Maksimum grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser for visse produkter

Tittel

Kommisjonsforordning (EU) 2016/156 av 18. januar 2016 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for boskalid, klotianidin, tiametoksam, folpet og tolklofos-metyl i eller på visse produkter

Commission Regulation (EU) 2016/156 of 18 January 2016 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for boscalid, clothianidin, thiamethoxam, folpet and tolclofos-methyl in or on certain products

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 15.2.2017

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av boskalid, klotianidin, tiametoksam, folpet og tolklofos-metyl i og på visse produkter.

Europakommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for boskalid, klotianidin, tiametoksam, folpet og tolklofos-metyl og produkttyper etter artikkel 12 til til forordningen. (EF) 396/2005. De nye grenseverdiene for boskalid, klotianidin, tiametoksam, folpet og tolklofos-metyl er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av den faste komiteen for planter, dyr, mat og fôr, seksjon for plantevernmiddelrester (SCFCAHPR). De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.

Rettsakten er under behandling i EØS landene. Rettsaktene tas inn i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS komiteen.

Av disse plantevernmidlene er boskalid og tolklofos-metyl godkjent for bruk i Norge.

Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.

EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;

• Boskalid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3799 . Selv om EFSA ikke identifiserte åpenbar risiko for forbrukerne, ble det påpekt mangler. De pekte på at boskalid kan akkumuleres i avlinger hvor vekstskifte brukes. Med bakgrunn i EFSAs vurdering, er flere MRLer justert. Til de justerte MRLene er det knyttet merknad hvor det blir gitt to års frist til å komme med oppfølgende data. I Norge er stoffet tillatt brukt til flere type produksjoner (ulike typer bær, grønnsaker, bønner, erter og salater).

• Klotianidin; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3918 . Selv om EFSA ikke identifiserte risiko for forbrukerne, ble det påpekt regulatoriske mangler. Det er derfor knyttet merknad til de fleste MRLene hvor det blir gitt to års frist til å komme med oppfølgende data. MRL er gitt ved Limit of quatification (LOQ) for mange produkter, og for svært mange produkter er MRL senket. Det er knyttet spørsmål til bruk av klotianidin i forbindelse med biedød. I fjor bekreftet EFSA at det er knyttet risiko for bier når produktet sprøytes på bladene.

• Tiametoksam; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3918 . I tillegg til å være et aktivt stoff er klotianidin også et derivat av tiametoksam. Det er samme vurderinger som ligger til grunn for tiametoksam som for klotianidin. Også for dette stoffet er MRL gitt ved LOQ for mange produkter, og for svært mange produkter er MRL senket.

• Folpet; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3700 . Restdefinisjon er summen av kaptan og folpet. Selv om EFSA ikke identifiserte risiko for forbrukerne, ble det påpekt regulatoriske mangler. Det er derfor knyttet merknad til de flere MRLene hvor det blir gitt to års frist til å legge fram oppfølgende data. Etter revurdering er LOQ satt til 0,03 mg/kg. Videre er det flere MRLer som er senket, men det er også enkelte produkter hvor MRL er hevet.

• Tolklofos-metyl, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3920 . MRLene er revurdert. Bestemmelsesgrensen for stoffet er redusert fra 0,02mg/kg til 0,01 mg/kg. For enkelte produkter er MRL oppretthold eller senket. For disse produktene påpekte EFSA noen regulatoriske mangler, som de ikke identifiserte risiko for forbrukerne, og som det nå er knyttet merknader til. Merknadene sier at det blir gitt to års frist til å legge fram oppfølgende data der det er påkrevet.

For at medlemslandene og eksportland skal ha mulighet til å tilpasse seg endringene i regelverket, er det gitt en overgangsperiode. Rettsakten trer i kraft 26. august 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivået hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det er knyttet spørsmål til bruk av klotianidin og tiametoksam i forbindelse med biedød. I fjor bekreftet EFSA at det er knyttet risiko for bier når produktet sprøytes på bladene. Disse forholdene har blitt vurdert når MRL-ene er fastsatt.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.sel...

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
I høringsbrev er rettsakten omtalt som "Kommisjonsforordningen (EU) …/…. av XX4 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for boskalid, klotianidin, tiametoksam, folpet og tolklofos-metyl i og på visse næringsmidler og fôrvarer."

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
22.09.2015
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
18.01.2016
Anvendelsesdato i EU
26.08.2016

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 10, 7.2.2019, p. 303-346
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
15.12.2016
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
04.02.2017
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
04.02.2017

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
07.02.2017
Anvendes fra i Norge
07.02.2017

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32016R0156
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro