I vedlegg I er det utarbeidet en liste over 70 rettsakter som er omfattet av forordningens virkeområde. Hvis det i noen av disse rettsaktene finnes regler om det samme som i den nye forordningen, er det de spesielle reglene som går foran, dvs. lex specialis-prinsippet kommer til anvendelse. Bestemmelsene i kapittel VII om varer som kommer fra tredjeland, gjelder alle varer omfattet av harmonisert regelverk, dersom det ikke er gitt andre mer spesifikke bestemmelser om det samme som reguleres i dette kapitlet.

De viktigste innholdsmessige endringene sammenlignet med forordning (EF) 765/2008 er følgende:

• Online-salg fremheves eksplisitt og det fremgår at tilsyn med varer som selges på denne måten må likestilles med tilsyn med varer som selges på tradisjonell måte.

• Tydelige krav til hvilken undersøkelses- og håndhevingsmyndighet de nasjonale tilsynsmyndighetene skal gis for å drive tilsynsvirksomhet og hvilke tiltak de skal iverksette.

• Det stilles krav til samarbeid mellom tilsynsmyndigheter, også over landegrensene.

• Krav om etablering av et nasjonalt kontaktpunkt for tilsyn med varer.

• Krav til at det skal finnes en ansvarlig markedsaktør i det indre marked for omsetning av varer underlagt krav i 18 spesifikke rettsakter.

• Tydeliggjøring av forordningens virkeområdet ved at det i et vedlegg til forordningen er opplistet 70 rettsakter som den gjelder for.

• Økt bruk av ICSMS (Information and Communication System for Market Surveillance) som verktøy for meldinger og kommunikasjon.

• Flere nye definisjoner, bl.a. av distribusjonstjenester og av risiko.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen må gjennomføres i EØS-vareloven, hvor forordning (EF) 765/2008 nå er gjennomført. Forordning 2019/1020 inneholder hjemler til å gi implementeringsrettsakter. Det bør derfor fastsettes forskriftshjemler i EØS-vareloven til å gi forskrifter som gjennomføre disse.

Det må gjøres en vurdering av hvor stort behov det er for endringer i norsk regelverk ut over selve gjennomføringen av forrodningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil innebære økonomiske og administrative konsekvenser for offentlig forvaltning, blant annet med hensyn til organisering.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for indre marked, der alle departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Utkastet vurderes som EØS relevant og det må vurderes nærmere om det er behov for tilpasning.

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Hoveddelen av forordningen skal anvendes i EU fra 16. juli 2021. Bestemmelsene om det nye nettverket som skal opprettes på europeisk nivå skal anvendes fra 1. januar 2021.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.