Kosmetikkforordningen: endringsbestemmelser om visse produkter

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) nr. 866/2014 av 8. august 2014 om endring av vedlegg III, V og VI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1223/2009 om kosmetiske produkter

Commission Regulation (EU) No 866/2014 of 8 August 2014 amending Annexes III, V and VI to Regulation (EC) No 1223/2009 of the European Parliament and the Council on cosmetic products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 06.03.2015

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.10.2014)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 688/2014 fastsetter bruksbegrensninger for følgende stoffer i kosmetikk:

- Alkyl (C12-22) trimetyl ammonium bromid og klorid brukt som annet enn konserveringsmiddel
- Blandingen av citrat og sølvcitat brukt som konserveringsmiddel
- Tris-bifenyltriazin brukt som UV-filter

Forordningen er basert på vitenskapelige utredninger av EUs vitenskapskomite for forbrukerprodukter (SCCS) og tar sikte på å gi trygge bruksbetingelser for disse stoffene i kosmetikk.

Alkyl (C12-22) trimetyl ammonium bromid og klorid

Dette er en gruppe av fire strukturelt beslektede hovedforbindelser, hvor C(nummer) angir antall karbonatomer i forbindelsen. Stoffene som reguleres er C16-alkyltrimetylammonium klorid, C18-alkyltrimetylammonium klorid, C22-alkyltrimetylammonium klorid og alkyl (C 12-22) trimetyl ammonium bromid og klorid, hvorav sistnevnte gruppe igjen består av 7 relaterte forbindelser.

Stoffene er tidligere tillatt brukt som konserveringsmiddel i kosmetikk med en maksimumskonsentrasjon på 0,1 prosent. Etter henvendelse fra næringen om å bruke stoffene i andre sammenhenger enn som konserveringsmiddel, har SCCS revurdert sikkerheten til stoffene. SCCS konkluderte med at stoffene må anses å være trygge i de konsentrasjonene og for den bruken som næringen har søkt om.

Dette medfører at stoffene føres opp i kosmetikkforordningen vedlegg III (stoffer med betinget bruk i kosmetikk) med bruksbegrensninger som angir hvilke konsentrasjoner av stoffene som er vurdert og funnet trygge. SCCS konkluderte i tillegg med at stoffene kan være hudirriterende om de brukes i høyere konsentrasjoner enn det som er angitt. På grunn av strukturell og funksjonell likhet mellom stoffene konkluderer SCCS med at det er den samlede konsentrasjonen av disse forbindelsene som er avgjørende for den hudirriterende effekten. Forordningen angir derfor at den totale konsentrasjonen av de ulike alkylforbindelsene ikke skal overstige grenseverdiene som er satt for enkeltstoffene. I tillegg innføres det en kryssreferanse mellom reguleringen av stoffene som konserveringsmiddel og reguleringen av stoffene i andre sammenhenger.

Blanding av citrat og sølvcitrat

SCCS har vurdert blandingen av citrat og sølvcitrat til bruk som konserveringsmiddel i kosmetikk. SCCS konkluderte med at sølvcitrat er helsemessig sikkert brukt som konserveringsmiddel i kosmetikk med grense 0,2 prosent (sølvkonsentrasjon på 0,0024 prosent). Det anses også som helsemessig sikkert i bruk som aktiv ingrediens i deodoranter og antiperspiranter.

Citrat og sølvcitrat føres opp i kosmetikkforordningen vedlegg V (positivlisten for tillatte konserveringsmidler) med en maksimumskonsentrasjon på 0,2 prosent. Vedlegg V omfatter kun stoffer som er funnet helsemessig sikre i bruk. Sikkerheten rundt bruk av citrat og sølvcitrat i produkter til øynene eller tli produkter som brukes oralt, er ikke vurdert av SCCS. Slik bruk tillates derfor ikke.

Tris-bifenyltriazin (inkludert nanoformer)

Tris-bifenyltriazin er et UV-filter som i stor grad foreligger på nanoform (dvs. partikkelstørrelser mellom 1-100 nanometer). SCCS har vurdert stoffet i 2011 og konkluderte med at det trygt kan brukes i konsentrasjoner opp til 10 prosent, fordi stoffet i svært liten grad tas opp over huden eller ved oral eksponering. Stoffet foreslås derfor oppført i kosmetikkforordningen vedlegg VI (positivliste for tillatte UV-filtere) med en maksimumskonsentrasjon på 10 prosent. Det er noe usikkerhet knyttet til mulige effekter ved inhalering av disse partiklene. Stoffet vil derfor ikke bli tillatt i sprayprodukter. Ulik behandling av nanopartiklene med andre kjemiske forbindelser kan endre partiklenes egenskaper og tillates derfor ikke.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen krever endring i forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

- Administrative konsekvenser:

Gjennomføring av forordningen medfører ingen administrative kostnader for industri eller forvaltning.

- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv:

For konserveringsmidler og UV-filtre inneholder kosmetikkforordningen såkalte positivlister. Dette vil si at det kun er stoffene som er oppført i disse listene, som tillates i bruk til dette formålet. Citrat/sølvcitrat-blandingen og tris-bifenyltriazin har ikke tidligere vært tatt inn på disse listene og har dermed vært forbudt. At disse stoffene nå føres opp på positivlisten, gir næringen et større utvalg av nyttige ingredienser. Mange UV-filtre og konserveringsmidler har i den senere tiden blitt forbudt eller bruken har blitt sterkt begrenset. Disse stoffene er essensielle for at kosmetiske produkter skal være trygge, blant annet for å hindre mikrobiell vekst og for å kunne utvikle gode solbeskyttende produkter. At det autoriseres nye, trygge stoffer er derfor positivt for næringen og er ikke antatt å gi noen negative økonomiske konsekvenser.

Alkyl (C12-22) trimetyl ammonium bromid og klorid tillates i de konsentrasjonene som næringen har søkt om. Dette må derfor anses som positivt for næringen.

- Økonomiske konsekvenser for forvaltningen:

Ingen. De nye skjerpede bestemmelsene som innføres, vil inngå som en del av Mattilsynets ordinære tilsyn på kosmetikkområdet.

- Konsekvenser for forbrukerne:

At stoffene nå er vurdert av SCCS gir forbrukerne en ekstra trygghet. Mange UV-filtre og konserveringsmidler har i den senere tiden blitt forbudt eller tillatt bruk har blitt sterkt begrenset. Disse stoffene er essensielle for at kosmetiske produkter skal være trygge, blant annet for å hindre mikrobiell vekst og for å kunne utvikle gode solbeskyttende produkter. At det autoriseres nye, trygge stoffer er derfor positivt for forbrukerne.

En mindre rettelse av løpenumre på stoffene i vedlegget til forordningen ble publisert av Europakommisjonen 28. august 2014.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert, den 15. oktober 2014. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Selv om citrat og sølvcitat er funnet trygt i bruk i kosmetikk innenfor foreslåtte grenser, er det totaleksponeringen for sølv som er avgjørende for forbrukerne. Det foregår for tiden en vurdering av denne totaleksponeringen innenfor rammen av kjemikalieregelverket (REACH). Her vil det gjøres en vurdering av eksponeringen for sølv fra alle kilder, inkludert kosmetikk. Utfallet av denne vurderingen vil kunne lede til en senere revurdering av bruken av sølv i kosmetikk.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er vedtatt av Europakommisjonen 8. august 2014. Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
08.08.2014
Anvendelsesdato i EU
29.08.2014
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 11, 22.2.2018, p. 247-251
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.11.2014
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
26.02.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
26.02.2015
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
04.03.2015
Anvendes fra i Norge
04.03.2015