjeringen.no)

Samlet oversikt over nytte- og kostnadsvirkninger

Kategori 1: Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering.

Kategori 2: Nye krav i ny forordning med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet som håndteres med omprioriteringer innenfor egen ramme.

Kategori 3: Nye krav i ny forordning med kostnadsvirkninger for andre (private aktører)

Kategori 4: Krav i eksisterende forordning som ved evt. stadfesting må iverksettes med budsjettkonsekvenser for Mattilsynet med behov for finansiering

Usikkerhet

Det er en rekke usikkerheter knyttet til beregning av kostnadsvirkninger både fordi noe av det utfyllende regelverket ikke er påbegynt og skal tre i kraft senere.

Informasjonsstyring (art. 131-136)
Det skal innføres en ny elektronisk plattform for forvaltning, håndtering og utveksling av data mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og kommisjonen (IMSOC), som skal integreres med de eksisterende systemene som Kommisjonen forvalter. IMSOC vil først og fremst brukes i forbindelse med innførsel, men plattformen vil også brukes i andre sammenhenger, bl.a. ved rapportering til Kommisjonen.

Kommisjonen vil fastsette nærmere bestemmelser for plattformen og driften og bruken av den, og evt. krav om integrasjoner mellom IMSOC og medlemsstatenes systemer. Vi forventer at Kommisjonen vil finansiere utvikling og drift av systemet og har derfor ikke regnet med at Mattilsynet får utgifter til dette. Det er videre for tidlig å vurdere behovene for integrasjoner mellom IMSOC og Mattilsynets IKT-systemer og evt. kostnader det vil medføre.

Samarbeid mellom myndigheter (art. 75)
Vi har et godt samarbeid med Toll per i dag, men dette må også ses i sammenheng med IKT-arbeidet for å sikre at våre datasystemer (TRACES) kommuniserer med deres systemer. Toll ser på problemstillingen med deling av informasjon i forbindelse med en tenkt oppgradering av sine systemer. Hva dette vil koste er uklart før Kommisjonen kommer med klare regler om dette, og avhenger av hva Toll beslutter. Toll har i dag adgang til TRACES.

Reststoffer (art. 19)
Det utarbeides underliggende regelverk for overvåkningsprogram av reststoffer - og de økonomiske konsekvensene vil avhenge av hvor omfattende den pålagte og/eller anbefalte prøvetakingen blir.

Det ser ikke ut til at det blir større kostnadsvirkninger knyttet til legemiddelovervåking. Det kan imidlertid bli innført et obligatorisk overvåkings- og kartleggingsprogram knyttet til kontaminanter. Det kan medføre økte kostnader, men arbeidet med dette er ikke påbegynt.

Opplæring og kompetanse (art. 47-58 og 65-72)
For å vurdere omfang av opplæring er vi avhengige av at sekundær lovgivning, som presiserer reglene er på plass.

Tilsynsfaglige oppgaver
Generelt er det vanskelig å beregne kostnadsvirkninger av innføring av ny kontrollforordning før underliggende regelverk er fastsatt. Enkelte artikler kan også skape økte forventninger til omfanget av offentlig kontroll selv om kravene som sådan ikke er endret. Vi har ikke inkludert denne typen konsekvenser i vurderingen.

Usikkerhet som følge av flere mulige løsninger med ulike kostnadsvirkninger

Det er også usikkerhet knyttet til endringer som allerede er kjent kan løses på flere ulike måter, med ulike kostnadsvirkninger. I denne kategorien faller også usikkerheter knyttet til hvordan man kan løse endringer som overlapper mattilsynets utviklingsbehov, spesielt knyttet til større digitaliseringsløft som er krevende å gjennomføre innen egne rammer.

Systemer (art. 35)
Nye krav om sporbarhet i verdikjeden (applied qualified expert, artikkel 35) forutsetter etter vårt skjønn at datasystemer utvikles slik at de enkelt legger til rette for en utvidet dokumentasjon av prøvetaking og analyseresultat. Vi har foreløpig ikke utredet kostnadene til å utvikle løsninger for informasjonsflyt med laboratorier, men disse kan komme opp i mellom 5 til 15 mill. kroner. Det er vanlig å beregne at drifts- og vedlikeholdskostnadene utgjør 20 prosent av utviklingskostnadene. Tiltaket ville også vært aktuelt å gjennomføre uten ny kontrollforordning.

Internetthandel (art. 36)
Artikkelen i seg selv pålegger oss ikke nye plikter. Artikkelen legger til rette for at vi kan benytte analyser av anonymt innkjøpte varer fra nettet som en del av vår offentlige kontroll. I den presiseringen ligger en forventning på oss om at vi faktisk fører ordinært tilsyn med internett handel. Dette er en tilsynsform som krever helt annen kompetanse enn vi har i dag, og krever også at vi legger bedre til rette i MATS for registrering av slike virksomheter og resultater av kontroll med dem. Konsekvensene er utvikling av tilsynsmetodikk, opplæring av inspektører, utvikling av MATS og etablering av regionale søkeenheter med egnet utstyr. Kostnadsvirkninger knyttet til dette er ikke beregnet.

Matsvindel (art. 9 og 97-98)
Med referanse til art. 9 pkt.2 der det spesifikt beskrives offentlig ansvar for kontroll med matsvindel, forventes det økt fokus som vil medføre økt ressursbruk i hver sak med mistanke om svindel. Denne forventningen vil sannsynligvis kreve økt ressursbruk i enkeltsaker for inspektørene som sådan, og tid til evt. forberedelse og oppfølging av de saker som skal gå via AAC systemet. Videre vil det være en forventning om å utvikle spesialkompetanse i tilsynet f. eks ved å etablere flere matkrimteam regionalt og økt ressursbruk for opplæring av disse. Det kan tenkes at det også vil bli behov for rekruttering av mer spesialisert kompetanse, slik det er gjort i andre europeiske mattilsyn.

Videre er det behov for å utvikle et bedre tilpasset tidsregistrerings verktøy for bruk på matkrimsaker, for å måle effekt og planlegge effektivt på området. I tillegg forventes det at vi tar i bruk trusselvurderinger som verktøy for prioritering av arbeidet og det vil trolig være behov for en prosess vedrørende utvikling av eksisterende avtaler med nasjonale laboratorier mht. Matkrim spesielt, og prosess for eventuelt avtaler med andre laboratorier generelt mht. spesielle analyser. Kostnadsvirkninger knyttet til dette er ikke beregnet.

Rapportering (art 113)
Når det blir krav om rapportering elektronisk, og etter en detaljert mal fastsatt av Kommisjonen må det påregnes at det vil medføre at det vil oppstå utfordringer med å få rapporteringen tilfredstillende fra alle land. Alle land har tidligere hatt sin egen måte å rapportere på, vi inkludert og det blir veldig synlig forskjeller både i systemer, utøvelse og rapportering. Det vil være usikkerheter rundt hvor store justeringer og endringer som vil komme her, de kan fort bli store da det vil involvere mange av våre ansatte og kan også medføre behov for endringer i vårt saksbehandlings- og rapporteringssystem.

Forbehold etter artikkel 103

Forordningen medfører kostnader som gjør at det må bes om Stortingets samtykke til å innlemme den i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 15. mars 2017.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
13.03.2019

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet
Annen informasjon