Maksimale grenseverdier for rester av polysykliske aromatiske hydrokarboner i visse næringsmidler

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2015/1933 av 27. oktober 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 når det gjelder grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i kakaofiber, bananchips, kosttilskudd og tørkede urter og krydder

Commission Regulation (EU) 2015/1933 of 27 October 2015 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels for polycyclic aromatic hydrocarbons in cocoa fibre, banana chips, food supplements, dried herbs and dried spices

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 8.12.2016

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.12.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 1881/2006 som inneholder grenseverdier for visse forurensende stoffer i mat, blant annet polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Polysykliske aromatiske hydrokarboner er en stoffgruppe med flere såkalte gentoksiske karsinogener (kan gi kreft ved å skade arvematerialet). PAH dannes gjennom ulike industrielle prosesser og finnes i maten som tradisjonelle miljøgifter, men også som et resultat av behandlingen/produksjonen av næringsmidler (for eksempel røyking og tørking). Grenseverdiene er gitt som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren (BaP), chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene i tillegg til en verdi for BaP alene. Verdiene skal være helsemessig trygge og så lave som mulig (ALARA) ut fra god produksjons-, landbruks- og fiskeripraksis.

Rettsakten gir grenseverdier for PAH i produkter som ikke har slike i dag. Kakaofiber framstilles av skallet på kakaobønner og kan derfor inneholde større mengder PAH enn de delene som brukes i framstillingen av sjokolade og andre kakaoprodukter. Kakaofiber benyttes gjerne som en ingrediens i fiberrike produkter med lavt kaloriinnhold. Det er ansett som formålstjenlig å gi kakaofiber og kakaofiberbaserte produkter egne, noe høyere grenseverdier enn de som allerede gjelder for kakao. Bananchips selges som knask eller som en ingrediens i bl.a. frokostblandinger. De høye nivåene av PAH som er påvist i bananchips, er sannsynligvis knyttet til friteringsoljen. Grenseverdiene settes derfor på de samme nivåene som for kokosolje. Forekomstdataene for bananchips er så begrensete at grenseverdiene skal revideres innen to år. Det rapporteres jevnlig om funn av høye PAH-nivåer i visse typer kosttilskudd. Det er særlig plantebaserte produkter som blir forurenset gjennom ulike tørkeprosesser. Forurensningen kan reduseres betraktelig ved god produksjonspraksis. Det settes derfor grenseverdier også for denne produktgruppa - inkludert kosttilskudd basert på spirulina, propolis og dronninggelé. Også for tørkete urter og kryddere fører dårlig kontrollerte tørkeprosesser til en uakseptabel PAH-forurensning. Disse næringsmidlene får de samme grenseverdiene som kosttilskuddene. Krydder av røykt paprika og kardemomme er tradisjonelle produkter som unntas fra disse kravene. De nye grenseverdiene skal gjelde fra 1. april 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1881/2006, som denne rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører ingen vesentlige økonomiske aller administrative konsekvenser. Rettsakten innebærer flere krav for produktene den gjelder, noe som både myndighetene og virksomhetene må ta hensyn til i arbeidet sitt. Få av produktene produseres i Norge, så det er først og fremst ved import at virksomhetene må ta kravene med i kvalitetssystemene sine. Myndighetene må sikre at grenseverdiene overholdes i sitt tilsynsarbeid.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
PAH-nivåene som fastsettes i denne rettsakten utgjør i de fleste tilfellene en lav helserisiko pga. det begrensete inntaket av disse typene produkter, men de oppstår like fullt ofte som følge av dårlig produksjonspraksis. Nivåene bør være så lave som mulig for denne typen stoffer i mat. Mattilsynets generelle holdning er at det er viktig å arbeide for å endre dårlig produksjonspraksis, noe disse grenseverdiene bidrar til. Det er utviklet flere veiledningsdokumenter for hvordan mat kan røykes og tørkes uten å tilføres helseskadelige mengder PAH, for eksempel en "Code of Practice" i Codex Alimentaruis. Rettsakten er relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
27.10.2015
Anvendelsesdato i EU
01.04.2016

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 87, 20.12.2018, p. 225-227
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.10.2016
Vedtatt i EØS-komiteen
02.12.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
03.12.2016
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
03.12.2016

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
05.12.2016
Anvendes fra i Norge
05.12.2016

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32015R1933
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro