BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.12.2023)

Bakgrunn

Dette regelverket er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette påNVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Forordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF og er en revidert versjon av gjeldende økodesignforordning 2015/1188 for varmeovner fyrt med elektrisitet, gass eller flytende brensel. Gjeldende forordning er gjennomført i økodesignforskriften for energirelaterte produkter.  I følge EU-kommisjonens konsekvensutredning for den reviderte økodesignforordningen, vil de nye energikravene for varmeovner kunne redusere energiforbruket og klimagassutslippene med henholdsvis 23 TWh/år og 1,8 Mt CO2-ekv/år i 2030.  

Forordningen består av en hoveddel og seks vedlegg som beskriver definisjoner, økodesignkrav (krav til miljøvennlig utforming), målemetoder og beregninger, framgangsmåte for verifisering for markedstilsynsformål og veiledende referanseverdier.

Hoveddel - omtale av utvalgte artikler og eksempel på endringer:

Artikkel 1 Virkeområde: Virkeområdet videreføres ved å omfatte varmeovner som kan fyres med el, gass eller flytende brensler. Virkeområdet omfatter fortsatt husholdningsovner med nominell ytelse opp til og med 50 kW mens øvre grense for nominell varmeytelse for kommersielle varmeovner utvides fra 120 kW til 300 kW. Virkeområdet utvides til å også omfatte separate styringsenheter. 

Eksempler på typer varmeovner som inngår i virkeområdet: 

• oljefyrte varmeovner/kaminer
• gasspeiser (åpen og lukket) og gassovner
• luftoppvarmingsprodukter
• rørovner og stråleovner
• elektriske varmeovner og elektrisk gulvvarme

Flere ovner er unnttatt kravene, deriblant utendørsovner, badstuovner og ovner til matlaging. 

Artikkel 2 Definisjoner: Det er gjort endringer av en rekke definisjoner.

Artikkel 4 Samsvarsvurdering: Det er gjort endringer i krav knyttet til teknisk doukumentasjon. 

Artikkel 6 Omgåelse: Artikkelen er ny og vil innføres i de fleste nye produktforordninger i tiden fremover. Det innføres et forbud mot å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det verre kort tid etter at produktet er tatt i bruk, eller til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Produsenter, importører eller bemyndigede representanter kan ikke utarbeide egne testbeskrivelser som endrer produktenes adferd eller egenskaper i den hensikt å oppnå gunstigere deklarerte verdier fra tester.  

Artikkel 7 Programvareoppdatering: Artikkelen er ny og vil innføres i de fleste nye produktforordninger i tiden fremover. Programvare- og fastvareoppdateringer må ikke forverre noen av de opplyste verdiene for produktene når målingen utføres i henhold til den testmetode som var gjeldende på det tidspunkt produktene ble bragt i omsetning eller tatt i bruk. Som følge av at en oppdatering avvises av brukeren, må det heller ikke skje noen endring av noen av de opplyste verdiene for produktene når målingen utføres i henhold til testmetoden som var gjeldende på det tidspunkt produktene ble bragt i omsetning eller tatt i bruk.

Artikkel 9 Gjennomgang: Senest fem år etter forordningens ikrafttredelse, skal Kommisjonen i lys av den teknologiske utviklingen gjennomgå forordningen og presentere resultatet, evt også et utkast til revidert forordning, for Samrådsforum. Gjennomgangen skal spesielt vurdere muligheten for å stille strengere krav til energieffektivitet og forurensende utslipp samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å utvide virkeområdet til å omfatte utendørsovner, badstuovner og styringsenheter for programvare. Det skal også blant annet vurderes om det kan være hensiksmessig å stille ytterligere krav til ressursseffektivitet (inkludert tilgang på flere reservedeler) og til bruk av kritiske råvarer. I tillegg skal man i gjennomgangen vurdere om levetiden for varmeovner har blitt redusert på grunn av introduksjonen av avanserte styringsenheter. 

Artikkel 11 Ikrafttredelse og virkning: Forordningen skal trå ikraft på den tyvende dagen etter publisering i EU-tidende og virkningsdato er fra og med 1. juli 2025. Artikkel 6 får umiddelbar virkning.

Omtale av utvalgte vedlegg:

Vedlegg I Definisjoner: Vedlegget inneholder definisjoner av begreper som benyttes i vedleggene. Definisjonen av "conversion coefficient" (CC) er endret i ordlyd og verdi. Verdien er redusert fra 2,1 til 1,9.  

Vedlegg II Økodesignkrav: I vedlegget beskrives energikrav, utslippskrav, produktinformasjonskrav, ressurseffektivitetskrav og krav til teknisk dokumentasjon. 

Utdyping av noen av økodesignkravene:

Energikrav: Det stilles krav til sesongavhengig energieffektivitet samt krav til effektforbruk ved av- og hviletilstand. 

Utslippskrav: Kravene til utslipp av NOx fra forbrenningsovner skjerpes.

Ressurseffektivitetskrav: Ressurseffektivitetskravene er nye og innføres i tråd med målet om en sirkulær økonomi. Det stilles krav til: 

- tilgjengelighet av en lang rekke nærmere angitte reservedeler i en periode på ti år etter at den siste enheten er brakt i omsetning

- maksimal leveringstid av reservedeler på inntil ti dager etter at bestillingen er mottatt

- tilgang på reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon

- demontering med tanke på materialgjenvinning og resirkulering samtidig som man unngår forurensning

Merknader  

Rettsakten ligger under rammedirektiv 2009/125/EF (økodesigndirektiv II) som er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Forordninger som er gitt med hjemmel i økodesigndirektiv II, er gjennomført i norsk rett ved henvisning i økodesignforskriften etter at de er tatt inn i EØS-avtalen. Den aktuelle forordningen inneholder imidlertid krav som ikke kan forskriftsfestes uten lovendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene antas å ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. 

For myndigheter, baserer antagelsen seg på at gjeldende forordning allerede er gjennomført i økodesignforskriften og at tilsyn med den endrede forordningen vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjetter.

For foretak, antar NVE at de reviderte kravene vil ha noen konsekvenser siden det innføres nye ressurseffektivitetskrav som kan føre til økte produksjonskostnader. Det antas likevel at de økonomiske konsekvensene ikke er vesentlige siden NVE gjennom høringer underveis i regelverksprosessen ikke har mottatt noen kritiske kommentarer fra aktørene angående økonomiske konsekvenser. Det antas også at konsekvensene ikke vil være vesentlig verre for norske produsenter og importører enn for tilsvarende aktører i EU.

For forbrukere kan det være at økte produksjonskostnader kan gi økte priser. Men det antas at konsekvensene for norske forbrukere likevel ikke vil være vesentlige, men at de vil være omtrent de samme som for forbrukere i EUs medlemsland. Det antas også at bedre muligheter for reparasjon vil kunne forlenge levetiden for produktet slik at forbruker kan utsette kjøp av ny ovn.     

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte en nyhet om oppstart av studien den 31.10.2017. Den 05.8 2019 publiserte NVE en høring av arbeidsdokumentet utsendt i forbindelse med møte i samrådsforum 10. september 2019. NVE mottok ett høringsinnspill og det var fra Elvarme Norge. Elvarme Norge gikk i mot at begrepet "idle mode" (tomgang) med tilhørende krav, skulle innføres i forordningen. Elvarme Norge begrunnet dette med at innføring av krav til "Idle mode" ikke resulterer i energieffektivisering.  All elektrisk energi tilført under fyringssesongen, også den som brukes av termostat og kontrollsystem, vil bli omdannet til varme og bidrar til ønsket termisk komfort i det rommet hvor produktet er plassert. Den  21.6 2022 publiserte NVE en ny høring av en oppdatert versjon av forrige arbeidsdokument som ble sendt på høring i 2019. NVE mottok ingen høringsinnspill.

NVE vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Varmeovner er blant NVEs prioriterte produktgrupper fordi Norge skiller seg fra andre EU-land ved høy andel av elektrisitet til oppvarming.   

Det kan bemerkes at det blant noen europeiske miljøorganisasjoner og medlemsland, synes å være en negativ holdning til bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming. Disse anser elektriske og fossilfyrte varmeovner for å være ineffektive og at de derfor bør fases ut. De mener at luft-luft varmepumper helt og fullt kan erstatte varmeovner.   

Parallelt pågår det en revisjon av energimerkeforordningene for varmeovner og klimaanlegg (inkludert luft-luft varmepumper) og komfortvifter. Kommisjonen ønsker å slå sammen de to forordningene til en forordning.

Andre opplysninger

Dette notatet er utarbeidet på grunnlag av Kommisjonens forslag til forordning som ligger i flere språkversjoner i komitologiregisteret.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten ble behandlet i Forskriftskomiteen 30. mai 2023 der man, på grunn av sakens kompleksitet, besluttet å gjennomføre voteringen ved skriftlig prosedyre på et senere tidspunkt.  Voteringen fant sted i perioden 4.-11. juli der Kommisjonens forslag fikk flertall. Forslaget er til behandling i Råd og Parlament. Regelverksprosessen under økodesign følger prosedyren Regulatory with Scrutiny (art. 5a par. 1-5). Kommisjonen har en indikativ plan om å vedta forordningen i fjerde kvartal 2023.