Regelverk mot geografisk blokkering ved e-handel

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/302 av 28. februar 2018 om hindring av uberettiget geografisk blokkering og andre former for forskjellsbehandling basert på bo- eller virksomhetssted eller nasjonalitet i det indre marked og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004

Regulation (EU) 2018/302 pf 28 February 2018 of the European Parliament and of the Council on addressing unjustified geo-blocking and other forms of discrimination based on customers' nationality, place of residence or place of establishment within the internal market and amending Regulations (EC) No 2006/2004 and (EU) 2017/2394 and Directive 2009/22/EC

Siste nytt

Veilendingsdokument (Q&A) lagt fram av Kommisjonen 20.9.2018

Regelverket for fjerning av uberettiget geografisk blokkering ved e-handel basert på nasjonalitet eller bosted skal anvendes i EU-landene fra 3. desember 2018. For å sikre korrekt anvendelse av regelverket har Europakommisjonen utarbeidet en veiledning i form av spørsmål og svar. Forbudet mot geo-blokkering omfatter ikke varer beskyttet av opphavsretten, som e-bøker, spill, musikk og programvare. Dette unntaket vil imidlertid bli vurdert på nytt om to år.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.9.2016)

Sammendrag av innhold
Både Europakommisjonens strategi for det indre marked for varer og tjenster og strategien for et digitalt indre marked har varslet at det vil bli fremmet tiltak for å bekjempe geo-blokkering og diskriminering i det indre marked.

Europakommisjonen fremmet 25. mai tre forslag for å gjøre grenseoverskridende handel lettere. Det foreslås: 1) forordning mot geo-blokkering og diskriminering av tjenestemottagere, 2) forordning om grensekryssende forsendelse av pakker og 3) endring av forordningen om forbrukervernsamarbeid.

Formålet med forordningen er å legge bedre til rette for varebytte og fri bevegelighet av tjenester i det indre marked. Tiltakene er i hovedsak og forby bestemte former for diskriminering av kunder. Videre foreslås det å innføre systemer for håndheving av forbudene mot diskrimineringa samt å yte bistand til forbrukere.

Hva som reguleres

Forslaget til forordning regulerer tre bestemte situasjoner (se artikkel 1 nr. 2):
1. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i en annen stat enn den kunden har sin bolig eller er etablert.
2. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i den samme staten som kunden har sin bolig eller er etablert, men kunden er statsborger fra en annen EØS-stat.
3. Når en næringsdrivende selger varer eller yter tjenester, eller forsøker å gjøre det, i en stat hvor kunden oppholder seg midlertidig uten å ha sin bolig der eller være etablert der.

Forordningens virkeområde er avgrenset på samme måte som tjenestedirektivet (artikkel 1 nr. 3). Flere tjenester er dermed unntatt fra forordningens virkeområde. Dette gjelder for eksempel pengespill, audiovisuelle tjenester, helsetjenester og vikartjenester.

Forslaget omfatter både levering til forbrukere og næringsdrivende, forutsatt at den næringsdrivende ikke kjøper varen eller tjenesten for videresalg (se definisjonen av "kunde" i artikkel 2 bokstav c).

Reglene omfatter i tillegg til næringsdrivende som er etablert i EØS-stater, også virksomheter i tredjeland som leverer varer eller tjenester til EØS-stater (se definisjonen i artikkel 1 bokstav h).

Forbudene mot diskriminering

Bestemmelsene om geo-blokkering på nettet begrenser seg i hovedsak til to regler (Artikkel 3). Næringsdrivende forbys, for det første, å blokkere eller begrense kunders tilgang til deres nettsider basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende forbys, for det annet, å videresende kunder til deler av nettsiden sin som er særskilt rettet mot kunder med bestemt nasjonalitet eller geografisk tilhørighet, uten at kunden samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å gå tilbake til den delen av nettsiden kunden ble videresendt fra, skal det være mulig. Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten forbyr den næringsdrivende å gi nettbrukere tilgang til nettsiden sin, har den næringsdrivende anledning til å hindre slik tilgang.

Næringsdrivende forbys å anvende forskjellige alminnelige forretningsvilkår på bakgrunn av kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet ved salg av varer og tjenester i følgende tilfeller (artikkel 4):
1. Når den næringsdrivende selger varer og varen ikke skal leveres over landegrensene av selger eller selgers representant. Det vil være tilfelle når kunder fra andre land selv henter varene eller får dem levert til en adresse i samme stat som selger har sitt tilholdssted.
2. Når den næringsdrivende leverer "ytelser som leveres elektronisk" og disse tjenestene ikke i hovedsak går ut på å gi tilgang til materiale beskyttet av opphavsrett. "Ytelser som leveres elektronisk" er definert som ytelser som: "leveres via internettet eller et elektronisk net, og hvis egenart gør leveringen deraf hovedsagelig automatiseret, og som kun involverer minimal menneskelig indgriben og ikke har nogen levedygtighed uden informationsteknologi".
3. Når den næringsdrivende yter tjenester som leveres i tjenesteyters lokaler eller et annet fysisk sted hvor den næringsdrivende opererer, og dette skjer i en annen stat enn der tjenestemottageren er statsborger, har sin bolig eller er etablert. Dette vil for eksempel være reiselivstjenester og kulturarrangementer. Det sentrale er at tjenesten leveres på et bestemt sted som tjenestemottager reiser til.

Situasjoner hvor en kunde kjøper en vare på nett i en annen EØS-stat for levering i sin egen EØS-stat, omfattes ikke av diskrimineringsforbudet i forslaget.

Det er foreslått flere unntak fra forbudet mot å benytte forskjellige alminnelige forretningsvilkår (Artikkel 4 nr. 2 og nr. 3):
• Hvor EØS-retten eller nasjonal rett i samsvar med EØS-retten forbyr den næringsdrivende å selge varer eller tjenester til bestemte kunder eller til bestemte områder.
• Diskrimineringsforbudene omfatter ikke de minste virksomhetene. Dette er definert ved henvisning til EUs MVA regler som fritar noen virksomheter for MVA.
• Hvor nasjonal rett i samsvar med EØS-retten krever at selgere av bøker tar forskjellig priser avhengig av hvor kunden holder til.

Det siste diskrimineringsforbudet gjelder kortbaserte betalingsløsninger (artikkel 5). Næringsdrivende som tilbyr kundene å benytte bestemte kortbaserte betalingsløsninger pålegges å la alle kunder benytte denne betalingsløsningen. Det kan som hovedregel ikke gjøres forskjell basert på kundens nasjonalitet eller geografiske tilhørighet. Næringsdrivende beholder frihet til å velge hva slags betalingsløsninger de ønsker å tilby, men dersom de for eksempel tilbyr betaling med visa kort kan de ikke begrense dette tilbudet til å gjelde visa kort fra bestemte stater.

Avtaler som forbyr passivt salg er ugyldige

Avtaler som forbyr passivt salg og dermed kommer i strid med bestemmelser i forslaget til forordning foreslås det at skal være ugyldige (artikkel 6).

Håndheving og bistand til forbrukere

Forslaget inneholder en plikt for EØS-statene til å utpeke organer som kan håndheve forordningens bestemmelser (artikkel 7). Disse organene må gis effektive virkemidler og det skal innføres gebyrer for overtredelse av diskrimineringsforbudene. Håndhevingsorganene skal håndtere saker både fra forbrukere og næringsdrivende kunder.

Forslaget innebærer også at det skal utpekes organer som kan bistå forbrukere i tvist med næringsdrivende om bestemmelsene i forordningen (Artikkel 8). Det skal utarbeides standard klageskjema som forbrukere kan benytte til å fremme saker for håndhevingsorganet.

Evaluering av forordningen

Forordningen skal etter forslaget evalueres etter 5 år (artikkel 9).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget til forordning vil kreve endring i norsk lovgivning. Det vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Formålet vil få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige ettersom det legger opp til å innføre tvisteløsningsmekanismer og bistand til forbrukere. Hvor store disse konsekvensen blir, avhenger blant annet om man kan basere seg på eksisterende organer og ordninger.

Forbudet vil få virkninger for næringslivet. De næringsdrivende som reguleres av forslaget, underlegges diskrimineringsforbudene i forslaget. For tjenesteytende virksomheter tilsvarer bestemmelsene i forlaget til forordning i noen grad gjeldende forbud i tjenesteloven § 19 annet ledd.

Næringsdrivende så vel som forbrukere vil kunne få bedre tilgang til varer og tjenester fra tilbydere i det indre marked. Dette bidrar til å øke konkurransen og vil kunne bidra til bedre utvalg og lavere priser for kundene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for det indre marked, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Forslaget har foreløpig ikke vært på høring. Endelig vurdering av om forslaget er EØS-relevant og akseptabelt bør avvente høringsuttalelsene. En foreløpig vurdering tilsier imidlertid at det vil være EØS-relevant og i hovedsak akseptabelt.

Vurdering
Forslaget til forordning artikkel 4 nummer 2 viser til direktiv 2006/112/EC som regulerer merverdiavgift. Dette kan gi behov for tilpasningstekst. Det samme gjelder muligens artikkel 1 nummer 5 som viser til forordninger om lovvalg og jurisdiksjon som Norge ikke er bundet av. Dette må vurderes nærmere.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.