Opphavsrett i det digitale indre marked

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om opphavsrett i det digitale indre marked

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council on copyright in the Digital Single Market

Del av:

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 14.6.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.11.2017)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen fremla 14. september 2016 et forslag til direktiv om opphavsrett i det digitale indre marked. Forslaget har som formål å gjennomføre en ytterligere harmonisering av lovgivningen om opphavsrett og nærstående rettigheter i det indre marked, særlig når det gjelder digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold. Forslaget inneholder bl.a. nye avgrensningsregler for undervisningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og kulturarvinstitusjoner som bibliotek og museer. Forslaget inneholder også regler om tvisteløsning for tilbydere av på-forespørseltjenester, nye rettigheter for utgivere av nyhetspublikasjoner, regler om forholdet mellom tilbydere av informasjonssamfunnstjenester og rettighetshavere og regler som skal sikre rimelig vederlag til opphavsmenn og utøvende kunstnere.

Bakgrunnen for forslaget er Kommisjonens strategi for det digitale indre marked ("DSM"-strategien (KOM(2015) 192) av 6. mai 2016, der det foreslås en rekke tiltak for å skape et indre digitalt marked for digitalt innhold og digitale tjenester. Det varsles i strategien bl.a. en reform av reglene om opphavsrett. I desember 2015 ble forslag til forordning om portabilitet (KOM(2015) 627) lansert som det første forslaget til ny opphavsrettsregulering, samtidig med Kommisjonens meddelelse "Towards a modern, more European copyright framework" (KOM(2015) 626). I meddelelsen redegjøres det nærmere for Kommisjonens forslag på opphavsrettsområdet. Direktivforslaget om opphavsrett i det digitale indre marked ble offentliggjort 14. september 2016 som en del av en større "opphavsrettspakke" bestående av ytterligere tre forslag til nye rettsakter: forslag til forordning om kringkastingsselskapers nettoverføringer og videresending av radio- og TV-programmer (KOM(2016) 594) samt forslag til direktiv og forordning om gjennomføring av Marrakech-traktaten om tilgang til verk for syns- og lesehemmede (KOM(2016) 596 og KOM(2016) 595).

Direktivet om opphavsrett i det digitale indre marked har 24 artikler.

Artikkel 1 fastsetter direktivets formål og virkeområde. Det fremgår av bestemmelsen at direktivet har som formål å gjennomføre en ytterligere harmonisering av EUs lovgivning om opphavsrett og nærstående rettigheter innenfor rammene av det indre marked, særlig med hensyn til digital bruk.

Artikkel 2 inneholder direktivets definisjoner. I artikkelen defineres begrepene "forskningsinstitusjoner", "tekst- og datautvinning", "kulturarvsinstitusjon" og "nyhetspublikasjon".

Artiklene 3-6 inneholder nye unntak fra den opphavsrettslige enerett. Artikkel 3 omfatter tekst- og datautvinning til forskningsformål. Det skal innføres et unntak fra eneretten for eksemplarfremstilling og uttrekk av verk utført av forskningsinstitusjoner. Vilkåret er at institusjonen har lovlig tilgang til åndsverk eller annet materiale og det er et forskningsformål som nødvendiggjør tekst- og datautvinning.

I artikkel 4 er det en bestemmelse om bruk av verk og annet materiale i digitale og grensekryssende undervisningsaktiviteter. Det foreslås at medlemsstatene skal innføre et unntak fra eneretten (eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring) for å tillate digital bruk av verk og annet materiale til illustrasjonsformål i undervisning. Formålet skal være ikke-kommersielt.

Vilkåret etter forslaget er at bruken skal skje på stedet i en undervisningsinstitusjon eller via et sikkert elektronisk nettverk som kun er tilgjengelig for undervisningsinstitusjonens elever, studenter og undervisningspersonale. Det er videre et vilkår at kilde oppgis, såfremt dette ikke viser seg umulig. Etter forslaget kan medlemsstatene begrense anvendelsen av unntaket der det finnes adekvate lisensordninger som dekker bruksområdet lett tilgjengelig i markedet, og disse ordningen gjøres godt kjent for undervisningsinstitusjonene.

Bruk av verk etter bestemmelsen skal anses å kun ha skjedd i den medlemsstat som undervisningsinstitusjonen er etablert (selv om bruken altså kan skje over landegrensene). Medlemsstatene kan også velge å gi rimelig kompensasjon til rettighetshaverne for eventuell skade som påføres rettighetshaverne på grunn av bruken.

