Pakkereisedirektivet (revisjon)

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2302 av 25. november 2015 om pakkereiser og assisterte reisearrangement og som endrer forordning (EF) nr. 2006/2004 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU og opphever rådsdirektiv 90/314/EØS

Directive (EU) 2015/2302 of the European Parliament and of the Council of 25 November 2015 on package travel and linked travel arrangements, amending Regulation (EC) No 2006/2004 and Directive 2011/83/EU of the European Parliament and of the Council and repealing Council Directive 90/314/EEC

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 22.9.2017 om innlemmelse i EØS-avtalen

EØS-komiteen gjorde 22. september vedtak om innlemmelse av EUs reviderte pakke­reise­direktiv i EØS-avtalen. Direktivet klargjør og oppdaterer eksisterende direktiver som følge av den faktiske og rettslige utviklingen, blant annet ved å styrke beskyttelsen av forbrukere som bestiller reiser, hotell og leiebil på nettet. Gjennomføring av direktivet krever lovendring i Norge og innlemmelsen i EØS-avtalen krever derfor Stortingets samtykke.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.9.2017)

Sammendrag av innhold
EU vedtok 25. november 2015 nytt direktiv om pakkereiser. Formålet er å oppdatere tidligere pakkereisedirektiv fra 1990 og tilpasse regelverket til utviklingen på reisemarkedet. Nytt direktiv opphever direktivet fra 1990, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved lov av 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven). Folk bestiller i stigende grad skreddersydde pakker på nettet, enten hos et enkelt selskap eller hos flere selskaper som er bundet sammen på ulike måter. Det nye direktivet skal imøtekomme forbrukernes og næringslivets behov i en digital hverdag og sikre høy grad av forbrukerbeskyttelse. Direktivet er, til forskjell fra 1990-direktivet, i utgangspunktet totalharmonisert. Det åpnes likevel for at landene kan videreføre enkelte særregler.

1990-direktivet definerer pakkereise blant annet som et på forhånd tilrettelagt arrangement som blir solgt eller markedsført til en samlet pris. Det nye direktivet utvider beskyttelsen fra tradisjonelle pakkereiser til å omfatte kombinasjoner av ulike reisetjenester som den reisende setter sammen selv, når de selges på nett. Dette gjelder blant annet kjøp av reisetjenester fra forskjellige næringsdrivende gjennom lenkede bestillingsprosesser på internett, der den reisendes navn, e-postadresse og betalingsopplysninger overføres fra den næringsdrivende som den første avtalen inngås med, til en eller flere andre næringsdrivende, og avtalen med en av de sistnevnte næringsdrivende inngås senest 24 timer etter at bestillingen av den første reisetjenesten er bekreftet.

Det nye direktivet introduserer et nytt begrep "sammensatte reisearrangementer" (eng. linked travel arrangements") som ikke er pakkereiser, men som ligger nært opp til pakkereisebegrepet. Et sammensatt reisearrangement foreligger når den reisende suksessivt inngår separate avtaler om reisetjenester med forskjellige næringsdrivende der inngåelsen av den siste avtalen skjer senest 24 timer etter inngåelsen av den første avtalen, og den næringsdrivende som den reisende først har inngått avtale med har formidlet kjøp av den eller de øvrige reisetjenestene. Den næringsdrivende som formidler det sammensatte reisearrangementet skal i disse tilfellene ha plikt til å stille sikkerhet til dekning av mottatt beløp i tilfelle insolvens medfører at tjenesten ikke blir levert. Dersom nevnte næringsdrivende er den part som er ansvarlig for passasjertransporten, skal sikkerheten også omfatte hjemtransport av den reisende.

Andre endringer i forhold til 1990-direktivet er blant annet reglene om rett til avbestilling, utvidet krav til informasjon før reise inngås, justerte bestemmelser om prisendringer og overdragelse av reisen, og presisering av hvem som har ansvar for oppfyllelse av kontrakten. Det gis adgang til å innføre angrerett.

Direktivet omfatter også reisende som er næringslivskunder. I motsetning til 1990-direktivet, gjelder ikke dette dersom pakkereisen kjøpes på grunnlag av en rammeavtale om organisering av forretningsreiser.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Direktivet er hjemlet i EU-traktatens art. 114.

Gjennomføringen av direktivet vil medføre behov for endringer i pakkereiseloven og forskrifter til loven. Rettsakten grupperes i Gruppe 1. (Rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Det vil bli tatt forbehold om Stortingets samtykke, jf. Art 103, fordi gjennomføring av rettsakten krever lovendring.

Norge har på flere punkter benyttet muligheten i 1990-direktivet til å styrke forbrukerbeskyttelsen utover minimumskravene i direktivet.

Norge endret i 2007 definisjonen av pakkereiser ved å fjerne ordene "på forhånd tilrettelagt", slik at pakkereiseloven i større grad enn 1990-direktivet omfatter reiser som kunden ”pakker” selv. Det nye direktivet medfører kun behov for mindre endringer når det gjelder hvilke reiser som skal anses som pakkereiser. Flere reiser enn i dag vil imidlertid bli omfattet av reisegarantiordningen, ved at reisegarantien også skal gjelde for sammensatte reisearrangementer. Reisegaranti for sammensatte reisearrangementer vil imidlertid fange opp reiser som i det vesentlige ligner på pakkereiser, som det skal stilles reisegaranti for etter gjeldende rett. Utvidelsen anses derfor ikke å være av stor betydning.

I Norge er "seat only”, typisk kjøp av kun flyreisedelen av en charterreise, omfattet av reisegarantiordningen. Det antas at dette kan videreføres, fordi slike avtaler faller utenfor direktivets virkeområde.

Etter den norske pakkereiseloven har både arrangør og formidler ansvar for oppfyllelse av avtalen med kunden. Etter direktivet vil arrangøren ha hovedansvaret. Medlemsstatene kan imidlertid velge å opprettholde bestemmelser om at også formidleren er ansvarlig.

Forslag til gjennomføring av direktivet ble sendt på høring av Barne- og likestillingsdepartementet 30. juni 2017, med frist 15. september 2017. Høringsnotatet finnes på lenken:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-gjennomfor...

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av direktivet vil medføre at flere næringsdrivende må stille reisegaranti. Utvidet antall medlemmer vil medføre økt arbeidsmengde for Reisegarantifondet hva gjelder kontroll og oppfølging av medlemmene. Ettersom utvidelsen i medlemsmassen betyr flere innbetalinger i form av årsgebyr, antas ikke dette å få økonomiske konsekvenser av betydning for verken det offentlige eller for Reisegarantifondet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker som anser den som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Vurderingen av direktivet er positiv. Det gir høy grad av forbrukerbeskyttelse, samtidig som næringens behov for like konkurransevilkår ivaretas. Reisemarkedet er en utpreget internasjonal bransje, og felles regler i Europa på dette området er derfor ønskelig. Forslagene til endringer i definisjonene av pakkereiser vil gi bedre beskyttelse for reisende sammenlignet med 1990-direktivet. Innføring av reisegaranti for sammensatte reisearrangementer vil sannsynligvis medføre at flere reisende dekkes av reisegarantiordningen. Det vil også skape likere konkurransevilkår for næringsdrivende i samme marked. Også næringsdrivende som selger reiser som ikke omfattes av pakkereiser i vanlig språkbruk, kan få plikt til å stille sikkerhet i tilfelle insolvens skulle oppstå.

Direktivet har vært forelagt Spesialutvalget for forbrukersaker som anser direktivet som EØS-relevant og akseptabelt.

Status

Prosessen i EU

EU-kommisjonen la 9. juli 2013 fram forslag til nytt direktiv om pakkereiser (KOM(2013)512). Rådet og Europaparlamentet kunngjorde 5. mai 2015 at de har kommet til enighet om nytt pakkereisedirektiv.

Europaparlamentet bekreftet 27. oktober 2015 et kompromiss med Rådet om en revisjon av direktivet. Direktivet ble vedtatt 25. november 2015, og publisert 11. desember 2015. Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er 1. januar 2018, med frist for ikrafttredelse 1. juli 2018.

EU-kommisjonen har tatt initiativ til å etablere en ekspertgruppe for å diskutere gjennomføring av direktivet i medlemslandene. Ekspertgruppen har hatt fem møter (25.02.2016, 13.06.2016, 25.10.2016, 16.02.2017 og 18.05.2017). Barne- og likestillingsdepartementet har deltatt fra Norge.

Prosessen i Norge og EØS

Med sikte på en mulig felles EFTA-uttalelse og/eller norske innspill til prosessen med direktivet i EU-organene, ble Kommisjonens forslag til direktiv 22. juli 2013 sendt på høring i Norge med frist 31. august 2013. Høringssaken finnes på lenken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/hoyringar/hoeringsdok/2013/hori...

Høringsinstansenes syn på direktivforslaget var blandet. Forbrukerombudet og Reisegarantifondet var i utgangspunktet positive til forslaget, mens Forbrukerrådet var kritisk. Forbrukersiden ønsket at direktivet ble minimumsharmonisert, slik at Norge kunne beholde et sterkere forbrukervern på enkelte punkter. På næringssiden fokuserte Virke Reise Utland på viktigheten av totalharmonisering, og at norske aktører får like konkurransevilkår som utenlandske konkurrenter. NHO Reiseliv var kritisk til utvidelse av pakkereisebegrepet.

Det ble avgitt en felles EFTA-uttalelse av 26. februar 2014, http://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/... .

Det endelige direktivet synes å ha tatt hensyn til enkelte av de norske bekymringer, blant annet når det gjelder formidleransvar, ved at direktivet gir medlemsstatene adgang til å ilegge formidleren et ansvar for gjennomføringen av pakkereisen på lik linje med arrangøren.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
09.07.2013
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
25.11.2015
Gjennomføringsfrist i EU
01.01.2018
Anvendelsesdato i EU
01.07.2018
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
03.05.2017
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling

Norge, Island og Liechtenstein

Annen informasjon (EFTA/EØS)