Koordinering av offentlige trygdeordninger: endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 988/2009 som endrer forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og fastlegging av innholdet i vedleggene

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 25.6.2012

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder endringer og tilføyelser til forordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger og fastlegging av innholdet i vedleggene til forordningen. Rettsakten forener både forslaget som ble fremlagt av Kommisjonen 24. januar 2006 (KOM(2006)7 endelig utgave) om vedlegg XI samt enkelte bestemmelser (artikler) i forordningen og forslaget som ble fremmet av Kommisjonen 3. juli 2007 (KOM(2007)376 endelig utgave) om fastsettelse av vedleggene II og X samt endring og oppdatering av de øvrige vedleggene.

Den nye forordningen skal erstatte forordning 1408/71, jf. EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1. Forordningen er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 30. juni 2006 nr. 731 med hjemmel i en rekke lover, herunder folketrygdloven §§ 1-3 og 25-15. Formålet med denne nye forordningen er å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Fremstillingen er gjort lettere tilgjengelig for den vanlige bruker og mer håndterlig for dem som skal administrere den.

Forordningene inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Med andre ord tar de sikte på å sørge for at personer som benytter seg av den frie bevegelighet og flytter fra et land til et annet kan beholde de rettigheter som de har opptjent (pensjonsrettigheter m.v.) og gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet slik at man er sikret kontinuitet i opptjening og dekning for risiki. Enkelte særlige, ikke-avgiftsbaserte kontantytelser av blandet art er koordinert på en slik måte at de kun skal gis i bostedslandet. Det samme gjelder naturalytelser ved sykdom, graviditet og fødsel. Dessuten finnes det bestemmelser som gir rettigheter til medisinsk behandling under midlertidig opphold i andre medlemsland.

Rettsaktens innhold og formål:

Rettsaktens artikkel 1 gjelder endringer av enkelte bestemmelser og vedlegg til forordning nr. 883/2004. De aktuelle bestemmelser er artikkel 1 (definisjon av naturalytelser), artikkel 3 nr. 5 (ytelser som ligger utenfor forordningens omfangsområde), artikkel 14 nr. 4 (frivillig forsikring), artikkel 15 (betegnelser på personalgrupper i EU-organer), artikkel 18 (rett til naturalytelser for familiemedlemmer til grensearbeidere), artikkel 28 (rett til naturalytelser for tidligere grensearbeidere), artikkel 36 nr. 1 (naturalytelser i forbindelse med yrkesskade mv). Det er videre foretatt tilpasninger i diverse bestemmelser i pensjonskapitlene (artiklene 51 til 57). Endringene gjelder artikkel 51 (endring av nr. 3 om sammenlegging), ny 52 nr. 5 (som presiserer at man også kan se bort fra pro rata-beregningen etter forordningen når det gjelder innskuddsbaserte pensjonsordninger), artikkel 56 nr. 1 bokstav c) (referansen til vedlegg XI skal innledes av ordene "om nødvendig") og artikkel 57 nr.4 (som presiserer at man også kan se bort fra pro rata-beregningen etter forordningen når det gjelder innskuddsbaserte pensjonsordninger) m.v.

Under artikkel 87 nr. 10 er tilføyd to nye punkter 10a og 10b er tilføyd, begge med referanse til vedlegg III, jf nedenfor.

Nærmere om endringene av vedleggene:

1. Vedlegg I

Vedlegg I (I) (bidragsforskott) og I(II) (engangsstønad ved fødsel og adopsjon) gjelder ytelser som faller utenfor forordningens materielle omfang i henhold til artikkel 1 (z) og er oppdatert bl a med hensyn på de nye medlemsstatene som har kommet til etter 30. april 2004. Tilføyelsene i I(I) gjelder Bulgaria, Luxembourg, Polen, Slovenia og Slovakia, i I(II) Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Romania, Slovenia og Slovakia.

2. Vedlegg II

Vedlegg II gjelder bestemmelser i tidligere avtaler mellom to eller flere medlemsstater som fortsatt skal forbli i kraft, og omfatter alt i alt 36 opptegnelser. Etter forordning 883/2004 artikkel 8 (1) trer forordningen, som en generell hovedregel, i stedet for bestemmelser i tidligere trygdeavtaler mellom medlemsstatene som gjelder samme forhold og personkrets. Enkelte bestemmelser kan opprettholdes, og må da oppføres i dette vedlegget her. Vedlegget tilsvarer vedlegg III i forordning 1408/71.

3. Vedlegg III

Vedlegget gjelder helsetjenester for familiemedlemmer til grensearbeidere og er uten motstykke i eksisterende regelverk. Nye oppføringer (begrensninger i rettigheter i kompetent stat/utenfor bostedslandet) gjelder Estland, Italia, Litauen og Ungarn.

4. Vedlegg IV

Vedlegget gjelder helsetjenester for pensjonister og har heller ikke noen parallell i eksisterende regelverk. De nye oppføringene (utvidelse av rettigheter ved retur til kompetent stat/utbetalingslandet) gjelder Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Kypros, Ungarn, Nederland, Polen og Slovenia. Opptegnelsen for Italia slettes.

5. Vedlegg V

Vedlegget gjelder helsetjenester for tidligere grensearbeidere (utvidelse av rettigheter). Det er ingen parallell i gjeldende regelverk (forordning 1408/71). Det er ikke foreslått nye oppføringer her.

6. Vedlegg VI

Vedlegg VI gjelder "type A-lovgivning", dvs. ordninger hvor størrelsen på ytelsene ved uførhet er uavhengig av trygdetidens lengde. Ordningene er gjenstand for særskilt koordinering i henhold til artikkel 44 (1). Når en person bare har vært omfattet av slike ordninger, skal hele ytelsen tilstås fra ett av landene etter risikoprinsippet. Som hovedregel vil dette være der hvor vedkommende er trygdet på tidspunktet for stønadstilfellet (uføretidspunktet). Dette står i kontrast til det proratariske prinsipp som gjelder når minst ett land med type B-lovgivning (ordninger hvor ytelsene utmåles i forhold til trygdetiden) er inne i bildet, og hvor hvert av landene er ansvarlig for å utbetale en delpensjon i forhold til trygdetiden der. De nye oppføringene gjelder Den tsjekkiske republikk, Estland og Latvia.

7. Vedlegg VII

Vedlegg VII gjelder tabeller som angir samsvar mellom medlemsstatenes lovgivning med hensyn til vilkårene for og graderingen av uførhet. Etter hovedregelen i artikkel 46 i forordning 883/2004 bedømmer den enkelte medlemsstat hvorvidt vedkommende oppfyller kravene til uførhet og graden av uførheten. Etter artikkel 46 kan imidlertid de enkelte medlemsstatene bestemme at en avgjørelse i en annen medlemsstat også skal legges til grunn for rettigheter etter deres lovgivning fordi vilkårene er parallelle og likeartede, eller med andre ord samsvarende. For at en slik avgjørelse skal bli bindende må forpliktelsen om samsvar være nedfelt i vedlegg VII. Vedlegg VII tilsvarer vedlegg V i forordning 1408/71. Det har kun vært fire land som har hatt oppføringer i vedlegget (Belgia, Frankrike, Italia og Luxembourg). Etter endringsrettsakten vil det nå bare være tre, og da de tre førstnevnte, idet Luxembourg trekker seg. Som følge av endringer i luxembourgsk lovgivning de senere år, er det ikke lenger samsvar mellom denne og lovgivningen i noen av de andre medlemslandene. Kolonnene og tabellen for Luxembourg er fjernes.

8. Vedlegg VIII

Vedlegg VIII gjelder tilfeller hvor pro rata-beregningen etter artikkel 52 (1) b) kan unnlates (del 1) eller hvor den ikke kommer til anvendelse/ikke er aktuell (del 2). Etter artikkel 52 (4) kan man unnlate å foreta pro rata temporis-beregningen når det er fastslått at beregningen etter nasjonale regler alltid gir et like bra eller bedre resultat. Disse skal oppføres i del 1.

Etter artikkel 52 (5) kommer pro rata-beregningen ikke til anvendelse på ordninger hvor trygdetidsperioder og lengden på slike er uten betydning. Det gjelder eksempelvis innskuddsbaserte og fonderte ordninger, som for eksempel det nye pensjonssystemet i Sverige fra 2003 og ordningene i flere av de nye medlemsstatene. Disse skal oppføres i del 2.

9. Vedlegg IX

Vedlegg IX gjelder ytelser som grunner seg på sammenfallende eller overlappende perioder mv, og som det er anledning til å samordne på nærmere vilkår. Formålet med slik samordning er å forhindre overpensjonering mv, dvs. at man får to eller flere fulle ytelser av samme art for samme tidsrom. Artikkel 54 angir mulighetene og begrensningene for å anvende nasjonale samordningsregler. En forutsetning for å foreta samordning, er at det er fastsatt bestemmelser om dette i nasjonal lovgivning.

Samordningsreglene kan imidlertid ikke anvendes på pro rata-ytelser beregnet etter artikkel 52 (1) b), dvs. at pro rata-beløpet utgjør en nedre grense for hva som kan avkortes. Videre er samordning begrenset til ytelser som gis fullt ut, uavhengig av trygdetiden (Type A-ytelser) eller som utmåles på grunnlag av fremtidig trygdetid. De aktuelle ytelser må også være oppført i Vedlegg IX, hhv i del I (Type A-ytelser) eller del II (fremtidig medregning). En ytterligere begrensning ligger i at adgangen til å anvende interne samordningsregler faller bort dersom det er inngått avtale mellom to eller flere medlemsstater om ikke å medregne fremtidig trygdetid mer enn én gang. Slike avtaler skal anføres i Vedlegg IX del III.

Endringene som følge av rettsakten, gjelder hhv. Latvia, Litauen, Nederland, Slovakia og Sverige.