Artikkel 5 gjelder bevaring av kulturarv. Medlemsstatene skal innføre et unntak til eneretten til eksemplarfremstilling slik at kulturarvinstitusjoner til bevaringsformål skal kunne fremstille kopier av alle former for verk og arbeider som er permanent i deres samlinger. Artikkel 6 fastsetter at unntakene i artiklene 3-6 er underlagt visse av de samme reglene i direktiv 2001/29/EF som de andre opphavsrettslige unntakene.

Artiklene 7-9 inneholder regler om verk som ikke lenger er i handelen (out-of-commerce). Reglene gir anvisning på en form for avtalelisensordning som kulturarvsinstitusjoner kan benytte for klarering av slike verk. Dette betyr at dersom det inngås en avtale med en representativ kollektiv forvaltningsorganisasjon, blir avtalen utvidet til også å gjelde de rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjonen. Bestemmelsene inneholder visse krav til den kollektive forvaltningsorganisasjonen og regler om hvordan ordningen skal fungere i praksis. Under visse vilkår åpnes det i artikkel 8 også for grensekryssende bruk av slike verk. Etter artikkel 9 skal medlemsstatene sikre løpende dialog mellom rettighetshavere og brukere om denne bruken.

Artikkel 10 forplikter medlemsstatene til å etablere en forhandlingsordning som kan bistå når rettighetshavere og brukere ikke blir enige om avtaler om rettigheter til på-forespørselbruk av audiovisuelle verk. Dette uavhengige organet skal yte bistand i forbindelse med forhandlingene om slike rettigheter og bidra til avtaleinngåelser.

Artikkel 11 inneholder bestemmelser om nye eneretter for utgivere av nyhetspublikasjoner. Utgiveres rett gjelder digital bruk, og vernetiden varer i 20 år etter utgivelsen av nyhetspublikasjonen.

Artikkel 12 har bestemmelser om at også utgiverne kan få ta del i eventuelle ordninger som medlemsstatene har om rimelig kompensasjon for opphavsrettslige unntaksregler.

Artikkel 13 pålegger tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som lagrer og gir tilgang til store mengder brukeropplastet verk og arbeider å samarbeide med rettighetshaverne for å hindre ulovlig bruk. Tilbyderne pålegges også visse informasjonsplikter, samt at det innføres klageprosedyrer. Medlemsstatene skal fremme dialogen mellom tilbyderne og rettighetshaverne.

Artiklene 14-16 inneholder regler om rimelig vederlag til opphavsmenn og utøvende kunstnere. Artikkel 14 har en pålegger erververe av rettigheter en forpliktelse til regelmessig å gi opplysninger til opphavsmannen eller den utøvende kunstneren om bruken av verket eller arbeidet. Artikkel 15 er en bestemmelse om reforhandling av kontrakter. Etter bestemmelsen skal opphavsmannen eller den utøvende kunstneren sikres et ytterligere vederlag dersom det viser seg at det opprinnelige vederlaget var urimelig lavt sammenlignet med de inntekter verket eller arbeidet genererer. Tvister vedrørende artiklene 14 og 15 skal etter artikkel 16 kunne forelegges en frivillig alternativ tvisteløsningsordning.

Artiklene 17-24 inneholder avsluttende bestemmelser. Artikkel 17 fastsetter enkelte endringer i direktiv 96/9/EF (databasedirektivet) og direktiv 2001/29/EF (opphavsrettsdirektivet). Etter artikkel 21 skal medlemsstatene gjennomføre direktivet 12 måneder etter at direktivet har trådt i kraft.

Merknader
Det er lagt opp til at forslaget skal vedtas med hjemmel i TFEU artikkel 114.

Rettslige konsekvenser
Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen vil det være nødvendig med enkelte endringer i norsk lovgivning, fortrinnsvis i åndsverkloven. Det er foreløpig usikkert hvor omfattende endringer som vil bli nødvendig, da dette avhenger av den endelige utformingen av forslagets bestemmelser.

Det foreliggende forslaget inneholder bestemmelser på flere forskjellige områder. I Norge er det i gjeldende rett en del regulering som helt eller delvis antas å oppfylle kravene i forslaget. Adgang til tekst- og datautvinning (artikkel 2) dekkes i stor grad av forskrift til åndsverkloven § 1-4, hvor det oppstilles en adgang for undervisnings- og forskingsinstitusjoner til å fremstille eksemplar for forskningsformål. Når det gjelder utnyttelse av verk og andre frembringelser i digital og grenseoverskridende undervisning (artikkel 4), dekkes dette i dag i noe grad av en avtalelisensbestemmelse. Videre er de en del av kravene i forslaget til unntak for eksemplarfremstilling for å bevare kulturarven (artikkel 5) i tråd med bestemmelsen i forskrift til åndsverkloven § 1-3. Når det gjelder forslagene som omhandler verk som ikke lenger er i handelen (artikkel 7 og 8) kan dette, i alle fall når det gjelder bruk innenfor Norges grenser, dekkes av den generelle avtalelisensbestemmelsen i åndsverkloven § 36 andre ledd. Dersom direktivet vedtas, må det foretas en nærmere vurdering om det er behov for endringer i ovennevnte bestemmelser.

Artikkel 15 gir en rett til å kreve reforhandling av inngåtte avtaler (avtalejustering), bl.a. som følge av etterfølgende forhold. Det finnes i dag ingen tilsvarende bestemmelse i åndsverkloven, men i avtaleloven § 36 er en alminnelig lempingsregel som etter en foreløpig vurdering antas til dels å dekke kravet i artikkelen.

For øvrige bestemmelser i direktivforslaget, bl.a. ny enerett for nyhetspublikasjoner (artiklene 11 og 12) og informasjonspliktene i forbindelse med utnyttelsen (artikkel 14), finnes det ikke tilsvarende i gjeldende norsk lovgivning. Det samme gjelder de bestemmelsene som pålegger forpliktelser for offentlige myndigheter (artikkel 9, 10 og 13). Dersom forslaget blir vedtatt, vil det derfor kunne bli nødvendig med lovendringer på disse områdene.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at direktivet ikke får vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Forslaget inneholder enkelte mindre forpliktelser for myndighetene, bl.a. å sikre dialog mellom rettighetshavere og brukere (artikkel 9), etablere forhandlingsordning om på-forespørselbruk av audiovisuelle verk (artikkel 10), legge til rette for dialog mellom tilbydere av informasjonssamfunnstjenester og rettighetshavere (artikkel 13) og etablering av en frivillig alternativ tvisteløsningsmekanisme om knyttet til bestemmelsene om rett til informasjon og reforhandling (artikkel 16). Det antas imidlertid ikke at disse forpliktelsene vil innebære vesentlig ressursbruk. For øvrig vil håndhevelse av reglene skje gjennom alminnelige domstoler.

For opphavsmenn og utøvende kunstnere til verk og arbeider tilsier det begrensede virkeområdet og omfanget av de nye unntaksbestemmelsene at dette kun vil få minimale økonomiske konsekvenser.

Forslaget vil kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som omhandles av artikkel 13. Foreløpig er det imidlertid noe usikkert hvilke tiltak som bestemmelsen faktisk pålegger.

Informasjonsforpliktelsene og retten til å kreve reforhandling av inngåtte avtaler etter forslagene om rimelig vederlag i artikkel 14 og 15 antas å kunne medføre vesentlige kostnader for erververe av rettigheter. Disse bestemmelsene kan også føre til at det opprinnelige vederlaget til rettighetshaverne reduseres, siden erververen ved fastsettelsen må ta hensyn til at vederlaget senere vil kunne økes.

For forsknings- og undervisningsinstitusjoner, kulturarvinstitusjoner samt andre brukere av åndsverk vil forslaget kunne ha positive konsekvenser, da forslaget vil kunne føre til enklere tilgang til digitale åndsverk og arbeider. Økt adgang til grensekryssende bruk vil også være positivt for brukerne.

Sakkyndige instansers merknader
Saken er blitt løpende omtalt og vil bli endelig behandlet i spesialutvalget høsten 2017.

Kulturdepartementet gjennomførte 11. oktober 2016 en høring av direktivforslaget hos berørte instanser. Høringsfristen var 7. november 2016. Høringssvarene er sprikende. En rekke rettighetshaverorganisasjoner er kritiske til deler av forslagene, som de mener går for langt i å gripe inn i opphavers enerett etter gjeldende direktiver.

Vurdering
Forslaget vurderes foreløpig som EØS-relevant og akseptabelt. Overordnet er forslaget i tråd med gjeldende politikk om tilgang til digitale tjenester. Det antas ikke behov for spesielle tilpasningstekster.

Kulturdepartementet støtter det overordnede formålet om enklere klarering av digital og grensekryssende bruk, og er enig i at dette må løses ved hjelp av nye EØS-regler.

Kulturdepartementet er positiv til at avtalelisens lanseres som løsningsmodell for verk som er ute av handelen. Det er imidlertid viktig at nye regler ikke må få innvirkning på allerede etablerte ordninger.

Status
Kommisjonens forslag er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Det er ventet at direktivet kan bli vedtatt i 2018.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Kulturdepartementet
Informasjon fra departementet
Høring
Høring publisert
11.10.2016
Høringsfrist
07.11.2016
Annen informasjon