Radiodirektivet

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/53/EU av 16. april 2014 om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om tilgjengeliggjøring på markedet av radioutstyr og om oppheving av direktiv 1999/5/EF

Directive 2014/53/EU of the European Parliament and of the Council of 16 April 2014 on the harmonisation of the laws of the Member States relating to the making available on the market of radio equipment and repealing Directive 1999/5/EC

Siste nytt

Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 13.11.2018

Radiodirektivet skal blant annet fremme bruk felles ladere for mobilt elektronisk utstyr. Det vil imidlertid være opp til Kommisjonen å vedta detaljerte gjennomføringsbestemmelser, for eksempel om nøyaktig hva slags type utstyr dette skal gjelde.

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 01.07.2014)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2014/53/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om markedsføring av radioutstyr (Radiodirektivet) ble vedtatt 16. april 2014. Direktivet erstatter direktiv 1999/5/EC, radio- og teleterminaldirektivet (R&TTE-direktivet). Det nye radiodirektivet er i tråd med varepakkens forordning 765/2008 som fastsetter retningslinjer for akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter, og beslutning 768/2008 som fastsetter retningslinjer for utarbeidelse av nytt eller revidert regelverk som harmoniserer vilkårene for markedsføring av varer.

De overordnede formålene til det nye radiodirektivet er å forbedre nivået av samsvar for produktene som faller innunder regelverket, samt å øke tilliten til regelverket for alle interessenter. Herunder skal direktivet klargjøre og forenkle regelverket på området. Direktivet gir regler om hvordan utstyr skal være konstruert, produsert og dokumentert, regler for CE-merking og prosedyrer for samsvarsvurdering og involvering av teknisk kontrollorgan. Videre stilles det krav til importør og forhandler. Direktivet gir også regler for akkreditering, utpeking og notifisering av teknisk kontrollorgan, og om myndighetenes ansvar og forpliktelser i denne forbindelse.

R&TTE-direktivet fastsetter regler for produksjon, import og markedsføring av både radio- og teleterminalutstyr. Det er gjort endringer i virkeområdet i forhold til dette direktivet som innebærer at teleterminalutstyr ikke er dekket av det nye direktivet. Denne type utstyr faller nå innunder Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU av 26. februar 2014 om harmonisering av bestemmelsene om elektromagnetisk kompatibilitet.

Videre er det gjort en endring som innebærer at kringkastingsmottakere er dekket av direktivet, dette i motsetning til R&TTE-direktivet hvor denne typen utstyr var unntatt, jf. R&TTE-direktivets Annex 1.

Virkeområdet er også endret ved at det er gjort ytterligere ett unntak for utstyr som faller utenfor direktivet, jf. artikkel 1, sammenliknet med unntakene i R&TTE-direktivet. Dette gjelder Annex I, punkt 4 "Custom-built evaluation kits destined for professionals to be used solely at research and development facilities for such purposes".

Artikkel 3(3) a gir krav om at enkelte typer radioutstyr skal være konstruert på en slik måte at det er mulig å bruke tilbehør som er standard utformet, for eksempel ladere. Kommisjonen kan med hjemmel i artikkel 3(3) annet ledd, jf. artikkel 44, gi bestemmelser om hva slags utstyr dette skal gjelde for.

Artikkel 3(3) g hjemler adgangen for å sikre at kombinasjonen av programvare og maskinvare er kompatible og er i samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Artikkel 4 hjemler at det skal være adgang til å treffe tiltak for å unngå at det regulatoriske kravet i artikkel 3(3)g skaper hindringer for konkurranse i markedet for tredjeparts programvare.

Direktivet innfører registreringsplikt for bestemte utstyrskategorier i et sentralt system, jf. artikkel 5. Registreringsplikten trer i kraft 12. juni 2018 og vil gjelde utstyr som viser et lavt nivå av samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet, jf. artikkel 3, og som Kommisjonen spesifikt utpeker. Slikt utstyr vil få tildelt et spesielt registreringsnummer som utstyret skal merkes med.

Artikkel 7 klargjør forholdet mellom gjeldende regelverk og nasjonal lovgivning vedrørende bruk av radiospektrum.

I tillegg til disse endringene innebærer det nye direktivet endrede administrative forpliktelser. Eksempel på dette er at enkelte krav relatert til CE-merkingen er fjernet, hvilket innebærer en reduksjon i de administrative forpliktelsene. For eksempel er utstyrsklassesymbolet fjernet. I denne forbindelse er det gitt nye krav i artikkel 10(8) om at det med utstyr skal følge med informasjon om hvilke frekvensbånd utstyret sender i og hvilken utgangseffekt utstyret sender med i disse frekvensbåndene.

Prosedyrer for implementering og delegert myndighet følger av artikkel 44 og artikkel 45. Artikkel 45 er ny, og beskriver kommisjonens kompetanse til å fatte beslutninger etter reglene i artikkel 2(2), 3(3), 4(2) og 5(2). Prosedyren er endret i forhold til gjeldende prosedyre som er hjemlet i R&TTE-direktivet artiklene 13–15.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for reguleringen er TFEU artikkel 26 og artikkel 114. Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 8-1, jf. forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-forskriften) er gjeldende norsk regelverk på området. Det nye direktivet er en oppdatering av gjeldende regulering og en alminnelig del av prinsippet om fri flyt av varer i EØS. Direktivet er også et av flere direktiv som skal bringes i samsvar med varepakken. De materielle endringene vurderes ikke å være politisk kontroversielle.

Rettslige konsekvenser
Som følge av endret virkeområde, og nye og endrede krav i radiodirektivet, må gjeldende R&TTE-forskrift endres.

Videre vises det til at definisjonen av radioutstyr i ekomloven § 1-5 nr. 9 ikke samsvarer med radiodirektivets definisjon. Denne må endres for å sikre samsvar mellom lov og forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Et av hensynene bak det nye forslaget er å forenkle prosessene for markedsaktørene. Presumtivt kan man derfor si at de økonomiske og administrative kostnadene for private aktører vil reduseres.

Offentlige myndigheter må påregne økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med oppdatering og endring av gjeldende regelverk. Disse konsekvensene er imidlertid ikke vurdert å være betydelige.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Direktivet vurderes til å være EØS-relevant og akseptabelt, og anbefales inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVIII uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Direktivet ble vedtatt 16. april 2014. Frist for implementering i EU er 12. juni 2016.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) har fulgt arbeidet med nytt direktiv via Telecommunications Conformity Assessment and Market Surveillance Committee (TCAM) og ekspertgruppe for telekommunikasjonsutstyr (Expert Group on Telecommunications Equipment).

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
17.10.2012
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
16.04.2014
Gjennomføringsfrist i EU
12.06.2016
Anvendelsesdato i EU
13.06.2016
Hjemmel eller endrer
Annen informasjon
EFTA/EØS-flagg

EØS

EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.01.2015
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Liechtenstein (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.01.2017
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.01.2017
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
15.04.2016
Anvendes fra i Norge
13.06.2016