10. Vedlegg X

Vedlegg X gjelder særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser av blandet art, dvs. ytelser som ligger i grenselandet mellom sosialhjelp og trygd. I henhold til artikkel 70 i forordning 883/2004 er ytelser av denne type unntatt fra det generelle eksportkravet i forordningen, og kommer kun til utbetaling i bostedslandet. Det er en forutsetning av at de er oppført i vedlegg X. Vedlegg X tilsvarer vedlegg IIa i forordning 1408/71.

11. Vedlegg XI

Vedlegg XI gjelder særlige bestemmelser om anvendelsen av medlemsstatenes lovgivning, dvs. nærmere presiseringer om hvordan de enkelte medlemslands ordninger og ytelser skal koordineres. Vedlegget tilsvarer og erstatter vedlegg VI i forordning 1408/71. I samsvar med det overordnede formål bak moderniseringen og forenklingen, inneholder vedlegg XI vesentlig færre opptegnelser enn det nåværende vedlegg VI (47 mot tidligere 132). Det vises til nedenstående tabell.

[Red. anm.: For å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]

Ikrafttreden
Rettsakten ble vedtatt av råd og parlament 16. september 2009 og ble publisert i EU-tidende 30. oktober 2009. Den trådte i kraft i EU dagen etter at den ble offentliggjort og får anvendelse fra datoen for gjennomføringsforordningens ikrafttreden, dvs. 1. mai 2010 jf. artikkel 2.

Merknader
Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning nr. 1408/71 og 574/72) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 30. juni 2006 nr. 731 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Rettsakten vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i relevante organer på departements- og direktoratsnivå, og behandlet i spesialutvalg for trygd 1. april 2009. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Gjeldende norsk rett på området
Trygdeområdet reguleres i Norge av en rekke lover hvorav den viktigste er lov av 28. februar 1997 om folketrygd.

Koordinering av trygdeytelser for personer som beveger seg over landegrensene er regulert i en rekke bi- og multilaterale avtaler, såkalte trygdeavtaler, som Norge har inngått i henhold til folketrygdlovens § 1-3 m.v. Det viktigste regelverk på dette området er nå EØS-avtalens bestemmelser.

EØS-avtalens bestemmelser går ved motstrid foran bestemmelser i nasjonal lovgivning. Dette følger av EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109 § 2. Etter artikkel 8 nr. 1 i forordning nr. 883/2004, jf. artikkel 6 i forordning 1408/71, trer forordningens regler i stedet for bilaterale avtaler. For personer som er omfattet av personkretsen til forordningene og for tilfeller som hører under deres saklige anvendelsesområde, er det altså reglene i disse forordningene som kommer til anvendelse.

Norske interesser
Rettsakten fremstår som lite kontroversielle. Det dreier seg vesentlig om justeringer av teknisk art som ikke er problematiske sett fra et norsk synspunkt. Fra norsk side vil rettsakten følgelig være akseptabel. En må imidlertid påregne tilsvarende oppmerksomhet om saneringsbehovet og hva som skal oppføres i vedlegg XI for EFTA-landenes vedkommende i forbindelse med innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen. Vi tar i utgangspunktet sikte på å opprettholde de 2 opptegnelsene vi har i nåværende vedlegg VI til forordning 1408/71 som fortsatt er nødvendige. I tillegg vil det eventuelt kunne bli aktuelt å se på noe tilsvarende den danske 3-årsregelen for ikke - yrkesaktive (unntak fra sammenlegging) for rett til dansk folkepensjon på grunnlag av botid.

Forhandlingssituasjonen
Rettsakten anses ikke som problematisk for norsk del.

Rettsakten er EØS-relevant. Dette er også Kommisjonens mening jf. merknaden i punkt 5 annet kulepunkt i forslagets forklarende memorandum (”The proposed act concerns an EEA matter and should therefore extend to the European Economic Area”). Fri bevegelighet for personer er et av målene og prinsippene i avtalen, jf. artikkel 28, 29 og 30 om fri bevegelighet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Artikkel 29 tilsvarer EF-traktaten artikkel 42 om trygderettigheter for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende som flytter innenfor fellesskapet

Andre synspunkter
EØS-notatet ble behandlet i spesialutvalg for trygd 1. mars 2007 og 1. april 2009.

Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser for Norge
Rettsakten nødvendiggjør ingen endringer i norsk nasjonal lovgivning. Den vil heller ikke få økonomiske, budsjettmessige, administrative eller rettslige konsekvenser for Norge.

Alternativ
Det er ikke aktuelt å nedlegge veto mot hele eller deler av rettsakten slik den foreligger.

Konklusjon
Rettsakten kan godtas fra norsk side.

Status
EØS-komiteen vedtok innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ved beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og protokoll 37, som trådte i kraft 1. juni 2012.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
24.01.2006
Behandlingen i EU-institusjonene
EU-vedtak (CELEX-nr)
Dato
16.09.2009
Anvendelsesdato i EU
01.05.2010
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlaments-behandling
Island og Liechtenstein
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.06.2012
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.06.2012
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
22.06.2012
Anvendes fra i Norge
22.06.2012