BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.12.2022)

Sammendrag av innhold

EU planlegger en større revisjon av leketøydirektivet i forbindelse med kommisjonens evaluering av direktivet og for å følge opp EUs kjemikaliestrategi. Revisjonen har som mål å føre til bedre beskyttelse av barn mot eksponering av kjemikalier og bedre overholdelse og håndheving av direktivet.

Leketøydirektivet fastsetter kjemiske og fysiske sikkerhetskrav for leker som skal bringes i omsetning på markedet i EU/EØS. Gjennom kommisjonens evaluering av direktivet ble det identifisert flere svakheter ved direktivet som kan føre til dårligere beskyttelse av barns helse og sikkerhet, særlig fra kjemikalier i leketøy. 

For å øke sikkerheten ved leker, og da særlig innhold av kjemikalier, vurderer kommisjonen følgende tiltak: 

• En utvidelse av det generelle forbudet mot stoffer som er kreftfremkallende, mutagene eller repoduksjonstoksiske (CMR) til å inkludere flere stoffer/stoffgrupper slik som hormonforstyrrende stoffer, stoffer som påvirker immun-, respirasjons-, og nervesystemet, og stoffer som er giftige for spesifikke organer (målorgantoksisitet). 
• Revisjon av unntakene fra det generelle CMR-forbudet. 
• Tillate å innføre grenseverdier for kjemikalier i alle leker, ikke bare i leker for barn under 36 måneder. 
• Etablere positivlister for stoffer som f.eks. fargestoffer og konserveringsmidler. 
• Stille krav til merking av kjemisk sammensetning av leken, inkludert digital merking. 
• Se på behovet for å adressere nye risikoer ved internett-tilkoblede leker eller leker med kunstig intelligens, som ikke allerede er dekket av annet EU-regelverk. 
• Koble grenseverdier for kjemikalier i andre regelverk, som også har som mål å sikre leker, til leketøydirektivet. 

For å bedre overholdelse og håndheving av direktivet, vurderer kommisjonen følgende tiltak:

• Å gjøre direktivet om til en forordning for å sikre økt harmonisering av regelverket innad i EU/EØS.
• Kreve et digitalt produktpass som skal inneholde utvalgt samsvarsdokumentasjon fra produsenten og kan virke som, eller erstatte, dagens samsvarserklæring. 
• Økt bruk av EF-typeprøving (third party conformity assessment).
• Etablere en hurtigmekanisme for å håndtere plutselig risiko (sudden emerging risks) og samtidig ivareta integriteten av det indre markedet.
• Forbedre myndighetenes rapporteringsplikt av usikre leker og tolkning av regelverket.
• Identifisere indikatorer og nødvendig informasjon for fremtidig overvåkning og evaluering. 

Listene over gir en oversikt over foreløpige forslag, og andre forslag kan bli lagt frem i løpet av prosessen. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten – direktiv 2009/48/EF – er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 127/2012 og gjennomført ved forskrift 18. november 2013 nr. 1403 om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av barns helse. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader på mennesker og miljø som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. Økte sikkerhetskrav for leker vil kunne medføre merkostnader for virksomhetene og myndighetene må sette av egne ressurser til forvaltning. 

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og Miljødirektoratet deltar i EUs arbeidsgruppe i tilknytning til dette regelverket. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen, samt i spesielle workshops og andre møter som gjelder denne revisjonen.

Status

Status for prosessen kan følges på kommisjonens sider.